Det fjerde møtet fant sted på Høgskolen 11. desember 2017.
Her følger noen av innspillene vi fikk fra ProjectSTEP-gruppen på deres fjerde møte. Vi har systematisert dem i temaer. Det er viktig å merke seg at dette er en samling enkeltsynspunkter og må ikke tolkes som en felles oppfatning i gruppen. Medlemmer av gruppen har noen ganger motsatte synspunkt. Dette tar vi i prosjektet til etterretning. Innspillene har blitt brukt til diskusjon i prosjektteamet om hvilke avklaringer og valg vi må foreta videre.
I dette fjerde møtet diskuterte vi erfaringer fra den første implementeringsprosessen på Skøyen, hvordan vi skal kommunisere med brukerne angående forskningen på mer intelligente smarthus-systemer, og evalueringsmetodikk for RRI-HTA-vurderingen. Det kom en rekke gode innspill fra gruppen til prosjektet, og vi har notert oss alle og noen har allerede fått følger for beslutninger i prosjektet (slik som hvordan vi kommuniserte til brukere rundt maskinlæring i rekrutteringsmøtet etter jul). Her følger vår respons på enkelte av de mer generelle innspillene vi fikk.
Om uforutsette tekniske problemer i utviklingsprosesser
ProjectSTEP-gruppen noterte seg at en viktig lærdom fra prosjektet – som antagelig gjelder mer generelt – er hvor store muligheter for tekniske feil og utfordringer som er knyttet til denne type prosjekter. Det må være bevissthet om dette. Noe av problemet er kanskje knyttet til kvaliteten på sensorene, og man kan anta at denne vil heves, men problemet gjelder uansett.
Ut fra problemene prosjektet har støtt på under installasjonene, ble det foreslått å lage anbefalinger til elektrisk infrastruktur i leiligheter med henblikk på å gjøre de klare for velferdsteknologier og undersøke om det kan utvikles standardpakker for sensorer i leiligheter, samt å spre kunnskap om hvordan det er i praksis å installere velferdsteknologier i private hjem. Prosjektet anser dette for å være et tema som kan løftes opp på prosjektets sluttkonferanse for å bevisstgjøre beslutningstagere på kompleksiteten fra beslutning til resultat. Hva standardpakker for sensorer angår, så vil det være knyttet til forskningen som foregår på sensordata så det er noe tidlig å konkludere.
Om påminnelsessystemet
Med henblikk på påminnelsessystemet, så ble det påpekt at dette har eksistert lenge, og det ble etterspurt om det ville være mulig å endre stemme på det siden personer med nedsatt kognitiv evne kan finne det forvirende med ukjente stemmer i leiligheten.
Prosjektet er enige i at teknologien skal skreddersys så langt mulig til brukeren ønsker/behov og er enig i at liknende systemer har funnets lenge. Intensjonen i Assisted Living var opprinnelig å knytte påminnelsene til beboernes nettbrett, men vi overvurderte populariteten og utbredelsen av nettbrettene og endte derfor opp med en bryter og stemmebasert påminning snarere enn nettbrett som input-enhet for å sjekke leiligheten og som generator av påminnelser. Innspillet om mulig endret stemme er viktig, men siden Strand 1 er sluttstilt og Strand 2 kun vil kommunisere gjennom automatiserte funksjoner (der brukeren selv ikke trenger å handle og derfor ikke trenger påminnelser), så er dette ikke noe vi kan ta med i den videre utviklingsprosessen.
Om størrelsen på studien og muligheten for å generalisere/oppskalere
Vår studie inkluderer 10 beboere, noe som er et begrenset utvalgt. Vi fikk tilbakemelding om at det er interessant å utforske det partikulære i vår studie og kvalitativt evaluere løsningen vi utvikler i prosjektet. Vi burde gjøre en vurdering av muligheten for å skalere opp den prosessen vi bruker i Assisted Living og se nærmere på hvordan produktene våre kan bli en del av tjenesten. Vi burde også sammenligne prosessen vi bruker i Assisted Living med andre og lignende prosjekter.
Dette vil gjøres i løpet av det siste året i prosjektet, bl.a. ved en analyse av et lignede prosjekt i Norge og i Tyskland og England.
Inkludering av pårørende
Inkludering av pårørende i dialogkafeer som støtte til å få rekruttert flere personer til Strand 2, siden kognitiv svikt ofte ledsages av passivitet, og for å få bedre forklart maskinlæring, ble nevnt av flere. Assisted Living-prosjektet har hittil valgt å fokusere på de eldre selv og vektlagt faren for at pårørende kan bli dominerende og førende for de eldres syn og frie valg om å være med. Denne risikoen er dokumentert i rapporten publisert av Kennedy og ter Meulen i starten av prosjektet: https://assistedlivingweb.files.wordpress.com/2016/04/alproject_methods_recs_v2_f.pdf Vi vil likevel søke å involvere pårørende i en fokusgruppe i den siste delen av prosjektet.
Hva har vi lært?
Det kom et forslag om å reflektere over hva vi har lært ved å spørre oss selv om hvordan vi ville ha designet prosjektet i dag. Dette forslaget anser vi som verdifullt og vi vil bestrebe oss på å etterkomme det henimot slutten av prosjektet.
Temaer foreslått undersøkt videre
Det ble fremmet mange viktige og gode ideer som er knyttet til mulige nye substansielle nye spor i prosjektet eller i etterkant av prosjektet:
- Sensorene som er valgt av prosjektet, ble omtalt som lite adaptive. Det ble også spurt om vi burde ha inkludert kroppsbårne sensorer («wearables»). Valget av sensorer og funksjonaliteten til sensorene med henblikk på bruken prosjektet gjør av dem, skal være gjenstand for diskusjon både i den tekniske og den sosio-etiske forskningen i prosjektet. Forslaget om gå over til kroppsbårne sensorer anser vi at ikke kan imøtekommes fordi implementeringen har kommet for langt, men det er interessant for andre prosjekter, f.eks en kombinasjon av kroppsbårne sensorer og sensorer installert i hjemmet.
- RoomMate er et silhuettkamera som detekterer fall og som brukes i prosjektet til å i tillegg gi data til forskningen på å identifisere aktiviteter og kunne automatisere funksjoner som f.eks. at lyset slår seg automatisk av når bruker sover, at komfyr slår seg av om bruker har gått fra under matlagingsaktivitet, osv. I prosjektet dekker ikke RoomMate baderommet og kan således ikke detektere fall på badet. ProjectSTEP-gruppen stilte spørsmål om fraværet av RoomMate på badet, siden dette er et risikosted for fall. Prosjektet har besluttet å unngå overvåkning av badet av personvernhensyn, men dette kan være en interessant mulighet i andre lignende studier.
- Det ble fremmet en idé om å undersøke personer som har laget egne systemer for å bo lenger hjemme og trekke inn disse som ressurspersoner. Vi mener dette er et godt forslag, og i tråd med tanker om folkeforskning og sosiale innovasjoner, men det er ikke mulig å gjøre dette innenfor det pågående prosjektets rammer.
Vi ble bedt om å vurdere å lage informasjon til eldre med henblikk på å gjøre dem mer bevisst på at teknologier gjør en i stand til å bo lenger hjemme og at de selv må velge om de ønsker slik teknologi for å ta del i godet det er å bo lenger hjemme. Dette faller til en viss grad utenfor prosjektets rammer og slik informasjonsvirksomhet er allerede en del av det kommunale tjenesteapparatet – om enn ikke perfekt implementert. Prosjektet studerer aktivt ansattes kunnskap om og holdninger til velferdsteknologier som et første skritt i denne retningen. Om man antar at velferdsteknologi blir en uunngåelig del av fremtidens eldreomsorg, bør helsepersonell opplæres slik at de kan oppmuntre de eldre, og dette må inn i de relevante profesjonsutdanningene.