Det kvite gullet
Utstilling på Kunstindustrimuseet i sammenheng med Valuing Norwegian Wool prosjektet. Oktober 2012. Kurator: Karen Gjelsvik Hetland Foto: Ellen Johanne Jarli Lenke: agentksarchive.blogspot.com
Sustainable clothing design: use matters
Many life cycle assessment studies document that the use period is the most resource-demanding phase during the clothing life cycle. In this paper, we discuss how design can help to reduce the environmental impacts of clothing. Motives behind clothing disposal, acquisition practices and maintenance habits are analysed based on two surveys, qualitative interviews of households, and examination of disposed clothing. The main reasons for clothing disposal were changes in garments, followed by size and fit issues, taste-related unsuitability, situational reasons, functional shortcomings and fashion or style changes. Several design solutions can enable the users to keep and use the clothes longer, and reduce the need for laundering, thus potentially decreasing the total environmental effects of clothing consumption.
Lukten av svette: luktutvikling i ulike tekstiler
Det er utviklet en metode for å samle opp svette og bedømme lukt i tekstilprøver for å undersøke hvordan forskjellige materialer lukter etter bruk, lufting og vask. Følgende tester er også utført: Varevekt metode i henhold til standard NS-EN 12127:1997. Vannopptaksprosent i henhold til modifisert metode basert på standard NF G 07- 166: 1993. 13 ulike tekstiler delt inn i kategoriene antilukt, ull, bomull og syntetisk ble testet. Alle tekstilene ble vasket fem ganger før testing. Videre ble effekten av tøymyker på lukt undersøkt. Prøvene ble evaluert av et forbrukerpanel med 12 SIFO ansatte. Resulatene er basert på vel 3200 observasjoner og beregningene er utført ved hjelp av Exel og SPSS. Testen ble utført i samarbeid med Myren Sportssenter i tidsrommet 12.-26. september 2011.
Potential of Woolen Materials in Health Care
Woolen textiles may have more potential use areas within the health care than what they are used for today. They have many benefits such as being self-extinguishing, flexible, and having high isolation as well as moisture absorption properties. While absorbing moisture it releases heat, and as the evaporation rate is slow, woolen materials do not give a rapid chill that some other faster drying materials have. Therefore wool can hold lot of moisture before feeling wet. Due to wool’s potential to shrink in wash, the challenge has been how to wash wool to get it clean enough for health care use. Laboratory experiments were designed in order to see woolens’ tolerance to different washing treatments, as well as their properties related to soil repellence and stain removal.
Materialised Ideals: Sizes and Beauty
Today’s clothing industry is based on a system where clothes are made in ready-to-wear sizes and meant to fit most people. Studies have pointed out that consumers are discontent with the use of these systems: size designations are not accurate enough to find clothing that fits, and different sizes are poorly available. This article discusses in depth who these consumers are, and which consumer groups are the most dissatisfied with today’s sizing systems. Results are based on a web survey where 2834 Nordic consumers responded, complemented with eight in-depth interviews, market analysis on clothing sizes and in-store trouser size measurements.
Results indicate that higher shares of the consumers who have a body out of touch with the existing beauty ideals express discontentment with the sizing systems and the poor selection available. In particular, large women, very large men, and thin, short men are those who experience less priority in clothing stores and have more difficulties in finding clothes that fit. Consumers tend to blame themselves when the clothes do not fit their bodies, while our study points out that the industry is to blame as they do not produce clothing for all customers.
Potential for environmental improvements in laundering
Life cycle assessment studies on clothes, detergents and washing machines show that the use period is usually the most energy-demanding period during these products’ life cycle, even higher than production or transportation phases. Laundering practices are constantly changing and influenced by social, cultural and moral norms. Even though the technologies in clothes cleaning have improved greatly, the length of time that consumers use for washing clothes has not been reduced. We own more clothing and wash it more frequently. This increased amount of washing counteracts the technological improvements in laundry.
This paper discussed the options of changing consumer habits in clothing maintenance to a more environmentally friendly direction and attempts to evaluate which changes would be the most feasible and efficient. Laboratory trial results on washing were compared with earlier research on consumers’ washing habits. Laboratory-based tests measuring cleaning effect, energy and water consumption were performed in order to evaluate the consequences of changing the washing temperature, filling grade, detergent dosage or drying method. The cleaning effect tests showed that today’s detergents are suitable for low temperature washing, and by selecting an efficient detergent, the cleaning result can be better at 30°C than with a less efficient detergent at 40°C. When washing only slightly soiled textiles or small loads of laundry, the detergent amount can be reduced. Many textiles changed more in colour or strength if they were washed at higher temperature(60°C) than at lower temperature (40°C or below). Tumble-dried textiles shrank more than line dried. These facts can be used to motivate consumers to change behaviour in order to reduce the environmental impacts of textile maintenance.
Husarbeidets grenser: Når kunnskap erstattes med skam
Dette essayet maner grensene for husarbeidet fram i lyset og Runar Døving og Ingun Grimstad Klepp ser på ulike typer av skam knyttet til det.
Reparasjon og gjenbruk i 1900-tallets håndarbeidsbøker
For våre formødre utgjorde vedlikehold og reparasjoner av tekstiler en stor og tidkrevende del av husarbeidet. Tiden som har blitt brukt på dette har minket betraktelig i løpet av 1900-tallet (Avdem og Melby 1985, Hagemann & Roll-Hansen 2005, Sæbø 1986, Lingsom & Ellingsæter 1983). Fra å ha utnyttet alt til siste trevl, sies det ofte at ingen reparerer noen ting lenger. Slike absolutte påstander er sjelden riktige, og noe gjøres fortsatt, delvis på andre måter enn før (Klepp 2001 og 2002). I denne artikkelen skal vi ikke se på hva som er blitt gjort – eller gjøres, men hvordan ulike teknikker har blitt omtalt og formidlet i samtiden. Hva slags teknikker fantes på 1900-tallet for å ta vare på tekstilene, og hvordan endret de seg i dette århundret? Når skjedde disse endringene, og hva har til en vært tid vært ansett som viktig å lære bort? Kildene til å besvare disse spørsmålene er 80 håndarbeidsbøker, alt fra store oppslagsverk, til enkle mønstersamlinger. Dette er supplert med noen årganger av medlemsbladet for Husmorforbundet –, Husmoderen, Arbeidermagasinet – senere Magasinet for alle, håndarbeidsbladet Alt om håndarbeid og Kvinner og Klær. All omtale av teknikker for reparasjon og gjenbruk er er registrert og analysert ut fra spørsmålene hvordan teknikken har blitt presentert og hva hensikten har vært med dem. Analysen får dermed også frem forfatteres og utgivers holdninger til bruken av dem. Dette vil bli sett på som måter å forstå teknikkene i samtiden. Med samtiden menes her det tiåret publikasjonen ble utgitt. Analysen av håndarbeidsbøkene og bladene vil bli organisert i noen hovedtyper teknikker for å økonomisere med tekstiler. Men først vil jeg kort beskrive litt av den tekstile hverdagen bøkene og bladene ble brukt innenfor.
Miljøbelastninger fra norsk fritidsforbruk – en kartlegging
For første gang er det internasjonalt gjort en identifisering av og sammenstilling av det samlede nasjonale fritidsforbruket. Omfanget av fritidsforbruk er målt i form av antall ”hendelser”, forbruk av tid og forbruk av kroner. Videre er det gjort beregninger av samlet direkte og indirekte energiforbruk, som igjen gjør det mulig å vurdere energiintensitet; dvs energiforbruk per time og per krone for de ulike kategoriene av fritidsforbruk. Det er gjort beregninger for i alt 35 kategorier av fritidsforbruk (Feriereiser; Besøk slekt/venner; Bibliotek; Museum; Teater/opera; Kino; Konserter; Kunstutstillinger; Temaparker o.l.; Badeland; Sirkus og tivoli; Restaurant/kafé; Friluftsliv; Lystkjøring / motorisert friluftsliv; Hytteturer; Treningssentre; Handarbeid og sløyd; Samleraktiviteter; Kjæledyr; Årstidsfester; Musikkutøvelse; Fotografering; Alle uspesifiserte ; Lesing; Tradisjonelle spill; Fjernsyn og radio; Lyd- og bildeapparat; Datamaskin/internett; Religiøse organisasjoner; Annen organisasjonsvirksomhet; Idrett som deltaker; Idrett som tilskuer). De tre kategorier fritidsaktiviteter med samlet sett størst energiforbruk er (1) feriereiser, (2) besøke slekt og venner, og (3) moderne hjemmeunderholdning (PC, DVD, fjernsyn osv).
Reading Fashion as Age: Teenage Girls’ and Grown Women’s Accounts of Clothing as Body and Social Status
This article discusses the similarities and differences in how women in two different stages of life describe the relationship between fashion and age. The analytical approach is basically discursive, based on Norwegian teenage girls’ and adult women’s verbal accounts of clothing and clothing practices in conversational interviews undertaken in the late 1990s.