Istanbulkonvensjonen oppfordrer til at æresrelatert vold skal håndteres som en del av en overordnet og samordnet politikk knyttet til vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Hvordan anvendes konvensjonen i politikk og praksis av de landene som har ratifisert den? En ny forskningsantologi undersøker fire nordiske land og tilbyr et nytt analytisk perspektiv for å forstå æresrelatert vold.
Hvordan vi definerer og organiserer innsatsen mot æresrelatert vold har viktige konsekvenser for lovgivning, offentlig politikk og støttetiltak for ofrene. I den nye antologien, Beyond Honour, sammenligner forskere politikk og praksis i Danmark, Finland, Norge og Sverige, samtidig som de undersøker hvordan æresrelatert vold har blitt definert og debattert i regionen.
Med utgangspunkt i tidligere og pågående forskning samler antologien vitenskapelige essay av fire nordiske forskere: Anja Bredal (NOVA, OsloMet, Norge), Rúna í Baianstovu (Örebro universitet, Sverige), Satu Lidman (uavhengig forsker, Åbo universitet, Finland) og Anika Liversage (Det nationale forsknings- og analysecenter for velfærd, VIVE, Danmark).
Tilnærminger og utfordringer
Analysene viser at de fire landene har implementert konvensjonen på ulike måter. Samtlige land anerkjenner æresrelatert vold som et alvorlig samfunnsproblem, men det finnes forskjeller i hvor tett det er integrert i den bredere politikken mot vold i nære relasjoner og vold mot kvinner.
Samtidig er bildet mer komplekst enn en enkel todeling antyder. Selv der politikken fremstår som integrert, kan æresrelatert vold i praksis reguleres, organiseres eller oppfattes som en egen kategori.
Forskerne undersøker også den offentlige debatten, der æresrelatert vold ofte har blitt fremstilt som noe grunnleggende annerledes enn «vanlig» vold i hjemmet. De påpeker at spesielt målrettede politiske tiltak har bidratt til å øke bevisstheten og styrke den profesjonelle kunnskapen.
Samtidig, mener forfatterne, kan det skape nye utfordringer å behandle æresrelatert vold som noe som i bunn og grunn skiller seg fra andre former for vold i hjemmet. Slike todelte skiller kan skjule hvordan volden formes av flere samvirkende faktorer og individuelle omstendigheter.
– Når ulike former for vold, og vold som forbindes med ulike grupper, håndteres gjennom separate politiske rammeverk og støttesystemer, risikerer enkelte ofre å havne mellom stolene eller bli nektet tilgang til egnede tjenester, sier Anja Bredal, forsker ved OsloMet og redaktør for antologien.
Et nytt analytisk perspektiv
Et av antologiens viktigste bidrag er et nytt analytisk perspektiv for å forstå denne kompleksiteten.
– I stedet for å behandle æresrelatert vold som en fast kategori med et forhåndsbestemt sett egenskaper, foreslår vi at volden analyseres som en kombinasjon av flere dimensjoner, der faktorer som motiv, planlegging, familiens involvering, kulturelle normer og individuelle omstendigheter vurderes separat i hvert enkelt tilfelle, sier Bredal.
Ifølge forskerne gir denne tilnærmingen et mer presist grunnlag for forskning, politikkutforming og støttetiltak, samtidig som den tar hensyn til både likhetene og mangfoldet i ofrenes opplevelser.
Fremskritt i praksis
Antologien understreker også at det er gjort viktige fremskritt i praksis. I de nordiske landene har fagpersoner og støtteinstanser som arbeider direkte med ofrene, utviklet stadig mer nyanserte måter å forstå og håndtere volden på. Forfatterne hevder at disse erfaringene utgjør et viktig grunnlag for fremtidig politikkutvikling.
Antologien er utarbeidet på oppdrag fra Nationella sekretariatet för genusforskning ved Göteborgs universitet (gu.se), og retter seg mot forskere, beslutningstakere og fagpersoner som arbeider med å forebygge og håndtere vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
Fakta
- Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i hjemmet, oftest kalt Istanbulkonvensjonen, er en internasjonal konvensjon innenfor Europarådet, med formål å bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Konvensjonen ble opprettet 11. mai 2011 i Istanbul, Tyrkia, og kan ratifiseres av Europarådets medlemsstater samt EU.
- Forskerne i antologien tar utgangspunkt i Istanbulkonvensjonen og undersøker hvordan de fire landene har gjennomført konvensjonens krav om samstemte og helhetlige strategier for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
- Hver forsker er ansvarlig for analysene og konklusjonene som presenteres i sitt eget kapittel.
- Publikasjonen er utarbeidet innenfor Nationella sekretariatet för genusforsknings fokusområde «Ett jämställt Norden» («Et likestilt Norden»).
Referanse
Antologien kan lastes ned gratis:
Anja Bredal, Rúna í Baianstovu, Satu Lidman & Anika Liversage (2026). Beyond Honour. Tackling diversity of domestic violence in the Nordic countries (PDF) (gu.se)