Endringslaben med utstilling basert på CHANGE
Tone Skårdal Tobiasson
En tankevekkende «vandreutstilling» av en ung garderobe basert fra tall fremskaffet fra Forbrukerforskningsinstituttet SIFOs prosjekter, i hovedsak CHANGE. Utstillingen står på Hamar bibliotek til og med lørdag 12. november. En tilsvarende installasjon skal settes opp på kulturhuset på Arendal i begynnelsen av neste år, og er åpen fra 23. januar til 17. februar 2023.
Hva er egentlig bærekraftig utvikling, og hvorfor er det behov for endring i dagens samfunn? Hvordan påvirker valgene vi tar i hverdagen mulighetene for bærekraftig utvikling rundt omkring i verden, og hva kan vi gjøre for å bli en del av løsningene? Dette er spørsmål som utstillingen stiller, og hvor en utstilling av 259 plagg – som utgjør en gjennomsnittsgarderobe for et ungt menneske – skal illustrere forbruket vårt. Utstillingens målgruppe er unge mennesker, men er selvsagt interessant for et større publikum. Antall plagg i en ung persons garderobe er i snitt mindre enn for voksne, fordi unge vokser ut av klærne fortere, og dermed har klærne kortere levetid og behovet for nye klær er større.
Flere plakater i utstillingen bygger på tall fra SIFO, blant annet at bare ti av disse plaggene i snitt er brukte eller arvet. I tillegg er det en quiz som skal få de unge til å reflektere over hvor mange plagg de går til innkjøp av i løpet av et år. Vi gir ikke svaret her, siden fasiten er en del av opplevelsen av utstillingen.
Garderoben (klærne til utstillingen er utlånt av Fretex for enkelhets skyld), og antall er hovedsakelig basert på gjennomsnittlig estimat. Det betyr en sammenstilling av SSB import tall, produkt levetidstall fra forskningsprosjekt Textile Waste, SIFO survey for gjenbruksdata, som igjen er sammenlignet mot innhold i nøkterne garderober (basert på estimater fra Referansebudsjett) og fra CHANGE prosjektets pilotgarderobestudie. Siden dette skal være en «ung» garderobe, er anslaget noe lavere enn for eldre, som antas å ha samlet opp mer over tid.
Vi har spurt Tuva Neraal Volder i Endringslabben hvorfor de kontaktet SIFO og hva de håpet å få ut av dette? – Vi er generelt opptatt av at innholdet i prosjektet skal være forankret i dagens forskning. I forbindelse med fokuset på klær oppsøkte vi derfor en rekke kilder når vi jobbet med å utvikle bakgrunnsmaterialet, blant annet SIFO. Etter å ha lest ulike rapporter tok vi også direkte kontakt, i håp om å finne statistikk som supplerer tallene tilgjengelig i rapportene og å få generelle innspill rundt temaet.
Var det utfordringer rundt å bruke tallene i formidling, og hva ønsker dere at elevene skal få ut av tallene?
En utfordring har vært å formidle et tydelig budskap til elevene, samtidig som vi også fremhever at det er usikkerhet knyttet til tallene. Vi har forsøkt å balansere disse to hensynene i formidlingen. Vi ønsker hovedsakelig at elevene skal få en bedre forståelse av dagens klesforbruk i Norge. I dette arbeidet har det vært viktig for oss å visualisere statistikken, slik at informasjonen blir lettere å relatere seg til. I tillegg til å sette søkelys på antall klær vi eier retter vi også oppmerksomhet mot viktigheten av antall nye anskaffelser og hvorvidt vi kjøper klærne helt nye eller brukt, som andre viktige aspekter fra et klima- og miljøperspektiv. Håpet er at dette skal gi elevene en mer nyansert og helhetlig forståelse. Videre ønsker vi også å skape refleksjon blant elevene rundt hvorvidt dagens forbruk er nødvendig, eller om vi kan klare oss med mindre.
Hva slags reaksjoner har dere fått så langt?
Klesveggen er en populær installasjon i utstillingen og fanger elevenes oppmerksomhet og interesse. Når elevene skjønner at installasjonen viser hvor mange klær én ung voksen eier i gjennomsnitt blir mange overrasket, og reflekterer rundt hvordan dette står i forhold til deres eget og familiemedlemmers klesskap. Klesveggen har også vært med på å sette i gang en bredere diskusjon blant elevene om gjenbruk og arving av klær, der de fleste ser på dette som noe positivt. Som del av utstillingen fyller elevene inn en spørreundersøkelse på slutten av besøket der de blant annet skriver om hva de har lært og hva de kan gjøre for å hjelpe klima og miljø. Det at vi har for mange klær, og at å kjøpe færre klær eller å kjøpe brukt er positivt har vært nevnt av mange elever i undersøkelsen.
Garderobestudiene vil for øvrig fortsette i CHANGE, og mer vil komme om resultatene derfor i tiden fremover.