Av: Tova Johanna Isabelle Karlsson & Øyvind Sommerstad

Informasjonskompetanse kan sees ut fra to overordnede forståelser; generisk og situasjonsbestemt (Bøyum, Gullbekk, & Byström, 2017, s. 124).

I den generiske forståelsen bidrar bibliotekaren først og fremst med søketeknisk hjelp og informasjonskompetanse ses som et sett med generelle ferdigheter, uavhengig av akademisk kontekst(Bøyum et al., 2017). Dette er dessuten et problematisk syn på informasjonskompetanse fordi studenter på universitet og høyskole kommer fra ulike akademiske disipliner, og har derfor ulike behov (Pilerot, 2018, s. 82). Bøyum et al. skriver dessuten at generiske ferdigheter er viktige for bibliotekaren å formidle ( Daland & Hidle gjengitt etter Bøyum et al.).

I en situasjonsbestemt forståelse er informasjonskompetansen knyttet till den faglige konteksten. I Bøyum et al.s modell finnes det to tilnærminger av situasjonsbestemt forståelse, problemformulerende og forhandlende ( 2017, s.129). Her ses IK på i en tverrfagelig kontekst.

I den problemformulerende tilnærmingen er kunnskapen i sentrum. Bibliotekaren opptrer som en fagekspert via bruk av søketerminologi, som er fagspesifikk. Bibliotekaren deltar i formuleringen av informasjonsbehovet. Det er de spesifikke fag som bibliotekaren tar utgangspunkt i. Bibliotekaren oppfatter sin rolle som å skulle hjelpe studenter med å identifisere det fagspesifikke og relevante innholdet.

I den forhandlende tilnærmingen kaller Bøyum dette for en holistisk forståelse med emne i sentrum (Bøyum et al., 2017).

Bibliotekaren kjenner til og anerkjenner komponenter fra ulike fag. Bibliotekaren identifiserer både fordeler og ulemper innenfor de enkelte fag, når det foreslås fagspesifikke søketermer, samt valg av kilder. Bibliotekaren deltar aktivt i formuleringen av informasjonsbehovet. Bibliotekaren oppfatter sin rolle til å delta aktivt i formuleringen på tvers av tverrfaglige problemstillinger, og informasjonsbehov i forbindelse med dette.

Et situert perspektiv krever mer av bibliotekaren, ved at man skal ha kunnskap om de ulike fagene man hjelper studenter med. Ikke minst i en tverrfaglig situasjon som det skrives om i teksten. 

Referanser

Bøyum, I., Gullbekk, E., & Byström, K. (2017). Et helt nytt ‘mindset’? : Informasjonskompetanse og tverrfaglighet i bibliotekenes undervisningsoppdrag: Cappelen Damm Akademisk.

Pilerot, O. (2018). Vad vi talar om när vi talar om MIK och informationskompetens IU. Carlsson (Red.), Medie- och informationskunnighet (MIK) i den digitala tidsåldern – En demokratifråga. Kartläggning, analys, reflektioner (s. 81-83). Nordicom, Göteborgs universitet.