Kildekritikk i et digital samfunn

Av Hanne S. Viken og Dinah S. Sandsengen

I dagens samfunn har teknologien, da særlig sosiale medier, blitt en så inkorporert del av hverdagen at vi knapt merker det. Før vi vet ordet av det har vi sjekket siste nytt på twitter og gjort oss opp en mening om et tema. Vi tenker mindre og mindre over hva som er nøyaktig fakta og hva som er misvisende eller direkte løgn. Derfor er det viktig at vi lærer om kildekritikk. 

Pisa-undersøkelsen 2018 konkluderer med at det leses stadig mer på skjerm (Jensen, et al., 2019). Samtidig ser vi at norsk ungdom ikke er kritiske nok til det de finner på nett (Nielsen, S. R., et.al, 2018). Dette er en utvikling som kan få fatale konsekvenser for vårt demokratiske samfunn. En ting er det at manglende kritisk tenking lar oss bli ført bak lyset av misinformative og desinformative tekster. I tillegg vil noen være utstyrt med dårligere kunnskap til kildekritikk enn andre og dermed i mindre grad kunne delta i det digitale samfunnet. 

En viktig faktor å øke evnen til kildekritisk tenkning er ved å fokusere på det i utdanningen, og en enkel start på å lære seg dette vil være å bruke “The Five Ws”; Who, what, when, where og why. (Johannessen, 2017, s. 96) Hvem er det som har skrevet det du leser, hva slags type tekst er det, når ble den publisert, hvor ble den publisert og hvorfor ble den skrevet. Til slutt ser man også på hvordan teksten er skrevet. Dette er som sagt en enkel og simplifisert måte å drive med kildekritikk, og har blitt noe kritisert, men kan likevel fungere som et godt utgangspunkt.

For at de skal få en grundigere forståelse og kompetanse bør barn og unge få undervisning i kildekritikk fra tidlig alder av. Det bør i stor grad være inkludert i læreplanen enten gjennom vanlig undervisning eller i samarbeid med skolebibliotekarer. Den nye læreplanen er utviklet for å skulle gjøre nettopp dette, den legger fokus på at kritisk tenkning er et kjerneelement innenfor fagene i skolen. Det er dermed også viktig at lærere og skolebibliotekarer har nok kompetanse til å kunne gi elevene god undervisning i dette.

Jo mer digitalt samfunnet vårt blir, jo viktigere vil kildekritikk være, og vi har all grunn til å forvente at samfunnet vil bli mer digitalt. For at vi skal kunne beholde demokratiet og menneskers likeverd er kritisk tenkning absolutt nødt til å være et viktig tema.

Referanseliste:

Jensen, F., et al. (2019). PISA 2018 – Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. (PISA 2018). Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/pisa-2018/ (Lenker til en ekstern side.)

Johannessen, H. (2017). Teaching Source Criticism to Students in Higher Education: A Practical Approach. | S. Ingvaldesen & D. Oberg (Red.), Media and Information Literacy in Higher Education: Educating the Educators. (s. 89-105). Elsevier Inc.

Nielsen, S. R., Smestad, T. & Rødal. A. (2018). Norske 15-åringer er ikke kritiske nok til informasjonen de finner på nett. Hentet fra https://forskning.no/universitetet-i-oslo-skole-og-utdanning-barn-og-ungdom/norske-15-aringer-er-ikke-kritiske-nok-til-informasjonen-de-finner-pa-nett/1220774 (Lenker til en ekstern side.) 

En kommentar om “Kildekritikk i et digital samfunn

  1. Takk for et bra innlegg. Det er spennende at dere fokuserer på feilinformasjon og hvordan man kan identifisere dette ved bruk av kildekritikk. Artikkelen er godt skrevet, og har god flyt. Dere skriver at elever bør begynne å lære om kildekritikk i skolen. Dere kunne også ha reflektert over skolebibliotekarenes mulige utfordringer i dette arbeidet. F.eks. at lærere ikke involverer bibliotekarene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.