Et sammendrag av: Torhild Holthe, Liv Halvorsrud, Erik Thorstensen, Dag Karterud, Debbie Laliberte Rudman, Anne Lund: Community Health Care Workers’ Experiences on Enacting Policy on Technology with Citizens with Mild Cognitive Impairment and Dementia. Publisert online 2. Juni 2020 i DOVEpress Journal of Multidisciplinary Healthcare 2020:13
Velferdsteknologi fremmes som et mulig tiltak for at eldre borgere med mild kognitiv svikt (MCI) og demens (D) kan bo lenger i eget hjem. Målet med denne studien var å utforske ansatte i hjemmetjenestens erfaringer med velferdsteknologi til hjemmeboende personer med MCI/D. For å skape kunnskap om dette, ble ansatte i hjemmetjenesten i fire kommuner invitert til å delta i et fokusgruppeintervju.
Tjuefire ansatte (11 sykepleiere, 4 fysioterapeuter, 2 ergoterapeuter, 2 hjemmetrenere, 4 hjemmehjelpere og 1 omsorgsarbeider) deltok i en av fem fokusgrupper. Til sammen fem forskere fra Storbyuniversitetet OsloMet var moderatorer av fokusgruppene. To forskere samarbeidet om å lede hver fokusgruppediskusjon. De benyttet den samme intervjuguiden og det ble gjort lydopptak av intervjuene som ble transkribert. En kvalitativ tematisk analyse ble gjennomført i tråd med Braun & Clarke. Resultatene viser to hovedtema med tre undertema hver: 1) Potensialer med velferdsteknologi nå og i framtida; i) teknologi som er hyppig brukt, ii) kost-effektivitet og iii) «å være der» for sosial kontakt. 2) Barrierer mot implementering av velferdsteknologi; i) usystematisk tilnærming og uklare ansvarsforhold, ii) kunnskap og opplæring, iii) teknologiens brukervennlighet og brukernes kapasitet.
Studien viste stor grad av kompleksitet mht å gjennomføre myndighetenes politikk om å integrere velferdsteknologi i den kommunale helsetjenesten, og med å introdusere velferdsteknologi til borgere med MCI/D. Ved å benytte Lipsky’s teori om bakkebyråkratene ble det klart at de ansatte var i skvis mellom politiske mål og behovene til borgerne med MCI/D og deres hverdagsliv. Mange av de ansatte opplevde at de hadde for liten kunnskap om velferdsteknologi og liten erfaring med praktisk bruk av velferdsteknologi til borgere med MCI/D, noe som innvirket på deres faglige skjønn. Generelt, hadde hjemmetjenesten ingen rutiner for systematisk gjennomgang av behov for velferdsteknologi hos sine brukere. Dette kan medføre at mottakere av hjemmetjenesten ikke får vurdert sine behov for teknologisk assistanse og bety at borgere med MCI/D kan frarøves muligheter til aktivitet og deltakelse.