En ny forskningsrapport fra NOVA viser at barnevernsansatte trenger mer kompetanse og kunnskap om hvordan hensynet til sikkerhet kan bedres i plasseringssaker.
Barnevernsansatte er usikre på hvordan de skal jobbe med barns sikkerhet, viser en ny studie fra OsloMet. Rapporten «På utrygg grunn. Barnevernstjenestens arbeid med sikkerhet ved plassering» (fagarkivet-hioa.net) er skrevet av Ingvil Thallaug Øverli, fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA (oslomet.no), på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet.
I prosjektet har Øverli forsket på sikkerhetsarbeidet som gjøres i plasseringssaker der det foreligger bekymring om barnets sikkerhet. Hun fant at det for mange er en krevende balansegang å skulle vurdere hvilke tiltak som vil gi et tilstrekkelig sikkerhetsnivå rundt et barn – og samtidig ivareta barnets behov for frihet og omsorg.
I arbeidet med studien har Øverli gjennomført telefonintervjuer med 19 barnevernstjenester spredt over hele landet og med nøkkelpersoner i politiet. Hun har også deltatt på en workshop hos Kripos.
Trenger bedre veiledningsmateriell
Øverli har også undersøkt barnevernets veiledningsmateriell for arbeid med sikkerhet i plasseringssaker, og hun beskriver dette arbeidet som oppstykket, uoversiktlig og tidvis vagt. Hun mener at et godt veiledningsmateriell med tydelig begrepsbruk og enhetlig beskrivelse av roller og ansvar er avgjørende for å styrke barnevernets kompetanse.
Studien viser at det arbeides ulikt på visse områder når det gjelder sikkerhetsarbeid, dette oppdaget Øverli som et gjennomgående trekk i samtalene med barnevernsansatte. Flere forteller om saker som har gjort dem klar over at det har vært sikkerhetshull i deres egne rutiner, og at de har manglet kompetanse og erfaring i å vurdere risiko.
Hun fant også at de ansattes bruk av ulike begrep knyttet til sikkerhetsarbeid, som blant annet risikovurdering, trusselvurdering, skjult adresse, sperret adresse og sikkerhetsplan, varierer i stor grad. Denne forvirringen kan gjøre krevende saker i barnevernet enda vanskeligere.
Ulike holdninger til politisamarbeid
– Den manglende kunnskapen gjør at barnevernstjenesten ofte tar kontakt med politiet for å få hjelp til å vurdere sikkerhetstiltak i utfordrende saker. Det til tross for at det egentlig ikke er politiets mandat å vurdere tiltak som barnevernet skal igangsette, sier Øverli i et intervju med fagbladet Fontene (fontene.no).
Barnevernsansatte har vært utrygge på hva som er den beste fremgangsmåten, hvilke konkrete rutiner som bør følges og hvilke hensyn som er viktige å ivareta i oppfølgingen av sikkerhetstiltak rundt barn, viser forskningen. For mange ansatte har det derfor hjulpet å kontakte trusselansvarlig i politiet i behandlingen av krevende saker.
I forslag til ny barnevernslov foreslås en meldeplikt til politiet når barnevernstjenesten plasserer et barn på sperret adresse. Forskeren fant at barnevernsansatte har ulike erfaringer og innstillinger til å involvere politiet i eget arbeid. I noen sammenhenger er barnevernet avhengig av politiets kompetanse om sikkerhetsarbeid, men denne avhengigheten kan også skape en relasjon der barnevernets arbeid kommer i skyggen av politiets fremgangsmåte og vurderinger.
Krevende å gjennomføre samvær
Ifølge forskningsrapporten har barnevernstjenesten sjelden plasseringssaker der trusselnivået mot et barn er så høyt at det vurderes vedtak som skjult eller sperret adresse. Når et slikt tiltak likevel vurderes, medfører dette problemstillinger knyttet til hva som er barnets beste. Mange ansatte opplever det som problematisk å påføre barn i en sårbar situasjon et inngripende og belastende sikkerhetsregime.
For barn med skjermet adresse, opplever barnevernsansatte det som særlig krevende å sørge for samvær med barnets biologiske foreldre fordi det krever et omfattende sikkerhetsopplegg å hindre at adressen kan oppspores.
– De barnevernsansatte strekker seg langt for å gjøre samværene så gode som mulig, men de strenge sikkerhetstiltakene skaper store utfordringer, sier forsker Øverli til Fontene (fontene.no).
Referanse:
Øverli, I. T. (2020). På utrygg grunn – Barnevernstjenestens arbeid ved plassering. NOVA-rapport 10/20 (fagarkivet-hioa.no)