Det tredje møtet fant sted på Høgskolen 6. juni 2017.
Her følger noen av innspillene vi fikk fra ProjectSTEP-gruppen på deres tredje møte. Vi har systematisert dem i temaer. Det er viktig å merke seg at dette er en samling enkeltsynspunkter og må ikke tolkes som en felles oppfatning i gruppen. Medlemmer av gruppen har noen ganger motsatte synspunkt. Dette tar vi i prosjektet til etterretning. Innspillene har blitt brukt til diskusjon i prosjektteamet om hvilke avklaringer og valg vi må foreta videre.
I dette tredje møtet i gruppen ble diskusjonsprosessen i prosjektet siden forrige møte omtalt – både internt i konsortiet og dialogprosessen med beboerne på Skøyen Omsorg + -, og det ble forklart at prosjektet midlertidig gikk videre i to parallelle løp (‘strand’ 1 og 2). ‘Strand’ 1 er mer knyttet til utprøving av eksisterende teknologi, mens ‘strand’ 2 har større innovasjonshøyde og dreier seg om utvikling av kunstig intelligens i smarthus-systemer. Før pausen ble ‘strand’ 1 presentert og foreløpige erfaringer ble diskutert. Etter pausen ble planene for ‘strand’ 2 presentert og diskutert.
I den første delen var det fokus på funn og betydningen av disse. I den andre delen var det fokus på metodevalg. Prosjektet har tatt med seg alle innspill i det videre arbeidet. Her vil vi kommentere på noen innspill som vi opplever som spesielt viktige å avklare offentlig.
Om bruk av kinect
Prosjektet ble anbefalt å vurdere alternativer til kinect, spesielt ble vi anbefalt å bruke RoomMate, som har samme funksjoner og vil installeres på Skøyen Omsorg + uansett. Vi har fulgt dette rådet og jobber videre med RoomMate.
Prosjektets forskningsmessige verdi versus samfunnsmessige verdi
Prosjektet ble utfordret på å tydeligere formulere hvordan prosjektet skal ha samfunnsmessig nytte og ikke bare være interessant forskningsmessig. Dette kom opp i forbindelse med at vi presenterte hvordan vi hadde diskutert bruk av kinect i forskning med deltagerne på en av prosjektets dialogkafeer. For å besvare dette kan det være nyttig å skille mellom aktiviteter knyttet til å forstå beboernes holdninger til teknologi (noe som har umiddelbar nytte for mange stakeholdere) og aktiviteter knyttet til å sikre forskningsetikken i prosjektet.
I dialogprosessen med beboerne på Skøyen Omsorg + har vi utforsket med dem fordeler og ulemper ved forskjellige typer teknologiske løsninger i hjemmet. Vi har også bedt dem reflektere omkring hvilke fordeler og ulemper de ser for seg relatert til å delta i et forskningsprosjekt der det sendes silhuettdata til forskere (som kan genereres gjennom f.eks Kinect eller RoomMate fallsensorer) for å utvikle mer intelligente versjoner av smarthussystemer de kan ha i sine hjem. Sistnevnte er viktig informasjon for prosjektet for å legge til rette for at de som inkluderes i studien forstår hva de deltar i (i tillegg blir det informert både skriftlig og muntlig i selve rekrutteringsprosessen), og også for at vi i prosjektet kan tilpasse studien til deres preferanser og mulige bekymringer. Dette er viktig for prosjektets suksess (at vi får beboere som samtykker til å delta) og viktig etisk. Dersom vi ikke får gjort forskningen skikkelig vil den heller ikke ha samfunnsmessig nytte.
Kinect eller RoomMate (som skal installeres på Skøyen Omsorg + uavhengig av prosjektet) kan brukes til falldeteksjon, og det er nettopp dette som for Oslo Kommune er hensikten med å installere RoomMate på Skøyen Omsorg +. Men prosjektet bruker RoomMate til forskning på noe annet enn falldeteksjon. RoomMate (sammen med andre sensorer) brukes for at smarthussystemet kan registrere hendelser knyttet til forskjellig type atferd: det kan være lage mat, vaske seg eller slå på/av TV. RoomMate kan også gi informasjon som muligens kan forutsi fall, men det er lite trolig at dette kan realiseres i prosjektet gitt prosjektets få deltagere og begrensede tidsramme (slik at det sannsynligvis vil være få fall å forske på for oss). RoomMate brukes også til å gi silhuettdata av denne type atferd slik at prosjektets teknologiforskere kan validere hendelser registrert av systemet gjennom direkte observasjon av atferden og ‘lære’ systemet om det virkelig fanger opp matlagingsatferd, vaskeatferd, etc.
Når denne teknologiforskningen gir gode algoritmer for f.eks å detektere matlagingsatferd så kan man koble dette til sensorinformasjon knyttet til f.eks om stekeovnen står på. Dette gjør at systemet f.eks kan varsle beboeren om at stekeovnen står på og det ikke observeres matlagingsaktiviteter (eller det observeres at beboeren har lagt seg). Det er denne type teknologisk løsning som så vil gis en reell vurdering (med stor potensiell samfunnsnytte). Dette kommer imidlertid i senere faser av prosjektet.
Det kan være aktuelt å evaluere hvordan beboerne opplever RoomMate for falldeteksjon, men dette er altså på siden av den teknologiske forskningen i prosjektet. Vi vil imidlertid vurdere å gjøre dette som en egen aktivitet i helseforskningen i prosjektet, men da blir det som et tilleggsprosjekt som muligens må gjøres av en masterstudent.
Prosjektet anerkjenner at det er en kommunikasjonsutfordring å presentere forskningen på en forståelig måte overfor ulike stakeholdere, og vil søke å forbedre denne kommunikasjonen.
Om å forske på teknologimotstand
Det ble påpekt at det er viktig å forstå motstand mot teknologi, og å forske på dette. Det er 50 beboere på Skøyen Omsorg + og de aller fleste deltar ikke i prosjektet. Og at såpass mange deltar har mye å gjøre med at husverten bidrar til å oppmuntre dem. Det ville være interessant å forske på de som ikke deltar i prosjektet, om hvorfor de ikke deltar.
Vi i prosjektet er enige om at det er viktig å forstå hvorfor en del eldre synes å være skeptiske til en del typer teknologi. At beboere ikke ønsker å delta i prosjektets aktiviteter er ikke nødvendigvis noe uttrykk for slik motstand, men kan til dels være det. Dette er det vanskelig å si noe om siden disse beboerne ikke velger å oppsøke prosjektets fora. Vi kan imidlertid inkludere spørsmål til dem som deltar i prosjektet om hvorfor de har gjort dette. Dette kan dreie seg om interesse for teknologi eller rett og slett et ønske om å bidra til forskning. En del informasjon om positive og negative holdninger til teknologi er kommet frem gjennom dialogkafeene. Vi gjennomfører også en større studie i hjemmebaserte tjenester der vi kartlegger holdninger til teknologi, og vil der få viktig kunnskap om dette.
Om å forske på potensialet for oppskalering av prosjektet
Det ble påpekt at det er behov for forskning relatert til oppskalering av prosjektet. Dette er et pilotprosjekt. Det finnes mange slike. Det er viktig at man gjør vurderinger for hvordan prosjektet kan oppskaleres, og hvilket potensial det har for en bredere anvendelse i Norge.
Prosjektet er enige i dette og vil legge planer for slik vurdering når vi har mer kunnskap om hvilke nye intelligente smarthus-baserte funksjoner vi ender opp med å utvikle. Vi har også planer om å studere muligheter for oppskalering også utenfor Norge.
Om ‘usynlig’ teknologi
Prosjektet fikk innspill om at automasjon er viktig, og den skal være usynlig. Teknologien må være nøytralisert i den forstand at den gjør en jobb uten at brukeren trenger å forholde seg til den.
Prosjektet er i utgangspunktet enig, men mener at dette må balanseres opp mot at brukeren må kunne ha informasjon om, og innflytelse på, hva systemene gjør. Det skal ikke være usynlig teknologi som gjør ting brukeren ikke vil at den skal gjøre. Teknologien skal aldri overstyre brukeren. Man kan tenke seg at man i forkant gir samtykke til at teknologien skal overstyre, men dette må avveies nøye.
Om mengden sensorer for å forske på selvlærende algoritmer
Prosjektet ba om innspill på mengden sensorer for strand 2-forskningen og det ble uttrykt støtte for det antallet sensorer som ble foreslått. Det er den selvlærende delen av prosjektet som er det interessante. Det er viktig at omfanget av sensorer er stort nok siden det er et begrenset antall leiligheter inkludert og det er begrenset tid. Om omfanget blir for lite er det vanskeligere å finne muligheter for selvlæring. Om man ikke greier å få laget noen selvlærende systemer får man heller ikke muligheten til å gjøre en etisk vurdering av disse; så det er viktig (også etisk) å lage et godt grunnlag for det selvlærende systemet.
Prosjektet setter pris på å ha drøftet dette så grundig med gruppen og går videre med de foreslåtte planene.