Ingvild og Lisbeth besøkte Polen siste uka i juni. Målet for turen var formidlign av kunnskap og i løpet av den holdt de tre workshopper/seminarer.
Ved Universitetet i Bielsko-Biala deltok lærere og pedagogikkstudenter på en workshop om å undervise om ull til barn, med vekt på det kreative og også det kulturelle potensialet i å lære om og bruke ull. Gjennom en kortforelesning ble de introdusert til hvordan forskjellige aktører i Norge arbeider med ull og barn, og de arbeidet praktisk med toving, karding og håndspinning.
På universitet hold de også seminaret “How can wool replace plastic?”, som diskuterte fordeler og hindringer i forhold til dette, basert på SIFOs rapporter om ullprodukter publisert i fjor. Selbu Spinneri bole brukt som et eksempel for å vise hvordan lokal ull kommer inn i bildet i denne konteksten og understreke ullens fordeler i forhold til plast i å bevare kulturarv, skape en sirkulær (bio)økonomi og nedvekst.
Toving med lærere og lærerstudenter.
Den siste workshopped handled om ullsortering og ble ledet av Ingvild i Marias lokaler i Koniakow. Her deltok 20 personer, både sauebønder og andre lokale folk og akademikere. Sorteringen viste et story spenn i ullkvaliteten, fra tynne lange fibre til grøvre fibre, men også at gjennom sortering vil mulighetene for å lage forskjellige produkter av ulla øke, inkludert mykere garn til sokker og ullgensere.
Ullsortering med bønder og lokal interesserte i Koniakow
I tillegg besøkte de lokale museer i og rundt Koniakow og så melking av sauene, og fikk gjennom dette større insikt i det kulturarven som gjetertradisjonen er med på å holder i live i det Polske høylandet. (For ikke å snakke om all den deilige osten som blir laget av melka!)
Museum om en lokal maler som dokumenterte den tradisjonelle levemåtenMuseumsguide viser tradijsonelle instrument som var en viktig del av kulturen.
Kl. 11.00 – åpent i Linforeningens lokaler i Drengestua.
Kl. 11.00 -13.00 – Høsting/rykking av lin ved stabburene.
Kl. 11.00 -13.00 – Beredning av lin utenfor Drengestua. Vi skal repe, bråke, skake og hekle linet.
Kl. 12.00 – Omvisning i det nye formidlingssenteret til faggruppa på Åker. Lær om botanikken, historien, dyrking, spinning og veving av lin. Og litt om mytene som har fulgt denne spennende planten gjennom århundrene.
Kl. 14.00 – Foredrag i det store teltet. Professor i etnologi Ingun Grimstad Klepp forteller om produksjon av fiber:
Hvor kommer klærne fra – og hva er de laget av? Kvaliteter og miljøproblemer i den globale fiberproduksjonen.
«Ingun er utdannet etnolog, men har også utdanning i søm, vev og tekstilkjemi. Siden 1999 har hun arbeidet med forbruksforsking om klær og tekstiler på SIFO og har stått sentralt i å bygge opp dette fagmiljøet gjennom å utvikle metoder, prosjekter, kunnskap og debatt rundt klærnes plass i vårt samfunn og i den enkeltes liv. Dette arbeidet omfatter klesvaner, vaskevaner, levetid, utvikling av produkter og verdikjeder. Ingun er aktiv i formidling av kunnskap om klær og andre tekstiler i media, utstillinger, debatter og gjennom bøker for allmenheten og artikler for Store norske leksikon. Ingun har mottatt Norges forskningsråds formidlingspris for dette arbeidet.»
Dette spennende foredraget koster 100 kroner. Påmelding og innbetaling til Linforeningens konto 1503.10.55900, merk innbetalingen med «Foredrag» – og gjerne navnet på den som kommer om du betaler for en annen. Det blir også mulig å betale kontant eller med VIPS ved inngangen. Velkommen!
Arrangement av FINN under Arendalsuka, 17.08.2022, kl.16:00 – 17:00, Clarion Hotel Tyholmen
Om arrangementet
– Bruktrådet
Hva skal egentlig til for å heve kvaliteten i bruktmarkedet? Hvorfor er kvinner bedre enn menn på gjenbruk? Og hvorfor er det mva på salg av brukte klær? Hvorfor stinker det så ofte i bruktbutikker, og hvorfor er det så pes å kjøpe brukt? Dette er noen av spørsmålene vi lufter når FINN inviterer til både bruktråd og klesmarked.
Programleder er Siri Kristiansen. I panelet finner vi * Torbjørn Røe Isaksen, samfunnsredaktør * Professor Ingun Grimstad Klepp, SIFO – ekspert på klær og forbruk * Kristin Gjelsvik, influenser og tidligere klesdesigner * Jo Egil Tobiassen, gründer av Northern Playground, et norsk sportsklesmerke med sterk bærekraftsprofil
– Presentasjon av Bruktmarkedsrapporten ved produktdirektør i FINN og bruktmarkedsekspert, Kathrine Opshaug Bakke.
Paneldebatt under Arendalsuka, 17.08.2022, kl. 14:30 – 15:30, No9 CC Café
Arrangert av Studieforbundet kultur og tradisjon, Noregs Ungdomslag, Norges Husflidslag, Norsk Folkedraktforum og Instituttet for Bunad og Folkedrakt.
Om arrangementet
Bunaden står i fare for å havne på lista over miljø-uvennlige plagg. Hvorfor i all verden gjør den det? Er den tradisjonelle bunaden virkelig klimaskadelig og skal den på alvor erstattes med en bunads-kopi av polyester, laget av resirkulerte plastflasker? Hvordan er veien fram til en slik konklusjon, og er en slik konklusjon riktig? Innen utgangen av 2022 vil EU at alle produkter som selges i Europa, skal merkes med sitt miljøavtrykk som en del av det «grønne skiftet». Dette kan bety slutten for den norske bunaden. Vi kjører paneldebatt på Arendalsuka med regionkonsulent Vofo Innlandet, Andres Lopez A, som debattleder, inviterte politikere, Siv Elin Ånestad fra Fremtiden i våre hender, Jon Tølløfsrud Ulberg fra Husfliden Lillehammer og Ingun Grimstad Klepp som hovedinnleder. Grimstad Klepp er etnolog og ansatt som professor i klær og bærekraft ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Hun har særlig forsket på forbruk av klær og tekstiler, husarbeid og fritid; nå er klær og bærekraft blitt et stort og viktig tema.
Arrangementet gjennomføres med støtte fra Sparebankstiftelsen.
Arrangert av NF&TA under Arendalsuka, 16.08.2022, kl. 13:00-17:00 hos Randi Lauvdal blomster.
Om arrangementet
De siste årene har kinesiske selskaper introdusert ultrafast fashion. Drevet av et designtempo på opptil 1000 nye plagg hver dag, AI-drevet markedsføring og ekstremt lave priser har selskaper som Shein tatt ledende globale posisjoner med produkter som går i stykker etter få gangers bruk.
I Europa går utviklingen i motsatt retning. EU setter bærekraft i høysetet og med sin nye tekstilstrategi stiller de radikale krav til produsentansvar, kvalitet, ombruk og sirkulære forretningsmodeller.
Kampen om motebransjens fremtid står mellom Kina og Europa – mellom destruktivt overforbruk og bærekraftig utvikling. Det er «Ultrafast and Global» vs «Slow and Local». EU har lagt lista høyt – nå er det opp til Norge å levere.
NF&TA (Norwegian Textile & Fashion Agenda) har startet arbeidet med å utvikle veikart til en bærekraftig norsk tekstilindustri. Nå inviterer vi politikere og næring til et åpent møte i Arendal for å dele innsikt, diskutere problemer, avklare misforståelser og bli inspirert av nye løsninger.
Arrangementet blir delt inn i flere deler, og det legges opp til både innlegg, debatt og rundebordsmøter hvor vi involverer tilhørerne.
Politisk debatt arrangert av Samfunnsbedriftene, Arendalsuka, 16.08.2022, kl. 10:00-10:50 i Kirkekjelleren.
Alle kan gjøre noe for at tekstiler skal belaste klima og miljø mindre. Designere, produsenter, varehandelen, gjenvinningsindustrien og forbruker.
Hva kan Stortinget gjøre for at tekstilene varer lenge og kan gjenvinnes?
Bransjestemmer fra hele verdikjeden forteller Stortinget hva som hindrer oss i bedre utnyttelse av tekstilene. Politikerne svarer på hva de skal gjøre for å sikre bedre produksjon, mer ombruk, bedre vilkår for nye forretningsmodeller og reparasjoner.
Vi hører fra Regnskap Norge, Fretex, OsloMet, NF&TA og Samfunnsbedriftene.
Ingun Grumstad Klepp bidrar med forbrukerperskeptivet.
Kirsi Laitala og Ingun Grimstad Klepp sendte på vegne av SIFO inn et høringssvar på det foreslåtte økodesigndirektivet (Ecodesign for Sustainable Products Regulation proposal) 22.juni. Under kan dere lese innledningen, og via denne linken (eu.com), kan du lese hele svaret.
Feedback from Consumption Research Norway (SIFO)
Consumption Research Norway (SIFO) would like to thank the European Commission for the opportunity to give feedback on the Ecodesign for Sustainable Products Regulation proposal. Our feedback concerns textiles that are very complex products, socially, aesthetically, functionally, and technically. The main problem lies in overproduction, and therefore setting requirements for eco-design can have unintended effects. For example, when setting criteria for more physically durable clothing, longer-lasting products will first and foremost contribute to greater accumulations and when they are discarded, they still retain the potential useful lifespan. Only about 37% of garments are disposed of because they are worn out or broken. Therefore, it is important that the directive also takes into consideration the other design aspects that impact length of product lifespans, such as changes in fashion, and poor fit of garments.
EU policy places great responsibility on consumers to bring about the reductions in environmental impact by choosing the least polluting products. However, within clothing, the difference in environmental impact between products is not large enough, and secondly, there is a lack of reliable information available about these differences. There are no «sustainable clothes» – rather there is rampant overproduction. The main problem is related to the quantity and not to the individual items. In connection with product passports for textiles, access to information about production year will ensure a greater opportunity for consumers, authorities, and the waste industry to map how long things are used and last. The fiber labeling should also be updated to include information about the content of environmentally harmful chemicals.
Most clothes can be mended, and the majority of repairs are quite easy. When they are not repaired, it is usually because they are so cheap that this does not “pay off”, either in terms of using time or money for the repair. Therefore, determining repairability should be connected to the value of garments. Examples of non-repairable clothing include those with non-replaceable batteries or fabrics with Elastane. Elastane in fabrics can make them more durable, but when the Elastane has lost its elasticity, the clothes can no longer be repaired.
We recognize the urgency of building a larger second-hand market and a textile recycling industry in Europe. This will prevent landfill and the export of waste to countries without proper waste management. However, this entails the danger of continued spread of chemicals and materials including plastics. The requirement of using recycled fibers can in some cases lead to products with poorer use properties. Due to the global overproduction of clothing, there are many products that are not needed or wanted, and that must go away somehow. What are the alternatives if the destruction of unsold consumer products is prohibited? We believe that this problem should be tackled earlier in the value chain, for example by using financial penalties against overproduction/import, measured for example by the number of unsold products, or that are returned, go on sale, or otherwise clearly are not desired.
We wish you all the best with this important work and hope to contribute to that the knowledge of consumption will be used actively in the design of the directive to avoid unintended adverse effects of good intentions.
Av alle våre tekstiler er trolig oppvaskkluten en av de som står nederst på rangstigen. Den kan selvsagt være husmorens stolthet – skinnende hvitkloret og flekkfri glatt til tørk på den skinnende blanke stålkummen, men som regel er den ikke akkurat slik. Snarere er den av de detaljene ved husarbeid mange ikke klarer å bli enige om. Hva skal og kan den brukes til? Når må den vaskes og hvordan? Bidrar den til å holde rent eller spre bakterier? Det er mange grunner til at engangskluter har blitt løsningen for mange. For sikkert er at om vi liker den eller ikke, kjøkkenet blir ikke helt den samme uten.
Kapitelet finnes i boken «Med tvål, vatten og flit. Hälsofrämjande renlighet som idial og praktisk ca 1870-1930» (kriterium.se), redigert av Johanna Annola, Annelie Drakman og Marie Ulväng, og kom på tampen av 2021. Den viser blant annet hvordan koblingen mellom helse og renslighet fikk gjennomslag i samfunnet på 1800-tallet og det tidlige 1900-tall. Gjennomslaget for bakteriologien fra ca 1960 og fremover bidro sterkt til disse endringene som fikk stor betydning for hvordan vi gjør en rekke dagligdagse ting som å vaske hendene eller ikke snyte oss i dem.
Ingun Grimstad klepps kapittel følger oppvaskluten fra EIlert Sundts bok om rensligheten til Husmorskolens (snl.no) viktigste lærebok: Husmorboken. En bok som også var tenkt å bistå de unge kvinnene gjennom skolegangen og videre gjennom livet og livslange arbeid som husmødre. Det er med andre ord ikke to hvilke som helst bøker som tar oss gjennom oppvasklutens kulturhistorie.
Det dagligliv med mat og måltid, tekstiler og vask som Sundt beskrev var svært annerledes enn vårt. Oppvask var først og fremst oppvask av melkestellet, for hverken tallerken eller bestikk var i bruk blant vanlige folk. Det meste ble spist med skje eller kniv – og alle hadde sin egne. Det er dermed ikke noen egentlig oppvask. Klut hadde de likevel, i hvert fall de som var noenlunde godt stilte. Sundt beskriver hva de skulle brukes til og hvordan de bli rengjort, men også hvordan idealene ikke alltid ble fulgt i praksis. Her kjenner vi oss selvsagt igjen, for også i dag er det slett ikke alltid klutene blir brukt «riktig». Mye av det vi vil gjøre med en klut ble da utført med andre midler som ikke var så dyre å produsere. For selv om de klutene som ble brukt var oppklippede filler fra utslitte tekstiler, var dette dyrebart sammenlignet med mose eller sand. Tekstilene gikk gradene nedover. De startet som penklær, ble så til arbeidstøy og kunne ende som vaskeklut, før de ble plukket fra hverandre og fibrene ble brukt igjen.
bilde: Norsk Teknisk Museum
Mye var endret i 1940. Oppvasken var blitt en stor og alvorlig del av husarbeidet. Husmorboken tar husarbeidet på det største alvor og lite blir overlatt til fantasien eller til sine unge kvinnelige leseres selvstendige tanke. Boken omfavner ikke oppvaskluten varmt og hjertelig. I likhet med forskningen på oppvask i samtiden blir oppvaskluten mistrodd av forfatterene av Husmorboken. Vil den, mer enn å holde rent, bidra til å spre bakterier og urenslighet? Fortsatt er fullstendig vask av kluten viktig, og fortsatt er det mye den ikke skal brukes til. I mellomtiden har også ferdigproduserte kluter kommet på markedet, både vevde og strikkede. I 1930 ble hadde norsk produksjon av strikkede skure- og vaskekluter med navnet «Dovre» kommet i gang.
Interessen for hygiene har fått et oppsving med korona, og gjenbruk og resirkulering med klima og miljøkrisen. Vi har mer kasserte tekstiler i dag enn noen gang før, og mer enn nok å ta av for litt hjemmelagde gjenbrukskluter. Slike kluter kan brukes og vaskes så lenge de er hyggelige, men også kastes med god samvittighet. De kan nå som før kantes pent eller kun klippes passe store. Klutene kan være rene både fra bakterier og unødvendig miljøbelastning.
Ingun deltok på innspillsmøte om tekstiler og bærekraftig tekstilindustri hos Klima- og miljødepartementet sammen med tekstilbransjen og andre fredag 10.juni.
I etterkant av møtet var det mulig å sende inn innspill for veien videre, under kan dere lese innspillet Ingun sendte inn på vegne av klesforskerne på SIFO.
Foto: Tone Skårdal Tobiasson
Innspill tekstiler
Vi takker for invitasjonen og for et hyggelig møte med mange gode innspill fredag 10.juni.
Klima og miljødepartementet spør om hvordan tekstilsektoren kan redusere sitt negative avtrykk på miljøet. SIFO går ut ifra at «sektoren» består av næringsliv, NGOer, forbrukere og oss forskere. De generelle kommentarer til EUs tekstilstrategi har vi levert[1]. Vi utviklet også i 2015 et forslag til strategi for bærekraftige tekstiler i Norden som fortsatt er delvis aktuell[2].
Vårt utgangspunkt er at mindre miljøbelastning oppnås ved at færre produkter blir produsert, og for Norge betyr det færre produkter importert til landet, samt mindre bruk av miljøgifter og plast i tekstiler.
Vi oppfatter myndighetenes rolle som å regulere sektoren slik at næringsliv, forbrukere og forskning bidrar til dette målet. Vi vil derfor si noe om mulige «politiske grep» rettet mot forbruk, næringsliv og forskning/utvikling.
Et overordnet politisk grep fra myndigheter kan være å inkludere tekstiler i reguleringer der de naturlig hører hjemme. Når det arbeides med plast, bør det omfatte tekstiler av plast (syntetiske tekstiler), på samme måte som regler rundt GMO også bør omfatte tekstiler. Tekstil er ikke ett materiale, men består av materialer fra jordbruk, husdyrhold, fossile materialer og er nesten alltid tilsatt kjemikalier. Det er dermed viktig at tekstilene ikke ekskluderes når disse materialene diskuteres og reguleres.
FORBRUK
For at forbrukere skal kunne redusere sine innkjøp og bidra til mindre klesvask og riktigere stell av klær og andre tekstiler trenger de kunnskap og informasjon. Dette gjelder både offentlig innkjøp og private forbruk.
Forbrukerrettigheter: Mye kan gjøres gjennom å oppdatere forbrukerrettigheter og få de regler vi i dag har til å fungere bedre. Reklamasjonsretten bør oppdateres, differensieres og skjerpes. Mange typer tekstiler bør vare vesentlig lenger enn 2 år. Det bør også utvikles klarere beskrivelse av hva som er «vanlig bruk», og lages praktiske beskrivelser av hvordan dette gjenkjennes. Forskrift om fibermerking må oppdateres og tilpasses dagens krav til informasjon, arbeid innen dette er i igangsatt i EU og vil selvsagt senere bli samkjørt med produktpass. Det bør så fort som mulig innføres krav om at klær som selges skal merkes med produksjonsår.
Arbeidet mot grønnvasking må intensiveres. Det arbeidet Forbrukertilsynet nå har gjort er dermed svært gunstig[3]. Her har Norge posisjonert seg som en initiativtaker for å stoppe grønnvaskingen. Når denne beslutningen har fått så mye internasjonal oppmerksomhet er det fordi avgjørelsen som er tatt betyr at både HIGG MSI og PEF (Product Environmental Footprint) (slik den er utformet per i dag) vil være i strid med norske regler for markedsføring. Det er med andre ord et viktig skritt i arbeidet med å stoppe grønnvaskingen av fossile materialer som store deler av næringen og PEF driver med. Se Kassatly & Baumann-Pauly (2022)[4] og den nye rapporten til Make the Label Count[5]. Generelt er det svært viktig nå å styrke Forbrukertilsynets arbeid, og at KLD bruker sin innflytelse for å sikre at PEF enten vesentlig forbedres eller stoppes. Det siste vi trenger er at myndigheter grønnvasker grønnvaskingen.
Arbeidet med miljørettledning av offentlig innkjøp av tekstiler har strandet flere ganger. Det burde heller oppdateres og intensiveres. Det er viktig at det omfatter en helhetlig forståelse for at ingen tekstiler er «bærekraftige», men at det er bærekraftig å kjøpe det en virkelig trenger, vedlikeholde det godt, og ha gode rutiner for samarbeide mellom eier, bruker, innkjøper, produsent, vaskeri, reparatør og andre aktører. Det er også viktig å få til ordninger som promoterer samarbeid og produksjon lokalt, både av hensyn til miljø og beredskap.
Kunnskap om miljø må inn i skoleverket på alle nivåer. Den bør bygges opp gjennom mest mulig praktiske fag, og ikke bare teori. Det trengs mer kunnskap om materialer, prosesser, tekstile teknikker, kvalitet, markedsføring, grønnvasking, reparasjon, hjemmeproduksjon, vask, stell og vedlikehold for å gjøre befolkningen i stand til et mer bærekraftig forbruk av tekstiler.
Denne kunnskapen må bygge på og suppleres med stadige oppdateringer fra forskning og undersøkelser av produktene på markedet. Det trengs med andre ord folkeopplysning. Dette kan gjerne gjøres i form av et opplysningskontor, men kan ikke driftes av næringslivet på grunn av lav legitimitet og kunnskap, i tillegg til at koblingen mellom «bukken og havresekken» generelt bør unngås. Et samarbeid om et kunnskapssenter rettet mot både forbruk og næringsliv, derimot, kan være en god idé.
Frem til 2013 hadde SIFO en slik rolle gjennom driften av laboratoriet[6] som bidro til kunnskap om og tester av tekstiler til etater som Forsvaret og til myndigheter, inkludert merkeordninger samt media, næringsliv og forbruker. Vi mener fortsatt det var galt å legge ned laboratoriet og dermed ikke lenger ha kapasitet i Norge til å sammenligne produkter på markedet eller bidra til kontroll og forskning. Kunnskap om produkter blir stadig viktigere når miljøkrav og kontroll med grønnvasking skjerpes.
NÆRING
Mange gode forslag til regulering rettet mot næringslivet har kommet fra de andre aktørene. Vi vil legge vekt på at reguleringen må omfatte og ramme det som vokser raskest: direkte import til forbrukere gjennom internasjonale nettforhandlere som Shein og Amazon. Vi vil også legge vekt på at det er viktig å komme i gang fort med en eller annen form for utvidet produktansvar (EPR) /miljøavgift, enten på alle tekstiler eller bruken av syntetiske materialer, før en mer målrettet regulering kommer på plass.
Vi har utviklet et forslag til EPR kalt målrettet produsentansvar[7] for å utvikle ordningen slik at de som forurenser mest, må betale mest. Det er også mulig å oppnå dette gjennom en differensiering som går på mengden som importeres, jo større volumer, jo høyere pris per produkt.
Lokal produksjon med nye former for samarbeid mellom produsenter og forbrukere, og vektlegging av kvalitet, kultur, historie og gode produkter har vært viktig innen mat. Vi mener det er på høy tid at lokale klær får økt oppmerksomhet. Dette vil styrke tekstilindustrien i Norge, aktivere husflid/håndverk og småprodusenter samt hjemmeproduksjon. Lokal produksjon kan bidra til å heve kunnskap, vise mangfold og alternativer til global masseproduksjon. Norge står her i en særstilling på grunn av relativt sett større hjemmeproduksjon og en mer intakt verdikjede for vår hjemlige fiber ull enn mange andre land. Produksjon i Norge er viktig i oppbygging av resirkuleringsindustri og for beredskap. Ny teknologi, særlig innen strikking, gjør det enklere å få til lønnsomme bedrifter, og vi ser en raskt stigende interesse for norskprodusert garn. Verdikjeden for ull i Norge er preget av godt samarbeid, solide bedrifter og fremgang. Det er på høy tid å snu virkemiddelapparatet bort fra utflagging og sikre merkeordninger for lokale tekstilprodukter, slik mat har hatt lenge[8].
FORSKNING
Forskningens rolle i samfunnet er å fremskaffe kunnskap. Som forskere på klær og miljø opplever vi at denne kunnskapen ofte ikke brukes, og at påstander, argumenter og politiske virkemidler ikke bygger på den kunnskapen vi har, eller tar høyde for hva som mangler[9].
Flere av de sentrale argumentene i diskusjonen om klær og miljø bygger på antagelser som ikke støttes av forskning, slik som:
At lengre levetid på produkter (sterkere, mer reparasjon, flere brukere, osv.) direkte fører til at færre produkter blir produsert eller konsumert.
At mer kjøp av brukte klær gir mindre kjøp av nye.
At færre produkter kjøpt direkte bidrar til at færre produkter blir produsert.
Ingen av disse påstandene er dokumentert. Kunnskapen vi har om forbruk av klær tilsier at folk i Norge kjøper nye klær selv om klærne «varer» lenge og skapet er fullt. De som kjøper mest brukt kjøper også mest nytt[10] og produsentene produserer svært mye mer enn det som selges.
I EUs arbeid med tekstilstrategien, og særlig PEF, står opplysning av forbrukere sentralt. Dette forutsetter at forbrukere skal bidra gjennom å velge de minst miljøbelastende produktene. Det er flere problemer med dette argumentet, men viktigst er at det ikke finnes slik kunnskap. Vi har ikke livssyklusanalyser for klær og tekstiler egnet for en sammenligning av hva som er best eller verst av ulike tekstilfiber. Dette er kjernen i Forbrukertilsynets kritikk av bruken av HIGG i markedsføring, og et av hovedpoengene i vår kritikk av PEF.
Vi ønsker KLD lykke til med arbeidet med tekstiler og miljø. Det haster med å få på plass regulering som sikrer at veksten i miljøbelastning fra sektoren stoppes og snus. Vi bidrar mer enn gjerne med vår kunnskap.
Beste hilsen, Ingun Grimstad Klepp, På vegne av klesforskerne ved SIFO
[2]I. G. Klepp, K. Laitala, M. Schragger, A. Follér, E. Paulander, T. S. Tobiasson, et al. Mapping sustainable textile initiatives and a potential roadmap for a Nordic actionplan. Institution: Nordic Council of Ministers. DOI: http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:840812/FULLTEXT01.pdf
Ny rapport som Ingun og Kirsi har bidratt til peker på viktige fallgruver ved EUs PEF-metodologi hvor den ikke er i samsvar med EUs miljøpolitikk ellers og som kan gi katastrofale konsekvenser for miljøet. Her er de viktigste funnene:
Key whitepaper findings:
Issue #1: The PEF system does not currently take into account microplastics
Omitting microplastics as an indicator effectively assigns zero impacts to this form of emissions, which risks unintentionally guiding consumers towards plastic products and fibres.
Therefore, the system does not align with the CEAP, The Strategy for Plastics in a Circular Economy, the Strategy for Sustainable and Circular Textiles or the EU Strategy for Textiles Roadmap
The white paper proposes an ‘inventory-level’ indicator – this is a simple summation of modelled microplastic emissions across the life cycle
Issue #2: The PEF system does not currently include plastic waste
The increase in consumption of synthetic fibres has been accompanied by an increase in the mass of plastic waste originating from the textile supply chain
The absence of plastic waste in the PEF methodology therefore has the potential to contribute to an inequitable comparison of natural and synthetic fibres
Therefore, the system does not align with the CEAP or the Packaging Directive
The white paper recommends the PEF system should include plastic waste as an indicator
Issue #3: The PEF system does not currently take into account renewability or biodegradability
The current methodology does not take into consideration the renewability or biodegradability of fibres. This means that synthetic fibres, which are made from non-renewable resources and disposed of in landfill, may be scored as more sustainable than natural or recycled fibres
Therefore, the system does not align with the CEAP or the Bioeconomy Strategy
The whitepaper proposes introducing circularity indicators such as the Material Circularity Indicator (MCI) into PEF
