Bibliotekarenes pedagogiske arbeid knyttet til elevers tilnærming til kildekritikk

Av: Emilie Marie Westad og Hannah Emilie Lippert Morland

Dagens bibliotekarer har mer å dekke når det kommer til kildekritikk og informasjonssøking enn tidligere. På grunn av den digitale utviklingen har tilgang på kunnskap økt og ført til at elever kan anvende et stort antall digitale ressurser. Folk har av tradisjon stor tillit til biblioteket. Derfor hviler det et stort ansvar på bibliotekarene når det er snakk om deres
pedagogiske arbeid med elevers tilnærming til kildekritikk (Sundin et al., 2018). Innledningsvis i Nasjonal bibliotekstrategi for 2020-2023 er et av målene å fremme dannelse og kritisk refleksjon (Kulturdepartementet, 2019). Bibliotekarens pedagogiske rolle er nødvendig for å bidra med dette.


Ingvill Dahl så i sin masteroppgave nærmere på hvordan studenter forholder seg til kildekritikk. På bakgrunn av sin erfaring i høyskolebibliotek mener hun at studentene mangler grunnleggende metoder for å vurdere kilder kritisk. Ifølge Dahl tror studentene at de
ikke trenger å være kritisk til bibliotekets dokumenter som sees på som kvalitetsmessig gode, mens dokumenter på internett er de mer kritiske til (Dahl, 2007).


Sundin forsøker å synliggjøre bibliotekarers relasjon til informasjonssøking og kildekritikk og hva deres pedagogiske rolle innebærer. Det forventes at de skal drive et pedagogisk arbeid som går ut på å støtte og utvikle menneskers medie- og informasjonskompetanse som omfatter kildekritikk (Sundin et al., 2018). Målet er bl.a. at elever skal bli informasjonskompetente personer som er i stand til å evaluere informasjon og kilder kritisk (Johannessen, 2017).


Kuhlthaus nivåer av pedagogisk aktivitet illustrerer ulike roller bibliotekaren kan ha i arbeidet med opplysning om kildekritikk for elever. Bibliotekaren kan ha forelesninger om hvordan man bruker digitale ressurser eller organisere aktiviteter og ha undervisningsopplegg (Sundin
et al., 2018).


Dahls observasjon av studenters tanker om dokumenter i biblioteket og på internett er et godt eksempel på hvor fort gjort det er å glemme å være kritisk til det man leser. Derfor er det viktig at bibliotekarer prioriterer arbeidet med å lære mennesker om bruk av kildekritikk i alle
typer situasjoner.


Referanser:

Dahl, I. (2007). Jeg fant, jeg fant! – men hva fant jeg? : en dokumentasjonsvitenskapelig analyse av studenters oppfatninger av kildekritikk. [Masteroppgave, Universitetet i Tromsø]. UIT Munin.
https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/1074/hovedfagsoppgave.pdf?sequence=1&isAll
owed=y

Johannessen, H. (2017). Teaching Source Criticism to Students in Higher Education: A Practical Approach: Elsevier Inc.

Kulturdepartementet. (2019). Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/18da5840678046c1ba74fe565f72be3d/nasjonalbiblioteksstrategi-endelig-uu.pdf 

Sundin, O., Hansson, J. & Wisselgren, P. (2018). Den pedagogiska bibliotekarien : Från källkritik till källtillit. BTJ förlag.

En kommentar om “Bibliotekarenes pedagogiske arbeid knyttet til elevers tilnærming til kildekritikk

  1. Fint blogginnlegg med, passende nok, mange kilder, fra flere deler av pensum. Også veldig bra at det dras inn et aktuelt eksempel i form av hva Nasjonal bibliotekstrategi sier om saken, og at det refereres til stoff utenfor pensum i form av Dahls masteroppgave, og at den brukes til å bygge under konklusjonen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.