Det veiledende UH-biblioteket

Av Håvard Loeng og Alexandra Lindh

I artikkelen Handledning – ett biblioteksperspektiv (2009) skriver Birgitta Hansson:

Det anses vara svårare att utan egen forskningsbakgrund hjälpa studenterna med deras arbete att värdera information ock källor. Att söka och värdera information är en viktig del i avhandlingsarbetet som den disputerade läraren tränat på under lång tid och med handledning (s. 158).

Når informasjonskompetanse er uløselig knyttet til universitetslærerens utdannelse og yrke – er det da egentlig behov for UH-bibliotekenes veiledningstjenesterinnenfor dette feltet?

            Universitetslærere har nødvendigvis god kunnskap om informasjonsinnhenting, kildekritikk og akademisk skriving, men teknologi og utfordringer knyttet til informasjon endrer seg stadig. Dermed er det ikke gitt at en professor er oppdatert på den formen for kompetanse som forventes av studentene. Utbredelsen av høyere utdanning har dessuten ført til stadig mer heterogene studentgrupper. Dette innebærer større belastning på lærer som skal tilpasse undervisningen og følge opp studenter med store forskjeller hva gjelder erfaring og forkunnskaper, samtidig som behovet for veiledning i informasjonskompetanse øker (ibid., s. 158, 160).

Veiledning og undervisning griper inn i hverandre. En forskjell er dog at det i undervisning er underviseren som bestemmer hva som formidles og hvordan, mens veiledningens innhold i stor grad styres av fokuspersonen. Relasjonen lærer-student kan bli problematisk da den innebærer vurdering av studentens faglige styrke, noe som vil kunne hindre åpenhet i frykt for negativ vurdering (Tveiten, 2019, s. 37, 39).

Bibliotekaren kan bidra til å avlaste læreren ved å tilby individtilpasset veiledning – og møte studenten der vedkommende befinner seg i sin egen læringsprosess (Hansson, 2009, s. 157). Fokus på selvevaluering, refleksjon og styrking av studentens mestringskompetansekan bidra til å skape en trygg ramme kring veiledningen – noe som vil fremme læringsutbyttet. Veiledningen i biblioteket bør riktig nok ikke bli for isolert fra det rent faglige – da hensikten er å øke kvalitet på praksis gjennom både faglig og personlig kompetanseutvikling (Tveiten, 2019, s. 36). Derfor er det viktig med samarbeid mellom lærer og bibliotekar.

Litteraturliste

Hansson, B. (2009). Handledning – ett bibliotekperspektiv. I B. Hansson & A. Lyngfelt (Red.),

Pedagogiskt arbete i teori och praktik: om bibliotekens roll för studenters och doktoranders lärande(s. 155-176). Lund: BTJ.

Tveiten, S. (2019). Veiledning: – mer enn ord (5. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

En kommentar om “Det veiledende UH-biblioteket

  1. Dere har skrevet et interessant blogginnlegg hvor dere stiller spørsmål ved om det egentlig er behov for UH-bibliotekenes veiledningstjeneste, når universitetslærerne har, gjennom jobb og utdannelse, solide kunnskaper om informasjonsinnhenting, kildekritikk og akademisk skriving. Vi synes dere argumenterer godt og viser til kilder som begrunner hvorfor et utfyllende samarbeid mellom lærer og bibliotekar er det beste for studentene. Hansson (2009) refererer også til flere forskere som løfter frem bibliotekarens rolle som veileder.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.