This article discusses the similarities and differences in how women in two different stages of life describe the relationship between fashion and age. The analytical approach is basically discursive, based on Norwegian teenage girls’ and adult women’s verbal accounts of clothing and clothing practices in conversational interviews undertaken in the late 1990s.
I Norge er det stor enighet om at en endring mot et mer likestilt samfunn er ønskelig. I forskningen kan et slikt ønske om endringer være et problem, fordi det som burde ha skjedd, kan stå i veien for å se hva som har skjedd. Denne artikkelen skal handle om hvordan dette ønsket og forestillingen om endring kan være til hinder for å få frem materiale som viser noe annet.
What is so dangerous about colours in women’s clothes? In this article the author is looking for answers in the book Skikk og bruk (etiquette), in ladies and fashion magazines dated 1999, and in interviews with women as well as in their piles of discarded clothing.
The author found that colours are considered dangerous because they break with the level-headed aesthetics of the middle class, and because they refer to gender in the wrong way. Economical and practical reasons, as well as the notion of colours as becoming, are used as arguments in favour of this self-inflicted asceticism.
This report is an enquiry into why we wash clothes. What is it we expect when we place clothes in the washing machine? The most immediate reply must be that we want to have clean clothes. This is certainly part of the answer. But this alone does not explain either why we wash more than ever, or the manner in which we wash – and neither does it explain what is implied in the concept of ‘clean’. So what is ‘clean’ when “There is no such thing as absolute dirt” (Douglas 1997).
Denne rapporten handler om hvorfor kvinner slutter å bruke klær og ønsker å kvitte seg med dem. Årsakene til avhending diskuteres i forhold til kvinnenes klesvaner. Klesvaner er både hvordan vi kler oss, og hva vi tenker om dette. Spørsmålet stilles med bakgrunn i et ønske om et mer bærekraftig tekstilforbruk. Tekstiler er forurensende både i produksjon, transport og som søppel. I 1998 kastet vi i Norge til sammen 110 000 tonn tekstiler. Av dette kom 75% fra husholdningene. Hver og en av oss kastet gjennomsnittlig 19,7 kg tekstiler dette året, av dette var ca 11,2 kg klær. I følge Statistisk sentralbyrå blir bare 7% av tekstilene gjenbrukt eller resirkulert.
Denne rapporten tar for seg endringer i omtalen av ulike teknikker for å økonomisere med tekstiler gjennom det 20.-århundre. Materialet til undersøkelsen består av 80 håndarbeidsbøker, samt noen tidsskrifter og dameblader. Analysen får frem når ulike teknikker blir beskrevet og hvordan de omtales. Teknikkene omfatter arbeid med å forebygge slitasje, ulike former for reparasjon, gjenbruk i form av omsøm og utnyttelse av filler, lapper og garnrester.
Utviklingen går fra et mangfold av tidkrevende og spesialiserte teknikker i begynnelsen av århundret mot færre og langt enklere teknikker mot slutten av århundret. Presentasjonen av teknikken endres også. Fra det å ta vare på alt til siste trevl syntes som en underforstått selvfølge, via at dette gis et moralsk innhold til en frigjøring fra både de økonomiske og de moralske begrunnelser for arbeidet. Teknisk vises dette i en endring fra vektlegging avavanserte og usynlige teknikker som gjorde det reparerte/omsydde plagget så likt det originale som mulig, til en vektlegging av teknikkenes mulighet til egne estetiske uttrykk. 1970-tallet er en glansperiode for dette arbeidet, noe som settes i sammenheng både med antimote, formingsideologi og en voksende fritidsideologi. Mot slutten av hundreåret forsvinner teknikkene for å økonomisere med tekstiler fra håndarbeidsbøkene. Men i bladene er det fortsatt en viss interesse for garderobeplanleggning og fornying av enkeltplagg.