Forfatter: kjellsverre

Oslo 29.6.2020

Programmet har som kjent en to-delt organisering; 1) Laeringsbiblioteket.no hvor det  utføres systematiske kunnskapsoversikter om digitalisering og læring og som ledes av professor ved SPS Jens-Christian Smeby, og 2) Primærforskning (utføres ulike forskningsprosjekter om digitalisering og læring – med hovedfokus på grunnutdanningsstudentene ved HV). Siden det er kommet signaler om at Laeringsbiblioteket.no vil kunne videreføres og driftes separat etter at programmets driftsmidler opphøres fra 31.12.2020, er det understående en foreslått strategi for hvorledes primærforskningen kan organiseres i fremtiden:

Notat etter Zoom-møte 26. juni 2020, mellom førsteamanuensis Yngve Røe, førsteamanuensis Tone-Dahl Michelsen, ph.d.-stipendiat Nina B. Ødegaard og professor Kjell Sverre Pettersen (leder for Program for forskning på digitalisering og læring, HV, OsloMet).

Oppsummert: Etter møte kom det frem følgende alternativer:
a) En videreføring av primærforskningsaktivitetene i Program for forskning på digitalisering og læring, HV, Oslomet
b) Opprettelse av program/forskningsgruppe for utdanningsforskning forankret sentralt ved Oslomet
c) Opprettelse av forskningsgruppe for helsefaglig utdanningsforskning forankret ved fakultetsnivå HV
d) Opprettelse av forskningsgruppe for helsefaglig utdanningsforskning forankret ved Institutt for fysioterapeututdanning

Det er behov for å avklare hvilket alternativ ledelsen ser som aktuelt å arbeide videre med. Vi har en oppfatning om at det ikke er aktuelt å søke om midler til videre drift av nye primærforskningsaktiviteter ved Program for forskning på digitalisering og læring etter 31.12.2020. Det er greit å få avklart dette (alternativ a). Videre er det fordelaktig å få klarhet i om det er planer/tema på ledernivå sentralt om Oslomet trenger et program/eller en forskningsgruppe for utdanningsforskning ved Oslomet (b) – der man særlig holder fokus på undervisningskvalitet. Dersom a) og b) ikke er aktuelle, er spørsmålet om HV-ledelsen ser det som aktuelt å opprette en ny forskningsgruppe forankret på fakultetsnivå som driver utdanningsforskning. Eller om de ser det som mer formålstjenlig at en slik gruppe operettes på instituttnivå (slik praksis er i dag) (d).

Ambisjonen for en ny forskningsgruppe er å:

• initiere eksternt finansiert utdanningsforskning generelt og med særlig fokus på undervisningskvalitet i høyere utdanning
• fremme følgeforskning for lokale utviklingsinitiativ (OsloMet) for å heve undervisningskvalitet
• dele/levere kunnskap om undervisningskvalitet og relaterte temaer inn i programmer på bachelor-/master- og ph.d.-nivå, herunder utvikle kurs
• skape et fagmiljø med høy kvalitet for ph.d- og masterstudenter som driver utdanningsforskning

Noen foreløpige forskningstemaer: 

• Bruk av ulike metoder for å fremme undervisningskvalitet og læring hos studentene
• Pedagogiske og fagdidaktiske utfordringer ved bruk av digitale undervisningsformer
• Nye vurderingsformer (formative og summative) av studentenes læringsutbytte i høyere utdanning
• Studentenes tilnærminger til læring i studiene
• UF-ansattes pedagogiske grunnsyn og valg av undervisningsmetoder
• Fysiske læringsarealer i høyere utdanning
• Kvantitative målemetoder for undervisningskvalitet
• Kvalitative problemstillinger knyttet til undervisningskvalitet
• Kartlegge målgruppers helsekompetanse (eng.; health literacy)

Organisatorisk tilhørighet, medlemmer og nettverk

Forskningsgruppen tar utgangspunkt i HV-fakultetet. Initiativtaker til gruppen er professor Kjell Sverre Pettersen, i samarbeid og samforståelse med førsteamanuensisene Tone Dahl-Michelsen og Yngve Røe, og ph.d.-stipendiat Nina B Ødegaard. Avhengig av hvilke organisatorisk tilhørighet som er aktuell, ser vi for oss å følge opp i forhold til mer forpliktende samarbeid med aktuelle kontaktpersoner som vi vil ta kontakt med. Dette er blant annet Kåre Rønn Richardsen (ved institutt for fysioterapi), Tore Bonsaksen (ergoterapi – begynt ved VID nå?), samt Professor Frode E Sandnes, dosent Jon Hauan og førsteamanuensis Marius Lysebo, ved TKD. Det er også ønskelig å fortsette samarbeidet med førsteamanuensis Øystein Guttersrud ved UiO.
Når det gjelder eksternt nettverk, ønsker vi vedlikeholde samarbeidsrelasjoner, som eksempelvis Bergen (Nina Rydland Olsen), Trondheim (Lennart Bentzen), Kristin Heggen og Eivind Engebretsen (UIO). Noen av Tones med-stipendiater fra SPS-tiden er på pedagogisk og forskningssenteret der ved UIO (kan undersøke om samarbeidsmuligheter der). Internasjonalt vil vi gå videre med kontakter som Michael Rowe (Sør- Afrika), Fransiska Trede (Australia), Elisabeth Kinsella (Canada), eventuelt miljøet i USA via Nina R. Olsen etc. Poenget er at vi allerede har noen aktuelle kontakter til ledende nasjonale kompetansemiljøer ved andre universiteter og sentre, samt at vi har allerede etablert et internasjonalt utdanningsforskningsnettverk som vi kan bygge videre på.

Pågående og planlagte forskningsprosjekter med adresse til en Forskningsgruppe om utdanningsforskning:

– Kjell Sverre Pettersen & Øystein Guttersrud (UiO, men har 20 % stilling i Program for forskning på digitalisering og læring): DIKU-finansierte prosjekt: DUSAD – utvikling av Concept Cartoons til bruk av 1.års sykepleierstudenter ved OsloMet (utløper 2021)
– Kjell Sverre Pettersen & Øystein Guttersrud: DIKU-finansierte prosjekt: SKALUBS –videreutvikling, utprøving og resultatkartlegging av Concept Cartoons ved flere nasjonale sykepleierutdanninger i Norge, samt utvikle engelsk versjon (utløper 2022)
– Ninas ph.d.: Tre delstudier; systematisk kunnskapsoversikt, kvalitative intervjuer av undervisere og tversnittstudie om studenters læringsstrategier og foretrukne undervisningsformer (på både bachelor- og masternivå). Alle delstudiene utføres innen fysioterapeututdanning. Datamaterialet vil kunne generere flere vitenskapelige artikler, pluss selve doktoravhandlingen
– Førsteamanuensis Hannes Søberg Finbråtens post doc. dreier seg om forskning og publikasjoner på de to prosjektene om Concept Cartoons, finansiert av Program for forskning på digitalisering og læring (utløper 31.7.2021)
– Førsteamanuensis Øystein Guttersrud, førsteamanuensis og post.doc Hanne Søberg Finbråten og professor Kjell Sverre Pettersen: Utvikling av digitaliserte multiple choice-oppgaver for emner i sykepleierutdanningen ved HV Pilestredet, OsloMet.
– Physiotherapy Education in Norway, South Africa and Brazil: A Joint Online Learning Project in Rehabilitation. Dette internasjonale prosjektet er finansiert av DIKUs UTFORSK-program 2019-2021); forlenget til 2022 p.g.a. situasjonen med Covid-19. Målsettingen er etablere en modell for bærekraftig internasjonalisering gjennom bruk av digitale læringsressurser og en digital læringsplattform
– Kunnskapsutvikling gjennom fysioterapeututdanning. Vi har også ett pågående forskningsprosjekt som følger fysioterapeutstudentene i kull 2017-2020 gjennom studiet ut i turnus og ut i arbeidslivet. Studien inkluderer en spørreundersøkelse, samt fokusgruppeintervju. Studien fokuserer på hvilken kunnskap som er sentral i studiet, hva og hvordan studentene erfarer at de lærer, samt hvordan de ser på læringen retrospektivt
– Reinvigorated understandings of research, practice and simulation in health care education er under arbeid og skal sendes til FINNUT-programmet i NFR. Studien inkludere sykepleie, ergoterapi og fysioterapeututdanning og undersøker hvordan forskning, praksis og simulering benyttes i de ulike programmene. Målet er å utvikle nye modeller som er tilpasset fremtidens behov innen helsefaglig utdanning.
– Gruppen planlegger å søke om nytt prosjekt som bygger videre på det eksisterende internasjonale prosjektet finansiert gjennom DIKU nevnt over.
Yngve Røe: NFR-søknad/ERC-grant som omhandler helsekompetanse (health literacy), våren 2021
– Yngve Røe: DIKU-søknad til programmet Økt arbeidsrelevans i høyere utdanning (frist 30.9.2020) med utgangspunkt i OsloMet sitt prosjekt «Klar for arbeidslivet – karrierelæring på timeplanen» (innvilget strategimidler juni 2020).

«Kjerne»-gruppens kompetanse:

https://www.oslomet.no/om/ansatt/spetters/
https://www.oslomet.no/om/ansatt/yngveroe/
https://www.oslomet.no/om/ansatt/ninabjer/
https://www.oslomet.no/om/ansatt/tonedami/

På vegne av oss alle fire som deltok i Zoom-møtet:

Kjell Sverre Pettersen
Professor og leder for Program for forskning på digitalisering og læring ved HV, OsloMet

Tilstede: John Haugan, Marius Lysebo, Camilla Rodal, Yngve Røe, Torill Schia, Nina Bjerketveit Ødegaard, Omid Mirmotahari, Hallgerd Benan, Ingrid Narum, Silje Bringsrud Fekjær og Kjell Sverre Pettersen (program- og møteleder).

Andre inviterte: Gro Jamtvedt, Sølvi Helseth, Frode Eika Sandnes, Finn Aarsæther og Jens-Christian Smeby.

Agendaen for dette Zoom-møtet var i praksis kun dette ene spørsmålet: Har dere forslag til nye forskningsprosjekter knyttet til erfaringer med digitalisert undervisning som følge av corona-stengingen av OsloMet?

Møteleder henstilte de i alt 10 deltakerne om å fremme konkrete forslag til forskbare temaer. Det var også anledning til å komme med kommentarer som ikke var direkte forslag til forskning, men heller generelle betraktninger om utfordringer med digital undervisning for studenter under corona-lock-down (DUSC). I korthet, kom det inn flere tematiske forslag, mens det i mindre grad ble formuler konkrete problemstillinger – hvilket kanskje ikke var å forvente. Uansett, så kan man vel si, at det som ble drøftet i høy grad tangerer en del av innholdet som ble presentert i følgende ferske artikkel i Khrono:

https://khrono.no/fagansatte-melder-om-store-mangler-i-digital-kompetanse/485717

Zoom-møtet varte vel en klokketime, alle deltakerne bidrog, og trolig kan momentene som fremkom oppsummeres i følgende 15 punkter (i min tolkning) som jeg kort vil kommentere:

1. Finne ut hva andre utdanningsinstitusjoner har gjort av DUSC

Det ble nevnt at man burde kartlegge hva andre tilsvarende utdanningsinstitusjoner som OsloMet hadde gjort av DUSC, og det var nærliggende å kontakte UiO, i så måte. Sannsynligvis er det flere større nasjonale utdanningsinstitusjoner som har gjort seg de samme ideene som oss og som går «svanger» med forskningsprosjekter i kjølvannet av DUSC. Dessuten finnes det jo utdanninger i Norge og internasjonalt (f.eks. i USA) som baserer seg fullt og helt på DUSC og som har holdt på med dette lenge. Hvilke erfaringer har de, og hvordan kan våre erfaringer med DUSC sammenlignes med dem, eventuelt?

2. Kartlegge hvilke tilnærminger til DUSC som undervisere og veiledere ved OsloMet har benyttet seg av?

Et konkret forslag var å gjennomføre en grundig kartlegging av hvilke tilnærminger til DUSC som undervisere ved OsloMet faktisk har benyttet seg av, vurdert i et kritisk pedagogisk og fagdidaktisk perspektiv.

3. Hvordan opplever studentene ved OsloMet de formene for DUSC som de har mottatt – det gjelder både emneundervisning og veiledning?

Dette er var en problemstilling som deltakerne var unisont enige om var viktig å få kartlagt. Det ble hevdet at mange undervisere oftest har forelest på nett med sine PowerPoints og frimerke-ansikt oppi hjørnet – m.a.o.; man de har kun flyttet tradisjonell klasseromsundervisning inn i hjemmekontoret og bare tilsatt ekstra elektroner til sine presentasjoner. Trolig har man ikke utnyttet variasjonsmulighetene i Zoom godt nok.

4. Forske på digitale eksamensformer som er brukt – og tenkt brukt i nær fremtid

OsloMet har allerede gjennomført mange eksamener v.h.a. Zoom/Teams – og det vil også bli flere av denne art ei stund framover, vil man anta. Man burde således finne ut hvilke eksamensformer som har blitt brukt og hvorledes de har fungert, både for studenter, undervisere og universitetsadministrasjon. Sannsynligvis vil det bli utfordrende å gjennomføre og evaluere studenters prestasjoner i enkelte typiske praktiske fag (f.eks. innen TKD) på en virtuell måte.

5. Hvordan opplever studentene den faglige tilhørigheten når DUSC blir brukt?

Flere av deltakerne var opptatt av dette temaet; man antar at mange studenter vil føle at den faglige identiteten blir betydelig svekket når de ikke får anledning til å fysisk møte opp på læringsstedet, men heller må ta til takke med DUSC. Spesielt gjelder dette kanskje mest for OsloMet sine praksis-rettete fagområder, men det vet man jo ikke uten forskning. I noen grad bekymrer man seg for hva som kan skje med de nye studentene som starter i nytt studieår til høsten 2020.

6. I hvilke situasjoner lærer studenter når DUSC blir brukt?

Dette er et interessant pedagogisk spørsmål. Man vet jo at det er stor variasjon blant studenter når det gjelder hvilke undervisningsformer som de foretrekker og opplever at de lærer best av. Siden det kan være benyttet enkelte varianter av DUSC (og ikke kun ensidige forelesninger med PowerPoint), så kan det være nyttig å få rede på hvilke av disse variantene som studenter foretrekker som den mest læringseffektive DUSCen.

7. Hvilke studenter lærer godt av DUSC – og hvilke gjør det i mindre grad – og hvorfor?

Denne problemstillingen har vært diskutert i noen medier i det siste, særlig når det gjelder skolebarn og ungdom. Trolig er det slik med våre studenter ved OsloMet også; det kan være stor spredning i holdningene blant dem til DUSC som læringsverktøy. Dette kan undersøkes.

8. Hvordan opplever studentene sosial integrasjon når DUSC blir hyppig brukt – og hva kan bli høstens utfordring?

DUSC kan sikkert for enkelte studenter føles nokså isolerende i lengden. Ofte er selve det kollektive fellesskapet som student i en gruppe-/klasseorganisert utdanning en betryggende forutsetning som stimulerer studenter til å studere aktivt og lære. Sosial integrasjon og faglig tilhørighet på campus kan til sammen gi forsterkende læringseffekt for mange, og derfor kan langvarig DUSC virke utfordrende. Hva vet vi om dette?

9. I hvilken grad kan DUSC bidra til bortfall av studenter under studieløpet?

Flere deltakere mente at kombinasjonen av mangel på Sosial integrasjon og faglig tilhørighet på campus som følge av corona-lock-down, kunne føre til at studenter dropper ut av studiet. Således kan det være et viktig utviklingsarbeid, med tilhørende forskning, å forsøke å få til noe som ligner på/erstatter best mulig både sosial integrasjon og faglig tilhørighet gjennom varianter av DUSC.

10. Hvilke fag om emner egner seg mer eller mindre for DUSC?

Her tenker man å kartlegge nettopp det. I grunnen så kan man kanskje mene, at massiv satsning på DUSC bør avkreve videreutvikling av pedagogisk teori og fagdidaktikk; undervisere bør kunne begrunne sine valg av undervisningsmetode og innhold (med DUSC) for å oppnå læringsmål i det aktuelle emnet/faget som undervises.

11. Hvor stor betydning har et sosialt læringsmiljø for studentene når studiene preges av DUSC?

Behov for et sosialt læringsmiljø er det tredje begrepet som ble nevnt som vilkår for studenters studiumtrivsel, læring og vilje til å fullføre utdanningen. Sammen med de overnevnte begrepene sosial integrasjon og faglig tilhørighet, kommer sosialt læringsmiljø inn som en vesentlig ingrediens i «ligningen» som kan beskrive studentrollen (sosial integrasjon + faglig tilhørighet + sosialt læringsmiljø), en rolle som kan bli «maskert» ved langvarig og ensidig gjennomført DUSC.

12. Kan man lage RCT’er av undervisning som tilbys, enten som DUSC eller konvensjonell undervisning på campus i fremtiden (50-50% deling av studentmassen)?

Deltakerne mente at en måte å «teste ut» effekter av DUSC på kunne være å gjennomføre RCTer (med og uten DUSC) når campus eventuelt åpner igjen for konvensjonell aktivitet. Og dette bringer oss direkte videre til neste punkt 13:

13. «What works»? Studier for å frembringe «evidence» om læringsutbyttet av DUSC – frykten for at ukritisk prioritering av DUSK kan skje som rene sparingstiltak

Det er i det hele tatt nødvendig å stille seg det kritiske spørsmålet (og tilsvarende forske på) «What works»? Siden også undervisningsformer og læringsmetoder skal være vitenskapelig og evidence-basert, så må man også kunne gjøre omfattende evalueringer av DUSC – gjerne som et større tverrfaglig prosjekt med flere utdanningsinstitusjoner innen Oslomet. Et annet aspekt ved utstrakt bruk av DUSC kan være at det kan gi umiddelbare, hastige og ikke-evidence-baserte ideer til innsparingstiltak og strukturelle endringer av undervisningssituasjonen ved OsloMet (mindre behov for undervisningsrom, færre campuskontor, og mindre omfattende skoleeksamener). Dette er det verd å påpeke skriftlig – i en eller annen form.

14. Kartlegging av bruken av DUSC i praksisfeltet – herunder simulering

Når man ser for seg at DUSC kan anvendes/erstattes som undervisningsform i praksisfelter, så aktiviseres ulike holdninger blant undervisere til hva som er relevante og nødvendige ferdigheter for studenter å ha i slike kontekster. Det er et mulig konkret forskningsprosjekt.

15. Utvide Laeringsbiblioteket.no sin aktivitet til også å gjøre systematiske søk etter forskningspublikasjoner som kan komme i kjølvannet av DUSC

Sannsynligvis vil det komme flere publikasjoner om DUSC brukt innen høgere utdanning. Det aktualiserer ønsket om å utvide Laeringsbiblioteket.no til å inkludere disse publikasjonene i sine kommende systematiske søk, også utover helsefagområdet.

Sluttkommentar:

Undertegnede redegjorde dessuten for overordnet ideologi, finansieringskilde, satsningsområder og status i Program for forskning på digitalisering. Det finnes noen økonomiske «såkornmidler» til de som ønsker å bruke tid (frikjøp) til å utvikle en prosjektsøknad om ett eller flere av DUSC-temaene som er blitt nevnt – eller til andre lignende prosjekter.

Deltakerne ble også invitert til å komme med innspill til utarbeidelsen av en større forskningssøknad ledet av SPS som adresserer flere av de overnevnte DUSC-relaterte problemstillingene.

OsloMet har også fått signaler om at universitetet vil bli tildelt flere stipendiat- og post. doc.-stillinger. Da kan det være viktig å melde vår interesse om å få slike, basert på aspekter ved temaet DUSC.

Zoommøtet og de tilhørende chattene ble lagret.

Oslo – hjemmekontor 7.5.2020

 

Kjell Sverre Pettersen

Professor og leder for Program for forskning på digitalisering og læring

Det møtte ca. 40 deltagere (65 påmeldte) fra flere fakulteter ved Oslomet til dette seminaret, hvor hensikten var å presentere prosjekter med adresse til digitalisering og læring som pågår ved fakulteter ved Oslomet.  Det var også ønskelig at deltakere skulle føle «inspirasjon» til å igangsette egne forskningsprosjekter. Etter hver presentasjon var det også fruktbare diskusjoner.

• Program
  – Utdanningsforskning på teknologi støttet læring og meritterende muligheter
  v /professor Kjell Sverre Pettersen, HV
  – Laeringsbiblioteket .no – eksempler på utdanningsforskning v/professor Jens Christian Smeby , SPS
  – DIGINs bidrag i forskning på hverandrevurdering ved Barnehagelærer -utdanningen v/1 . am. Omid Mirmotahari , DIGIN
  – Pause med enkel servering
  – Concept Cartoons – forskning på begreps læring v/1 .am. Øystein Guttersrud, HV, post doc. Hanne Søberg Finbråten, HV og universitetslektor Camilla Foss, DIGIN
  – Er faring med å være student på en helt nettbasert masterutdanning v/ stipendiat Mette Bøymo Kaarbø, HV
  – Effekt av digitale læringsdesign – hva ser vi ? v/stipendiat Nina B. Ødegard, HV, og 1 .am. Yngve Røe, HV
  – Pause med enkel servering
  – Automatiske tilbakemeldinger i digital simulatortrening v/ 1 .am. Tiina Komulainen, TKD
  – Hva er det behov for å forske på innen teknologistøttet læring i samarbeid med praksis feltet? v /professor Heidi Ormstad , Brobyggerskolen

 

I skrivende stund (15.10.2019), er man godt i gang med å pilotere bruken av CC innen anatomi, fysiologi og biokjemi-undervisningen blant studenter i 1.studieår på sykepleierutdanning. Midler fra DUSAD har gått med til utvikling av 11 elektronisk baserte CC, som dekker tilsvarende mange faglige temaer innen anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB) for sykepleierstudentene ved OsloMet.  Siden SKALUBS tar sikte på å oppskalere bruk av CC innen AFB, så er nå også 1. studieårs studenter i sykepleierutdanninger ved Høgskolen i Innlandet og Høgskolen i Østfold deltakere i piloten.

Hovedhensikten med piloten er å teste den tekniske løsningen for CC, men også å få tilbakemeldinger fra studenter og undervisere  om hvordan CC har fungert.

Selve testen av CC som undervisningsmateriell vil skje med nytt kull 1. studieårs studenter, høsten 2020. Da ønsker vi å koble studentenes deltakelse og besvarelser på CC til oppgitt demografi, deres benyttede strategier for læring og FS-data – og ikke minst; til deres prestasjon på avsluttende eksamen i ABF ved juletider samme semester. Siden CC har kobling til «learning catalytics» (tallregistrering av deres svar på CC), så har dette prosjektet stort publikasjonspotensiale. Det samme kan forøvrig sies om selve utviklingen av CC og piloteringen som foregår høsten 2019. Dette publikasjonsarbeidet er hovedsakelig tiltenkt utført av post doc. Hanne Søberg Finbråten i lag med forsker Øystein Guttersrud, begge tilknyttet Program for forskning på digitalisering og læring.

CC har visstnok ikke vært benyttet innen høgere helsefaglige utdanninger tidligere.

Programmet mottok i april 2019 3.6 millioner fra DIKU til prosjektet SKALUBS. Dette er et prosjekt som benytter samme metodikk som prosjektet DUSAD som vi fikk penger fra Norgesuniversitet til å utvikle.

SKALUBS er derimot  ment å «oppskalere» bruken av concept cartoons til andre  helsefag ved OsloMet og sykepleierutdaninger i Norge, forøvrig.

 

(se omtale av hva dette digitale læringsprosjektet dreier seg om på bloggen):

6.-7.mai 2019 presenter professor Jens-Christian Smeby en poster på Læringsfestivalen i Trondheim for å informere mer om Læringsbiblioteket: www.laeringsbiblioteket.no .

Prosjektet DUSAD nevnt over, som programmet har fått penger fra Norgesuniversitet til oppstart av, har fått sin egen blogg. Der vil aktivitetene forløpende bli rapportert. Se bloggen her:

I tilknytning til DUSAD er man i gang med å tilsette en kompetent post. doc. for to år. Vi regner med at det i hvert fall vil komme 2-3 vitenskapelige publikasjoner ut av dette.

Vi har også to separate søknader om å få stipendiat i en oppskalering av dette  DUSAD-prosjektet.

 

Nettstedet Laeringsbiblioteket.no som har sitt utspring i forskningsprogrammet, var annonsert som nyhetssak 2.1, 2019 på forsiden av ansatt.oslomet.no Det setter vi pris på og håper siden blir flittig brukt.

Her er lenken: https://ansatt.oslomet.no/en/siste-nytt/-/nyhet/funker-digital-utdanning-

 

Prosjektet DUSAB: «Digitalisert underveisvurdering og studentaktiv dybdelæring i sykepleierutdanningen» var det ene av to prosjekter fra OsloMet som var blant de 17 av 46 innkomne nasjonale søknader som fikk penger til utvikling av digitale undervisningsverktøy. Vi er stolte av det!

En nylig litteraturgjennomgang om bruk av teknologi i læring og undervisning i høyere utdanning, konkluderer med at det er behov for flere systematiske litteraturstudier for å etablere kunnskapsstatus (Lillejord, Børte, Nesje, & Ruud, 2018). Dette gjelder trolig særlig innen fysioterapeututdanning. En systematisk litteraturstudie fra 2015 har undersøkt effekt og brukererfaringer av online- teknologi i fysioterapeutundervisning (e-læring, websider, diskusjonsforum etc) (Mącznik, Ribeiro, & Baxter, 2015). Studien konkluderte med at bruken av slik teknologi hadde mange fordeler for studentene, for eksempel ved at den fremmet praktiske ferdigheter, dyp læring og refleksjon (Mącznik et al., 2015).  Nå er det imidlertid behov for tilsvarende oppfølgingsstudie.

Førsteamanuensis innen fysioterapeututdanningen ved OsloMet, Yngve Røe, ble derfor tildelt en økonomisk ressurs fra Program for Forskning på digitalisering og læring til å oppdatere denne studien til Macznik m.fl. Ressursen er brukt til å gjennomføre litteraturstudien i nært samarbeid med den nylige tilsatte PhD-stipendiaten Nina B. Øvergaard, universitetsbibliotekar Malene Wøhlk Gundersen, OsloMet, som har betydelig kompetanse i å gjennomføre systematiske litteraturstudier, samt med førsteamanuensis Hilde Tinderholt Myrhaug, som har lang erfaring med å utarbeide systematiske litteraturstudier, blant annet fra Folkehelseinstituttet.. Det er utviklet en søkestreng i Scopus som vil danne utgangspunkt for søk i andre databaser. Man har primært ønsket å finne prospektive studier av god kvalitet som sammenligner effekten av teknologistøttet og tradisjonell undervisning, studier som beskriver hvordan teknologi kan implementeres og kombineres med annen læring i klasserommet og studier som undersøker den optimale graden av fleksibilitet/autonomi i teknologistøttet undervisning. Forhåpentligvis vil denne litteraturstudien gi et godt, oppdatert bilde av forskningsfronten for teknologistøttet undervisning innen fysioterapeututdanning. Analyse og innsending av artikkel er planlagt utført i løpet av våren 2019. Det vil også bli aktuelt å gjennomføre en annen litteraturstudie innenfor den samme tematikken, men med et litt annet fokus.

For øvrig har det i de siste tre årene pågått et forskningsprosjekt om bruken av flipped classroom-undervisning innen fysioterapeututdanningen ved OsloMet. Dette forsknings- og utviklingsprosjektet har vært drevet og ledet av førsteamanuensis Yngve Røe ved denne utdanningen i samarbeid med stipendiat Nina B. Ødegaard samt interne og eksterne samarbeidspartnere. Forskningen har resultert i innsending av to vitenskapelige artikler i 2018 og oral resultatpresentasjon under Læringsfestivalen 2018 ved NTNU. I tillegg har et flere ansatte ved fysioterapeututdanningen tilegnet seg kunnskap og erfaring med teknologistøttet utdanning, blant annet ved produksjon av videoforelesninger og som veiledere i studentundervisningen.