Ungdom og sosial kontroll i en migrasjonskontekst (vid.brage.unit.no) (pdf)
Sara Charlotte Kristiansen Fladvad, VID vitenskapelige høgskole, Stavanger, 2019
Denne studien utforsker ungdommers opplevelse av sosial kontroll i en migrasjonskontekst
med følgende problemstilling: Hvordan opplever ungdom sosial kontroll i en migrasjonskontekst?
Materialet består av kvalitative intervjuer med 14 ungdommer i Oslo med
migrasjonserfaring. Studien viser hvordan migrasjonsprosesser, herunder blant annet
motivasjoner, årsaker og sosial støtte ser ut til å påvirke hvordan ungdommene opplever
sosial kontroll utøvd av både foreldre og andre. Samtidig fremstår kontroll som skal fremme,
forebygge eller sanksjonere adferd å inngå i et samspill med faktorer knyttet til
migrasjonsprosessen samt til familieliv og oppdragelse i en migrasjonskontekst.
Opplevelse av tilhørighet, deltagelse, inkludering og ekskludering og konformitetspress fra arenaer
preget av både opprinnelsesland og Norge ser dessuten ut til å kunne både fremme og
hemme negativ eller begrensende sosial kontroll. Fra en annen synsvinkel fremstår
opplevelsen og utøvelsen av sosial kontroll å være nært knyttet til konteksten den foregår i.
Studien beskriver sosial kontroll i en migrasjonskontekst som et komplekst fenomen hvor
det er viktig å rette blikket mot forhold ved individer, familier, migrantmiljøer,
transnasjonale miljøer og ved det norske majoritetssamfunnet.
Påtalemyndighetenes straffeforfølgingsplikter i familievoldssaker – med særlig fokus på positive plikter etter Den europeiske menneskerettsdomstolens praksis
Kristin Kvam, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, 2018
Oppgaven søker å gi en redegjørelse for påtalemyndighetens forpliktelser under etterforskning av familievoldssaker. Straffeprosessloven, som regulerer påtalemyndighetens forpliktelser under etterforskning, er preget av skjønnsmessige vurderinger og konstaterer derfor få konkrete plikter.
Som en konsekvens av den norske straffeprosesslovens utforming følger de fleste faktiske forpliktelsene av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og interne retningslinjer og rundskriv fra Riksadvokaten.
Oppgavens fokus har vært å statuere hvilke forpliktelser som faktisk foreligger under etterforskning av familievoldssaker, og så langt det går undersøke om norsk praksis er i samsvar med de rettslige regler og interne retningslinjer som foreligger.
Vilje og motvilje: Fortellinger bak ikke-anmeldte voldtekter
Maria Hansen, Institutt for kriminologi og retssosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2018
Denne oppgaven er en narrativ analyse av fortellingene til elleve kvinner som har blitt voldtatt, men som ikke har anmeldt voldtekten.
Voldtekt kan forstås som en handling der offerets vilje overvinnes på en særlig seksuell måte. Hun frarøves muligheten til å handle, og nektes å være aktiv og anerkjent som en fullverdig deltaker i den seksuelle interaksjonen. Hun har ingen kontroll og hun har ingen reelle valg.
Selv om kvinnene, mer eller mindre, begrepsfester sine erfaringer som voldtekt, anmeldte de aldri denne. En måte å forstå dette valget på er at ved å ikke anmelde, eller fortelle om, voldtekten kunne kvinnene gjenskape en følelse av å ha kontroll etter å ha vært i en situasjon der denne følelsen har vært nektet dem.
Å ikke anmelde voldtekt har ofte blitt fremstilt og forstått som et uttrykk for undertrykkelse, analysene i denne oppgaven viser at å ikke anmelde kan forstås som en form for motmakt.
Barns erfaringer med Statens barnehus
– en kvalitativ studie.
Jørn Thomas Martinsen, Nord Universitet
Forskningsspørsmålet i oppgaven er: Hvordan beskriver barn sine erfaringer med
Statens barnehus? Studien er gjennomført med kvalitativ tilnærming der datainnsamlingen ble gjennomført med fire kvalitative intervjuer av barn, fra tre ulike barnehus i Norge.
Studien viser mangler i informasjon til barn i forkant av tilrettelagt avhør. Det viser seg at
dette bidro til at informantene følte seg nervøs og gruet seg til avhør på Statens barnehus. Det var videre mangler på informasjon til barn om hvem som følger avhøret fra bisitterrommet og
at dette ble en belastning for flere av informantene. Videre har barna ulike erfaringer på hvilken hjelp og oppfølging de fikk på barnehuset. Erfaringene varierer fra å få tilbud om oppfølging rett etter avhør, til å ikke møte noen terapeut etter avhør.
Det senmoderne offeret. En empirisk studie av ofre for stalking i lys av det senmoderne samfunnet
Ingrid Forbregd, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Oppgaven søker å gi en bedre forståelse av hvordan det oppleves å være et offer i en senmoderne kontekst. Det har blitt gjennomført kvalitative intervjuer med personer som har blitt utsatt for stalking. Gjennom disse intervjuene har det blitt sett nærmere på hvordan stalkingutsatte forstår relasjonen mellom seg selv og stalkeren, og hvilken hjelp og annerkjennelse de ønsker å få fra samfunnet rundt dem.
«Fra plagsomt til forbudt» Myndighetene definerer lovbruddet stalking
Merethe Clausen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Temaet for oppgaven er stalking, det vil si en persons vedvarende forfølelse av en annen, sett i et myndighetsperspektiv. I oppgaven diskuteres det hvordan stalking defineres av henholdsvis lovgiver og lovanvender(politiet), og dette sees i lys av kriminiologisk tenkning om risiko. Oppgaven er ikke levert.
Straffeideologi i endring? En studie av vår tids straffeideologi, slik den kommer til uttrykk i kriminalpolitisk utvikling på voldtektsfeltet
Julie Terjesen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Via lovforarbeider blir den kriminalpolitiske utviklingen på voldtektsfeltet analysert for å undersøke hvordan straffeideologi kommer til uttrykk. Finner vi en utvikling mot en hardere kriminalpolitikk, slik det har blitt hevdet om andre vestlige land? Hvilke særpreg medfører den nordiske konteksten og seksuallovbrudd som felt?
Krisesentrenes møte med mangfoldig voldsproblematikk – de ansattes erfaringer
Ina Storkjørren, Sosiologi, Universitetet i Oslo
Oppgaven handler om hvordan krisesenteransatte forstår og erfarer vold mot etniske minoritetskvinner som brukere på krisesentre. Oppgaven belyser utfordringer knyttet til deres arbeid i en flerkulturell kontekst. Leveres høsten 2016.
Barnevernansattes møte med vold- og overgrepsutsatte barn mellom 0-3 år
Ronja Vatnehol Flem, Master i kliniske hjelperelasjoner, Høgskolen i Molde
Dette er en kvalitativ studie av hvordan ansatte i kommunale barneverntjenester har erfart at barn mellom 0-3 år som har opplevd vold og/eller overgrep har blitt ivaretatt etter at de kom i kontakt med barneverntjenesten. Funnene viser at å avdekke vold og overgrep når barnet er under tre år, er særlig vanskelig da informantene erfarer det som utfordrende å forstå barna på grunn av deres mangel på verbalt språk, samtidig som at symptom og tegn som peker direkte på vold og overgrep er få og svake. Informantene opplever også ofte et press med mange saker og for lite tid til å håndtere dem på en tilfredsstillende måte.
Barnevernets rutiner ved oppstart av saker med mistanke om vold (pdf)
Runhild Kjelsrud Gaare, Master i barnevern, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Tema for denne oppgaven er barnevernets fremgangsmåte i oppstart av saker der det er bekymring for vold i familien. Hensikten med studien har vært å se på sammenhengen mellom barnevernets fremgangsmåter slik det fremstår i det praktiske arbeidet, og hva det legges vekt på i de akutte beslutningene. Problemstilling i studien har vært: “Hvilken betydning har fremgangsmåten i oppstart av voldssaker for akutte beslutninger i barnevernet?”
Studien har en kvalitativ tilnærming der seks ansatte i ulike kommunale barneverntjenester er intervjuet. Studien viser at barnets stemme er sentral i oppstartsfasen, og at det legges betydelig vekt på barnets uttalte forklaring i de akutte vurderingene.
Å bli bekymret – en kvalitativ studie av hvordan helsesøstre, førskolelærere og lærere forholder seg når de blir bekymret for barn
Kristin Holstad, Mastergrd i kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper, Høgskolen i Molde
Masteroppgaven er en kvalitativ studie av hvordan helsesøstre, førskolelærere og lærere forholder seg når de blir bekymret for om barn lever i vanskelige livssituasjoner. Dette er fagpersoner som har en viktig rolle når det gjelder forebygging og intervensjon. De møter barn tidlig i livet og følger dem opp over tid. Dette gir dem en unik mulighet til å oppdage om barn lever i vanskelige livssituasjoner. Målsetningen med studien er et ønske om økt kunnskap om hvordan disse fagpersonene forholder seg når de blir bekymret.
«Hvordan kunne du?» Mentaliseringsevnens betydning for menns utøvelse av vold mot kvinner
Hilde Bateman, Masterprogrammet Psykososialt arbeid med selvmord, rus, vold og traumer, Universitetet i Oslo
Studien er en litteraturstudie hvor hovedformålet var å undersøke hva forskningslitteraturen sier om det empiriske grunnlaget for å benytte teori om mentaliseringsevne i forståelsen av og arbeidet med menn som utøver vold mot kvinnelig partner. Et annet viktig mål for studien var å drøfte hvilken betydning en mentaliseringsbasert forståelse kan få for de behandlingstiltak og psykososiale intervensjoner som tilbys voldsutøver.