Kronikk: Ungdommer deler sitt intime liv i sosiale medier. Der kan det også skje seksuelle overgrep.
Av: Willy Pedersen, (professor, Universitetet i Oslo og NOVA), Kari Stefansen (forsker, NOVA/OsloMet), Anders Bakken (forsker NOVA/OsloMet) og Tilmann von Soest (professor, Universitetet i Oslo og NOVA)
Undommers liv leves i økende grad på digitale plattformer. Mye handler om sosialt samvær, og bilder og videoer knyttet til klær, kropp og fester er viktige.
En god del unge opplever også seksuelle overgrep. Jenter er mer utsatt enn gutter, og gutter er oftere utøvere.
Hva skjer de unges seksualitet trekkes med inn i deres digitale liv? Hvem blir ofre? Det har vært for lite kunnskap om dette. Nå publiserer vi (springer.com) en ny studie basert på et stort og representativt utvalg ungdommer.
Og vi avdekker et helt nytt landskap av seksuelle overgrep.
Vanlig at unge «sexter»
Én dimensjon ved «digitaliseringen» av seksualiteten innebærer å sende hverandre bilder, videoer og meldinger med seksuelt innhold, det man kaller «sexting».
I tidlige tenår handler noe om fleip og barnslig erting, men en del grenser mot seksualisert mobbing. For eldre ungdommer vil «sextingen» ofte være del av flørt og kjæresteforhold.
Tidligere studier kan tyde på at 30-40 prosent av norske tenåringer har mottatt meldinger med seksuelt innhold fra andre (duo.uio.no). Mellom 7 og 20 prosent har delt nakenbilder av seg selv (medietilsynet.no). Det siste er vanligst mot slutten av tenårene.
Men hva som egentlig kvalifiserer som seksualisert innhold, enten det er et bilde, en video eller bare tekst, er diffust. Mange prøver ut og leker med grenser og erotikk i denne alderen. Det er ikke tvil om at det kan oppleves som både spennende og fint.
Å utforske følelser og seksualitet digitalt kan være enklere enn å gjøre det ansikt til ansikt i fysiske møter.
Digitale overgrep
Problemet er at uønsket sex og seksuelle overgrep følger med inn i de digitale rommene. Da kan vi snakke om bildebaserte, eller digitale, seksuelle overgrep.
Noen kan bli presset eller lurt til seksualisert samhandling på nett eller mobil. Vi kjenner en rekke slike saker fra rettsapparatet. Overgriperen er gjerne en nokså ung mann. Ofrene er barn og yngre ungdommer, og de har trodd at de kommuniserte med en jevnaldrende.
Uønsket sex og seksuelle overgrep følger med inn i de digitale rommene
Deling av seksualisert materiale uten samtykke fra den eller de som er avbildet, er vanligere. Det kan skje fordi man vil straffe eller henge ut en tidligere partner. Man kan bruke bildene til å presse noen til å ta del i sex eller for penger. Men ofte skjer delingen mer spontant. Man sender videre noe man tilfeldigvis var vitne til, deler det for gøy eller fordi det er vanlig i omgangskretsen. Kanskje gir det status?
I vår studie belyser vi overgrep av denne typen. Hvor mange har opplevd at noen uten deres samtykke har delt seksualiserte bilder og videoer hvor de selv er avbildet? Ser vi det samme kjønnede mønsteret her som for «vanlige» fysiske seksuelle overgrep?
Studien viser:
- 3 prosent av ungdommene hadde opplevd bildebaserte seksuelle overgrep siste år
- 4 prosent hadde opplevd fysiske seksuelle overgrep
- 2 prosent hadde opplevd begge deler
- Flere jenter enn gutter hadde opplevd fysiske seksuelle overgrep
Overraskende nok var det ikke forskjeller etter kjønn blant dem som kun hadde vært utsatt for bildebaserte seksuelle overgrep.
Ofrene for fysiske seksuelle overgrep hadde mange velkjente risikofaktorer knyttet til for eksempel festing, bruk av rusmidler og lav alder ved første samleie.
Den gruppen som hadde opplevd begge typer overgrep, var særlig sårbare. Men de som kun hadde opplevd bildebasert misbruk, var derimot ikke spesielt sårbare. De kom dessuten oftere enn andre fra høyere sosiale klasser, noe som er uvanlig for ofre for vold og overgrep.
Et annet kjennetegn var mye aktivitet på mobil, nett og sosiale medier.
Nytt landskap av seksuelle overgrep
Vi vet at noen sosiale kontekster kan øke risikoen for seksuelle overgrep.
Det kan for eksempel være på fester med mye rusmidler, feriesteder i utlandet med høy partyfaktor, og i deler av det kommersielle nattelivet. Studien vår viser at de digitale arenaene nå bør inn på denne listen.
Så å si alle unge har en mobiltelefon. De bærer den med seg over alt, nærmest som en forlengelse av kroppen. Mobilene har kamera med høy kvalitet, og det kan brukes til å ta bilder og video. Ofte uten at de som avbildes, er klar over det.
Intimt materiale kan i løpet av noen sekunder formidles til svært mange mottakere, gjennom en rekke ulike plattformer. Når det skjer uten samtykke, er det ingen tvil om at det må forstås som et seksuelt overgrep.
Bakteppet er altså at barn og ungdom i økende grad deler bilder og videoer av kropp og intime sider av livet med andre. Dette påvirker seksualiteten deres.
Normene for seksuell samhandling kan bevege seg. Det kan også ideer om hva som er «normalt», og hva man kan forvente at en kjæreste og partner bør være med på – for eksempel at intime bilder og videoer skal deles. Det kan også bli uklare grenser til uønsket sex og til seksuelle overgrep.
Feltet krever mer oppmerksomhet
Vi ble overrasket da vi så at digitale overgrep nå er nesten like vanlige som de fysiske overgrepene, som lenge har bekymret oss. Det var også uventet at gutter er nesten like utsatt som jenter. Hva er konsekvensene av slike overgrep?
I den populære TV-serien Delete me (aftenposten.no) opplever en jente at en video med intimt innhold kommer på avveie, og det skal raskt prege livet hennes. Ville det vært like ille for en gutt?
Mye forskning viser at en seksuelt aktiv jente fortsatt kan få stempel som «hore», mens vi ikke finner noe tilsvarende nedlatende begrep for gutter. Parallellen «fuckboy» er, om ikke positiv, så i hvert fall ikke bare negativ.
Samtidig vet vi at gutter kan ha vanskelig for å åpne opp om offererfaringe (aftenposten.no), og de kan omskrive dem til noe annet og mer positivt. Et viktig funn i studien vår var dessuten at noen av de mest sårbare ungdommene nå ser ut til å rammes av begge typer overgrep.
Det er mye vi ennå ikke vet om digitale overgrep blant unge. Vi trenger mer kunnskap, og i flere nye studier ved forskningsinstituttet NOVA ved OsloMet (oslomet.no) kommer vi til å belyse temaet fremover.
Kronikken ble først publisert i Viten-spalten til Aftenposten, 28.10.2021 (aftenposten.no)