Andre møte fant sted på Høgskolen 13 desember 2017.
Her følger noen av innspillene vi fikk fra ProjectSTEP-gruppen på deres andre møte. Vi har systematisert dem i temaer. Det er viktig å merke seg at dette er en samling enkeltsynspunkter og må ikke tolkes som en felles oppfatning i gruppen. Som det fremgår har medlemmer av gruppen noen ganger motsatte synspunkt. Dette tar vi i prosjektet til etterretning. Innspillene ble brukt til diskusjon i prosjektteamet om hvilke avklaringer og valg vi må foreta videre.
På møtet presenterte og diskuterte vi foreløpige resultater fra helseforskningen og planene for dialogkaféprosessen fremover. Det var fokus på metodevalg. Vi fikk en rekke nyttige innspill som vi vil ta hensyn til i tolkningen av funnene fra helseforskningen, og disse blir ikke kommentert her. Vi vil imidlertid her kommentere noen innspill som har hatt betydning for videre valg i prosjektet.
Om å begrense prosjektet til de med mild kognitiv svikt
Mild Kognitiv Svikt er en diagnose. Er det viktig for prosjektet at de som er inkludert har denne diagnosen eller ønsker vi å gå bredere ut? Prosjektet bør vel passe for en større gruppe enn kun de med diagnosen MKS? De fleste vil etter hvert få en fremtid med noe redusert kognitiv funksjon.
Prosjektets svar her er at vi støtter dette innspillet. Dette samstemmer også godt med erfaringene vi har gjort oss på Skøyen Omsorg +, der vi møter skrøpelig eldre med ulike utfordringer, men ikke nødvendigvis med diagnosen Mild Kognitiv Svikt eller demens. Prosjektet synes relevant for alle på Skøyen. Så lenge vi kan karakterisere de inkludertes kognitive status i prosjektets publikasjoner mener vi det er vitenskapelig forsvarlig å gå utover denne diagnosen.
Om løsninger som aktiviserer versus passiviserer
Aktiv teknologi passer for de som fremdeles har god læringsevne. Passive løsninger (f.eks selvlærende systemer) passer ettersom læringsevnen blir svekket. Hvordan kan vi unngå at selvlærende systemer som utvikles i prosjektet passiviserer de eldre?
I prosjektet har vi drøftet dette spørsmålet og mener at også selvlærende systemer kan fungere på en måte som legger til rette for aktive liv. F.eks. kan man tenke seg at om de eldre føler seg trygge på at alt er i orden når de forlater leiligheten (f.eks at kaffetrakter er slått av og verandadøren er igjen), så kan dette gi økt trygghet når man er ute. Disse antagelsene vil vi imidlertid teste i løpet av prosjektet.
Om bredden av teknologi som skal prøves ut
Bør vi kun teste ut én type teknologi eller kan vi teste ut et batteri av løsninger? Kan vi for eksempel vurdere hvordan en smart leilighet vil se ut om 5 år? En slik smart leilighet kan ha en grunnmur av teknologi, men det må oppleves som enkelt av den som bor der. Det er viktig å gå bredere ut enn kun å teste en og en løsning. Slik gjorde man før, men nå må man gå bredere ut. Et alternativ er å begynne å teste ut noen enkle prototyper (for eksempel 10 ideer) og så gå videre på det som fungerer. Tenke graduelt; men med utgangspunkt i at det er et helhetlig system som skal utvikles.
I prosjektteamet har vi hatt mange diskusjoner om omfanget av teknologi. Selvlærende systemer blir bedre med mange sensorer, men samtidig øker personvernutfordringene. Det blir viktig å finne den rette balansen. Vi har i løpet av prosjektet så langt erfart at det er nødvendig å tenke graduelt, både i forhold til helseforskningen og i forhold til teknologi. Dette fordi vi må lære underveis og fordi vi ikke ønsker å presse målgruppen til å forhold seg til for omfattende forskningsopplegg. I stedet ber vi om nye samtykker for hver fase av prosjektet. Vi begynner derfor teknologiutprøvingsprosessen med noen enklere systemer, og vil deretter legge på mer kompleksitet, – og etter hvert intelligens -, når vi begynner å få resultater.
Andre råd og innspill:
- Husk også at teknologi kan brukes til å ha det gøy og stimulere de eldre! Ikke vær for problemfokusert. Vi kan vurdere løsninger knyttet til mange felt; underholdning, alarmer, forebygging, trening, osv.
- I Sussex installerer NHS teknologi i 350 leiligheter. Dette er interessant for prosjektet. https://www.england.nhs.uk/ourwork/innovation/test-beds/innovation-alliance/ og https://www.england.nhs.uk/ourwork/innovation/test-beds/tihm/
- De pårørende må involveres.
- Det er viktig å sikre at prototypene fungerer (ikke er betaversjon) før de testes på de eldre
- Vi må også tenke design fra første stund; om elementer blir oppfattet som stygge vil systemet muligens møte motstand.