På få år har vi endret oppfatningen vår om straff betydelig. En fersk rapport viser at det er stadig færre som ønsker strengere straffer.
Stadig færre mener det er behov for strengere straffer i rettssystemet, ifølge en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. I denne kommer det frem at folks straffevillighet er på et historisk lavt nivå, både i norsk og nordisk sammenheng.
– Meg bekjent er det første gang en undersøkelse viser at flertallet mener straffenivået i landet er passende og ikke for mildt, sier Lars Roar Frøyland, forsker og prosjektleder av NOVA-rapporten Rettsoppfatning i Norge: Holdninger til straff og straffegjennomføring i den norske befolkningen.
Det første gang en undersøkelse viser at flertallet mener straffenivået i landet er passende og ikke for mildt.
Lars Roar Frøyland
Fire av ti ønsker strengere straffer
Den forrige store undersøkelsen om rettsoppfatning i Norge ble gjennomført i 2010. Da mente over seks av ti at straffenivået i Norge var for mildt, og at de ønsket strengere straffer. Tilsvarende tall er funnet i Danmark, Sverige og en rekke andre europeiske land.
– Nå er denne andelen sunket til rundt fire av ti, noe som må anses som en stor endring på disse 12 årene, understreker Frøyland og innrømmer at fallet er overraskende.
Særlig sett i lys av at andre tidligere studier har funnet at folk rundt omkring i verden mener at det generelle straffenivået i landet de bor i er for mildt, og at fengselsstraffer burde vært lengre – og det helt uavhengig av hvordan utviklingen i det faktiske straffenivået i landet har vært den siste tiden.
– I vår undersøkelse finner vi at mange fortsatt har disse holdningene, særlig for lovbrudd som voldtekt og voldskriminalitet. Her mener et stort flertall vi bør ha strengere straffer, sier han og legger til at det samtidig er tydelig at disse ønskene bunner i en misoppfatning av hvor strenge straffene for slike lovbrudd er i Norge i dag.
For da deltakerne ble bedt om å vurdere straff i konkrete saker om voldtekt og voldskriminalitet, trodde de at sakene ville resultere i langt lavere straffer enn de faktisk ville, mens de selv oppga et straffenivå enten under eller på lik linje med hvordan sakene faktisk straffes.
– Altså er det lite samsvar mellom svarene på generelle spørsmål om straff og vurderingene av straff i konkrete beskrivelser av lovbrudd, sier Frøyland og fortsetter:
– Samtidig viser undersøkelsen vår at det er tydelig at andelen som støtter en skjerping av straffenivået generelt her til lands, er på et historisk lavt nivå.
Referanse
Frøyland, L.R., Smith, P.S., Skilbrei, M.L., Johnsen, B., Lundeberg, I.R, Sivertsson, F. & Stefansen, K. (2022). Rettsoppfatning i den norske befolkningen: Holdninger til straff og straffegjennomføring i den norske befolkningen. NOVA Rapport 9/22 (oda.oslomet.no)
Les hele artikkelen på oslomet.no.
Foto: Berit Roald / NTB