Huskeliste for god kildekritikk

Av: Jeanett Nordby og Åse-marie Sjåstad Evensen

Når man skal skrive faglige tekster er det viktig å være kritisk til kildene man bruker. I dag er det lett å finne informasjon på nettet, men det er ikke alltid den informasjonen er riktig. Med tanke på informasjonen man leter etter så kan det som betegnes som en god kilde variere. Det vi prøver å si er at det å finne god informasjon er en komplisert prosess, men med noen huskeregler så kan det kanskje bli litt enklere.

Johannessen har skrevet om “The five Ws”, who, what, when, where and why. Med andre ord;
Who – hvem er kilden?
What – Hva slags tekst er det, et blogginnlegg eller en akademisk tekst?
When – Når ble teksten publisert?
Where – hvor ble teksten publisert? Er den publisert fra et tidsskrift med et godt rykte?
Why – Hvorfor er denne teksten skrevet i utgangspunktet? Det er store forskjeller på om det kommer fra en forsker eller om det er fra et politisk parti (Johannessen, 2017, s. 96-98). Et annet godt hjelpemiddel her kan være Kildekompasset sin tekst “Hva er kildekritikk?”, som har lignende punkter. De punktene har egne sjekklister innenfor hvert tema som kan bidra til enda mer sikkerhet rundt kildenes pålitelighet (Kildekompasset, u.å.). Dette er bare en av mange måter å gjøre kildekritikk på, men er ofte et godt sted å begynne


Hva som er en god kilde vil ikke bare avhenge av en huskeliste, men også innenfor hvilket fag man søker informasjonen. Hvis man er en lege eller sykepleier er det et sett med regler som tilsier hva som er relevant. Det må ha vært gjort gode undersøkelser og ofte er det viktig at kilden er relativt ny, da dette er et fag som oppdateres fort. Er man derimot en historiker har man ikke de samme reglene, her har man andre kriterier for relevans (Taylor, 2012, s. 140).

For å oppsummere kan det være en rekke kilder som er aktuelle å bruke når man lete etter kilder på nettet. Det er derfor viktig å vurdere hvilke kilder som passer best, både med tanke på huskelistene som er nevnt over, men også at det er tilpasset innenfor hvilket fagfelt man skal søke etter. 

Referanser:

Johannessen, H. Teaching Source Criticism to Students in Higher Education: A Practical Approach. i S. Ingvaldesen & D. Oberg (Red.) (2017), Media and Information Literacy in Higher Education: Educating the Educators. (s. 89-105). Elsevier Inc.

Kildekompasset (u.å.) Hva er kildekritikk? Hentet 22.oktober 2020 fra https://kildekompasset.no/kildekritikk/ (Lenker til en ekstern side.) 

Taylor, A. (2011) User relevance criteria choices and the information search process. Information Processing and Management, 48(1)136-153. 10.1016/j.ipm.2011.04.005

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.