Av Åsfrid Hegdal og Håkon Brimsø

I et digitalisert hav av falske nyheter og tvilsomme redaksjonelle avgjørelser er kildekritikk og faktasjekk viktigere enn noen gang. Derfor er det essensielt at vi har institusjoner som ivaretar og lærer bort ferdigheter som hjelper oss med å navigere gjennom forskjellige kilder og komme trygt fram til nyttige konklusjoner. Biblioteket er en slik institusjon.

Informasjonskompetanse (IK) er ifølge Store Norske Leksikon «ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når det er nødvendig å skaffe mer informasjon og til å fremskaffe og bruke denne informasjonen på en effektiv og etisk måte» (Gjersdal, 2017). IK handler kort sagt om å kunne søke, vurdere, bruke og referere til informasjon. En person med høy grad av IK kan altså sies å ha kunnskaper for å vite typen informasjon en trenger i en gitt situasjon, og evaluerer og bruker denne informasjonen målrettet (Oberg, 2017, s. 6).

Bibliotekaren driver profesjonelt innenfor IK ved at de underviser elever, studenter, lærere og brukere av bibliotek i å søke etter og vurdere kvaliteten på kilder. Hvilke krav stiller dette til bibliotekaren? Og er IK et sett generelle ferdigheter som kan brukes i alle situasjoner? Ole Pilerot hevder at dette er en problematisk tilnærming, spesielt innenfor høyere utdanning. Studenter jobber innenfor ulike faglige disipliner, og har derfor ulike måter å betrakte kunnskap på og anvender ulike metoder. Dette betyr at en generell opplæring av IK kan være vanskelig for enkelte studenter å forholde seg til, og kan virke irrelevant. Derfor presenteres IK oftest som en integrert del av et gitt fag. I prinsippet må IK alltid være relatert til spesielle omstendigheter: For å være meningsfull, må den tjene et bestemt formål (Pilerot, 2018, s 82). 

Bibliotekenes undervisning er innrettet mot å styrke studenters IK (Bøyum, 2017, s 124). De skal kunne søke opp relevant litteratur knyttet til et spesifikt fag, vurdere holdbarheten i informasjon, bruke den i faglig arbeid og referere til den i oppgaver og fagartikler. IK kan ses på som et sett av ferdigheter som kan tilegnes uavhengig av konteksten de skal anvendes i, med teknisk fokus på kilder og søketeknikker (Bøyum, 2017, s 129). En annen tilnærming til IK er at den er situasjonsbestemt og krever aktiv deltakelse innenfor et fag. Dette kan resultere i en problemformulerende tilnærming som krever kontekst og emneekspertise. En støttende tilnærming fokuserer på sterke generiske kunnskaper, men bibliotekaren deltar aktivt i studentens søkeprosess. Den sterkeste graden av interaksjon mellom bibliotekar og student finner vi i en forhandlende tilnærming, med stor grad av tverrfaglig integrasjon og dialog.

Referanser:

Bøyum, I., Gullbekk, E. & Byström, K. (2017). Et helt nytt ‘mindset’?: Informasjonskompetanse og tverrfaglighet i bibliotekenes undervisningsoppdrag. I A. Anderson, C. Fagerlid, H. Larsen & I. S. Straume (Red.), Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring (s. 121-146). Cappelen Damm Akademisk.  

Gjersdal, A. Informasjonskompetanse. Store Norske Leksikon. Hentet 16. september 2020 fra https://snl.no/informasjonskompetanse (Lenker til en ekstern side.) 

Oberg. D. (2017). Convergence of and for media- and information literacy instruction higher education. I Ingvaldsen & Oberg (Red),  Media and information literacy in higher education: Educating the educators (s. 1-12). Cambridge: Chandos Publishing.

Pilerot, O., (2018). Vad vi talar om när vi talar om MIK och informationskompetens. I Carlsson, U. (Red.), Medie- och informationskunnighet (MIK) i den digitala tidsåldern. En demokratifråga. Kartlägging, analys, reflektioner (s. 81–83). Nordicom.