Å forstå kildekritikk: bibliotekaren som ressurs!

Av Trym Lind-Hagen og Thea Ulstad Olsen

Kritisk tenkning og etisk bevissthet er et eget verdigrunnlag i lærerplanverket (Utdanningsdirektoratet, u.d.) og skrives som en forutsetning for at elever skal gå god dømmekraft. I dagens samfunn er dette viktig da det florerer av falske nyheter og misinformasjon på sosiale medier og blant verdensledere. Derfor er det bekymringsverdig når den nye rapporten fra PISA-undersøkelsen i 2018 viser at flertall av elever ikke vurderer tekstenes troverdighet og mangler et kritisk blikk på det de leser (Weyergang og Frønes 2020, s.166-167). Den viser og at under halvparten av elevene oppgir å ha fått opplæring innenfor forskjellige aspekter i nettlesing som er betydelig lavere enn elever i f.eks. Danmark og Finland (s. 187), og tall fra TALIS-undersøkelsen (Teaching and Learning International Survey) viser at bare er 65% av lærere i Norge som tror at de kan lykkes i undervisning om kritisk læring, i motsetning til 92% i Danmark (s.188). Her kan bibliotekarer spille en rolle. 

Å øke bevisstheten rundt kritisk bruk av kilder har blitt vektlagt av regjeringen i deres nye bibliotekstrategi (Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet 2019, s. 6). Olof Sundins rapport (2018) identifiserer at skoleelever bruker fire forskjellige fremgangsmåter for å vurdere kredibiliteten til en kilde (s .8).  Her bør bibliotekaren spille en større rolle i bevisstgjøring av forskjellige måter å vurdere kilder på. Ettersom det i utgangspunktet ikke er noe fasitsvar på om man kan være sikker på en kilde, er det hensiktsmessig å se mer pragmatisk på hvordan man skal lære kritisk tenkning. På Elvebakken videregående skole har bibliotekaren Ingrid Svennevig Hagen (2019) flere eksempler på hvordan man kan bruke bibliotekaren når man skal lære om kildekritikk. Her holder Ingrid foredrag om kildekritikk, og gir påfølgende oppgaver for å motivere elevene til å bruke det de har lært. I tillegg suppleres dette med gjesteforelesere og eksterne tilbud som f.eks. Holbergprisen som er et forskningsprosjekt for elever på Videregående skole (Hagen, 2020). Bibliotekaren har informasjonskompetanse som profesjon, derfor mener vi at det er sløsing av ressurser og ikke bruke denne kompetansen som kan hjelpe elever til å få et kritisk blikk på all informasjonen de blir matet med i dagens samfunn.

Kilder:

Hagen, Ingrid Svennevig. (2019, 15. november). Kildekritikk i samfunnsfag. Et rom med innsikt. https://etrommedinnsikt.wordpress.com/2019/11/15/kildekritikk-i-samfunnsfag/ (Lenker til en ekstern side.)

Hagen, Ingrid Svennevig. (2020, 12. mai). “Ikke kun mellom linjene” til finalen i Holbergprisen i skolen. Et rom med innsikt. https://etrommedinnsikt.wordpress.com/2020/05/12/ikke-kun-mellom-linjene-til-finalen-i-holbergprisen-i-skolen/ (Lenker til en ekstern side.)

Holbergprisen. (U.d.). Holbergprisen i skolen.
https://holbergprisen.no/nb/holbergprisen-i-skolen/holbergprisen-i-skolen (Lenker til en ekstern side.)

Sundin, O., Hansson, J. & Wisselgren, P. (2018). Den pedagogiska bibliotekarien : Från källkritik till källtillit (s. 7-17). BTJ förlag. 

Utdanningsdirektoratet. (U.d.) 1.3 Kritisk Tenkning Og Etisk Bevissthethttps://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/ (Lenker til en ekstern side.).  

Weyergang, C., Frønes, T.S. (2020). Å lese kritisk: Elevers vurderinger av teksters troverdighet og pålitelighet. T. S. Frønes, FJensen (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA (166-195). Universitetsforlaget.  

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.