Prosjekter Archives - Side 3 av 18

Fortidens nøkler til fremtidens løsninger?

tobiasson on 19. august 2025

‘Tilbake til en lokal tekstilindustri med lokale råvarer – svaret på miljø- og klimakrisen?’

Lørdag 6. september kl 14
Fosseveien 14 Tisledal, Halden

Foredrag av Nina Alsborn (Fibershed Norge) og Tone Skårdal Tobiasson (journalist og forfatter)

I møte med den globale miljø- og klimakrisen som tekstil og motebransjen er en stor bidragsyter til, har EU lansert en strategi de mener skal gjøre fast fashion umoderne (out of fashion). Men med virkemidler som går i full fart i feil retning. Norge – som annerledeslandet – kan sitte på løsningen på den samme krisen – med fortiden som nøkkelen til fremtidens løsninger. Nøkkelen ligger i lokale råvarer, spinnerier, veverier og strikkefabrikker og et fornyet fokus på mangesysleriet, lokale samarbeidsformer i nasjonale og regionale nettverk, og ikke minst politikk som heier på at vår kulturarv på alle plan har en verdi i fremtidens økonomi.

Nina Alsborn er lektor, tekstilhåndverker og kursleder med master i tradisjonskunst, og har et brennende engasjement for bærekraftige, helnorske tekstilverdikjeder. Som tidligere produksjonsleder ved et småskala spinneri og medgrunnlegger av Fibershed Norge, jobber hun for å styrke grasrota i norsk tekstilproduksjon gjennom samarbeid, kunnskapsdeling og lokal ressursutnyttelse.

Tone Skårdal Tobiasson er journalist, redaktør og forfatter, styremedlem i Union of Concerned Researchers in Fashion, og vara i styret til Fibershed Norge. Hun er ansvarlig for norsk tekstilindustri i Store norske leksikon og medforfatter av blant annet Local Slow and Sustainable Fashion: Wool as a Fabric for Change, Norsk strikkehistorie og Lettkledd – velkledd med lite miljøbelastning.

Kunstutstillingen Echoes of past – voice of the future setter søkelys på tekstilen i kunst og industri med virksomheten til Haldens Bomuldspinderi & Væveri som bakteppe.

Fabrikken er Norges første tekstile industribedrift, og ble etablert i Tistafossen av Mads Wiel i 1813 som Mads Wiels Bomuldsfabrique. På sitt største, rundt 1960, var bedriften et bredt tekstilforetak som spant, farget, vevet og etterbehandlet bomull, ull og kunstfiber. Fabrikken eide 7 bygg, hadde 41 spinnerimaskiner, 157 vevstoler og 420 ansatte. I 1971 var det slutt, konkurransen fra import tok knekken på norsk tekstilindustri.

I 2009 kjøpte kunstnere en av fabrikkbygningene, senere kjøpte flere kunstnere seg inn i et annet av fabrikkens bygg. I dag har 21 kunstnere arbeidsplass i Tistedal.

Utstillingen vil finne sted i en rå industrihall på 350m2 i Fosseveien Atelierfellesskap, Fosseveien 14.

Initiativtakerne til prosjektet er Julie Skarland, Lisa Pacini, Gidsken Braadlie og Anne Knutsen. I tillegg har vi invitert Franz Schmidt, Andrea Galiazzo, Kristina Müntzing og Karin Lindell til å vise arbeider i utstillingen.

Nordic-Baltic Textile Circularity and Extended Producer Responsibility (EPR)

Lisbeth Løvbak Berg on 18. august 2025

Webinar 5th September 2025, 10:00–12:30 CET

The Nordic Council of Ministers’ Office in Latvia invites you to a webinar.

What is the status of textile circularity in the Nordic-Baltic region, and how could Extended Producer Responsibility (EPR) help accelerate collection, sorting, reuse and recycling of post-consumer textiles?

What lessons can be drawn from early national efforts in Latvia and the Netherlands – and which pitfalls should be avoided?

PROGRAMME HIGHLIGHTS

Panel I: Textile circularity in the Nordic-Baltic region With contributions from Pirjo Heikkilä, Kaj Pihl, Rudrajeet Pal, Viktorija Nausėdė and Kerli Kant Hvass, PhD. Moderated by Dace Akule.

Panel II: Towards effective EPR in the Nordic-Baltic region Featuring Piret Otsason, Mairita Luse, Aistė Rakauskienė, Janine Röling, Jens Maage and Traci Kinden. Moderated by Kerli Kant Hvass, PhD.

Closing reflections (13:20 EET / 12:20 CET) By Betina Simonsen, CEO of Lifestyle & Design Cluster (DK).

Tekstilbønder og motelandskap: Helt på jordet?

tobiasson on 27. juli 2025

Tid: Torsdag 14. august kl 12:30 – 14:00
Sted: Det Rosa huset, Torvgaten 1, Arendal

Program

12:15 – 12.35 | Mingel med mat og drikke

– Lett servering av småretter og drikke

12:40 | Velkommen og introduksjon av arrangementet

– Ordstyrer Tone Skårdal Tobiasson – Grunnlegger NICE Fashion, journalist, forfatter, styremedlem Union of Concerned Researchers in Fashion, ønsker velkommen

12.45– 12.50 | Introduksjon av Fibershed Norge og Tekstilbønder-prosjektet

– Nina Alsborn, prosjektleder, holder presentasjon

– Hva er Fibershed Norge? – Bakgrunnen og målene med Tekstilbønder-prosjektet, finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, FFL/JA. Kort innføring i den ferske SIFO/Fibershed-rapportens hovedfunn.

12:50 – 13:15 | Presentasjon av medvirkende, med et kort (maks 4-5 minutter) innlegg med hovedvekt på ståsted og innstilling til:

«Hvor flinke er myndigheter og landbruket til å se at å fokusere ensidig på jord til bord, og ikke på mangesysleriet, er helt på jordet?”

Ingun Grimstad Klepp – Professor i klær og bærekraft, Forbruksforskningsinstitutet SIFO ved OsloMet
Tor Jakob Solberg – Leder, Norsk Bonde- og Småbrukerlag
Bodhild Fjelltveit – Sauebonde i Bergen og Hordaland, Norges Bondelag
Vegard G. Wennesland – Statssekretær Næringsdepartementet, Arbeiderpartiet
Nina Alsborn – Styreleder og medgrunnlegger, Fibershed Norge

13:15 – 13:45 | Panelsamtale

Tema: Hvordan landbruket kan bidra til en bærekraftig, lokal og resilient tekstilindustri diskutert med utgangspunkt i:

– Bønders rolle som leverandør til mote og tekstilproduksjon, synliggjøres den og i tilfelle hvordan?
– Nedgang i antall sauer i hele Europa, hvor tallene fra Norge faktisk er mer dramatiske enn resten av Europa (20 prosent mot 10 prosent)
– Eksempler som Tingvoll Ulls Olve-genser og Devolds svanemerkede norske ull i deres ‘Classic’ kolleksjon, som samtidig taper i de verktøyene som ‘liksom’ skal måle bærekraft
– Hvordan styrke kulturell stolthet og økonomi for tekstilbønder og få flere unge inn?
– Muligheter og utfordringer for en «farm to fashion» tilnærming? Funn i rapporten som grunnlag for vridning fra grønn, konkurranse-basert vekst til lokale, kooperative, reseliente økosystemer som vokser i sum og bidrar til lokal stolthet, velvære og tilhørighet.

13:45 – 13:55 | Åpen diskusjon og spørsmål fra publikum

– Publikum inviteres til å dele tanker og stille spørsmål

13:55 – 14:00 | Avslutning og takk for i dag

Arrangementet avsluttes med mulighet for å mingle videre og ta del i utstillingsområder som viser til to av Fibershed Norge sine bioregioner. Lokalet er åpnet til 15:30

Tekstilbonden på talerstolen

tobiasson on 15. juni 2025

Norges Husflidslag inviterte til Holdbartfest på Sentralen i Oslo, og her fikk Tekstilbønder og motelandbruk presentert seg med en helt fersk rapport fra kartlegging av Norges landbruksbaserte tekstile verdikjede og bekvinnet en stand.

Til utstillingen hadde vi fått laget kartotekkort med prøvelapper på, med firma, hvor fiberen kommer fra (ned på sauerase-nivå), hvor ullen er vasket, spunnet, farget (om den er) og hvor strikking eller veving foregår. Her det alt fra Gudbrandsdalens Uldvarefabriks bunadsstoffer til Tingvoll Ulls Olve-genser, et bredt spekter spekket med info, som vakte stor begeistring hos publikum som fotograferte sine favoritter for å undersøke nærmere de forskjellige lokale alternativene.

Nina Alsborn, som er styreleder i Fibershed Norge, fikk også anledningen til å presentere prosjektet Tekstilbønder og motelanbruk i Hvelvet og det var interessant å observere reaksjonene til to ting. Det ene var at Devold har fått Svanemerket på sine produkter i norsk ull, men i EUs Product Environmental Footprint måling scorer en polyester genser fra Kina 91 prosent bedre, salen var i sjokk. Det andre var funnene fra rapporten om hvor lite ‘resilient’ det er økonomisk for småskala oppstartsbedriftene.

Dette vil bli tema fremover, på Arendalsuka og Dyrsku’n, den resliente faktoren.

Uansett var dette et utrolig bra arrangement, med engasjerte besøkende fra museumssektoren, virkemiddelapparatet, og folk som nerder på temaet. Rapportens betydning for aktører i Norges Husflidslags økosystem vil vi tro er et viktig innspill. Mer på politikk-siden følger.

Kledd for tilhørighet: Barns bruk av klær for å skape likhet

ingridha on 13. juni 2025

Authors: Ingrid Haugsrud, Ingun Grimstad Klepp & Clara Julia Reich

Clothes are an important part of everyday life. Having the right clothes
for the occasion and weather is a strong norm that is crucial to fitting in. Based
on wardrobe studies with 9 12-year-old boys and girls, as well as interviews with
22 parents, we have investigated the children’s wardrobe and their efforts to appear
properly dressed in their own, peers’ and parents’ eyes. Uniforms are an alternative
to current school dress practices that both adults and children are familiar with.
Children perceive it as a way to play with other styles, or as a way to create equality.
Adults highlight the potential of school uniforms to mitigate commercial pressure.
The children emphasized the value of being similarly dressed and showed inventive
and fun ways to develop competence around creating equality. To be oneself is to
be like one’s peers. Children take active responsibility for creating equality.

Klikk her for å lese hele kapittelet.

Tekstilbønder: Kartlegging av fiber- og tekstilproduksjon i Norge

Lisbeth Løvbak Berg on 12. juni 2025

Sammendrag

I dette notatet legger vi frem resultatene fra en kartleggingsundersøkelse gjennomført i prosjektet Tekstilbønder og motelandbruk: Ny giv for lokal utnyttelse av alle landbrukets ressurser, ledet av Fibershed Norge. Ut ifra svar fra 124 små og 8 større aktører ser vi at grasrota i den norske tekstile verdikjeden er mangfoldig, med hovedvekt på strikkere/vevere og/eller produsenter av dyrefiber fra både sau og andre fiberdyr. Respondenter fra alle deler av den tekstile verdikjeden er representert, også noe dyrking av fiberplanter. Salg og rammevilkår er de største flaskehalsene. Svarene bærer preg av mangesysleri og stor samarbeidsvilje i en verdikjede preget av dårlig lønnsomhet og lite politisk støtte.

Les notatet her.

Overrasket over mengdene

tobiasson on 10. juni 2025

De 30-talls norske kommunene som har inngått avtale med Norwegian Re:Textile om sortering og videresalg av brukte tekstiler som de har samlet inn har uttrykt til gründer Knut Skinnes at de er overrasket over hvor mye de får inn. Straks skal han sende den første forsendelsen for salg av ombruk utenfor Norge til Ukraina, mens gjenbruk i Norge skjer i mindre skala.

– Vi har faktisk kjørt lagersalg her tre ganger allerede, forteller Knut, som peker på de forskjellige fraksjonene som er vurdert og sortert i den store hallen han leier, med et moderne bygg for selve sorteringen, som er laget utelukkende av ombrukte materialer. I sorteringsrommet gjennomgås sekkene som er levert til kommunene av kvalifisert personale. – 70 prosent går til gjenbruk, 20 prosent til materialgjenvinning og 10 prosent til forbrenning, er den foreløpige løypemeldingen, på det som er sortert til nå.

Lagersalg på torsdager

De har gjort avtale om eksport av det som ikke selges i Norge, i første rekke til en aktør i Ukraina. Første lass på om lag 30 tonn var klar til utkjøring ganske snart. – Vi deler inntektene fra salget vårt med kommunene, forklarer han, i tillegg betaler kommunene for å levere til sortering. Dess mer som kan selges, dess mer tjener alle på dette. Det som skal selges i Norge er kremen, som går til bruktbutikker, til fotografering om det skal i den planlagte nettbutikk, og noe utsorteres også for to som har bedt om særplukk av tekstiler og materialer for quilting. Noe som er ødelagt, som ansees som verdifullt nok at det likevel kan reddes, er tatt ut og ligger på systua. Her er også restene etter siste lagersalg, med priser. Torsdag er lagersalg dag.

– Vi ser på tidsbruken, prising er jo tidkrevende, det samme er fotograferingen, men jeg tror ikke KI løser dette bedre enn mennesker, i dag er det fem ansatte, selv om det kan bidra til mye bra. I tillegg sorterer vi på fiber, som det er marked for, ull, bomull og polyester, og leverer disse til aktører som gjør resirkulering, sier Knut og viser frem de to scannerne som de ser hva fiberinnholdet er. Disse aktørene er utenfor Norge, og spinner ny tråd av materialene. Prisene på jomfruelig råstoff må opp, og det må etterspørres resirkulert materiale om det skal bli skikkelig fart på dette markedet, understreker han.

På spørsmål om noe burde vært utsortert i de tusen hjem, som sokker, boxere og nylonstrømper, mener Knut ‘nei’, og begrunner det med at en gang i fremtiden vil det være en nedstrømsløsning også for disse plaggene. Det kan dog hende at å gjøre det enkelt for folk, bidrar til å usynligjøre avfall og dermed har mer enn en side. Hvorvidt det bidrar negativt, fordi andre modeller ville ha vært mer avfallsgenerende, er jo noe som kan og kanskje burde vært studert.

Finansiering har Knut fått av Handelens Miljøfond, Innovasjon Norge og Varner-gruppen. Noe kommer også fra egen lomme. Det burde bli flere tilsvarende anlegg rundt i landet for å håndtere mest mulig lokalt, alle behøver ikke gjøre alt; jeg kan håndtere videresalget, for eksempel, mener gründeren. Han har tro på lønnsomhet, selv uten EPR penger. Kommunene betaler et sorteringsdepositum på 5.000 kroner per tonn. Inntekter fra salget av alt de sorterer deles, slik at kommunene, eller øvrige kunder, får 75 prosent av denne inntekten, og Re:Textile 25 prosent.

Her ligger store mengder innsamlede tekstiler fra i underkant av 30 kommuner.

– Vi tar imot tekstiler fra i underkant av 30 kommuner i dag. Det er også forventet at kommunene vil være vår største kilde til råstoff, men vi er også åpne for å ta imot fra innsamlere, merkevarer med flere – som ønsker å avhende sine tekstiler, sa Knut til Dagsavisen, da de nylig besøkte ham. Han viser oss eksempler på merch t-skjorter og arbeidstøy, som får nytt liv, med overklistret nye logoer.

Løser ikke tekstilfloken

Knut mener mer må styres politisk, som pålagt resirkulert innhold og pålagt gjenbrukssalg, noe vi ikke er helt enige i, med tanke på noen merkevarer hvor dette er helt uaktuelt, som Vera & William. Luksus undertøy i ull og silke må unntas.

Knut er ærlig på at Re:Textile ikke løser tekstilfloken, hans ambisjon er å gjøre systemet ørlitegrann bedre. – Kommunene er overrasket over hvor mye de får inn, de hadde ikke trodd det var så mange tonn.

Og da er det godt at hallen er stor, og at første lass til Ukraina snart hentes.

Tekstilbønder i motens mekka

tobiasson on 2. juni 2025

Ingun og Tone snakker om ullne prosjekter.

Vårens internasjonale moteuker er over, men likevel var det noen ‘bønder’ som dro til Motebyen med stor M: Paris. I bagasjen: Norsk ull og et foredrag om tingenes tilstand.

Anledningen var en europeisk rundbords konferanse i sammenheng med Collectif Tricolors årsmøte, som Tone ble invitert til å lede sammen med den franske ullorganisasjonens leder Pascal Gautrand. Men tittel ‘European wool: A bright future?’ var meningen å få innblikk i et knippe ullprosjekter på det europeiske kartet. Settingen var ellers et gammelt verksted for kunstvev rett ved Place d’Italie.

I salen satt også representanter for fransk landbruksdirektorat, som fortalte at problemene tårner seg opp for fransk landbruk, men å få opp bruken av lokal fransk ull var noe de hadde tro på. De var dermed svært nysgjerrige på det norske systemet med ullsubsidier, ullstasjoner og klassifisering.

De hadde tidligere forsøkt å kontakte EU-landenes ambassader for informasjon rundt ull-håndtering, men med lite hell, så de var svært glade for den hjelpen vi kunne tilby. I Frankrike er det or tiden full krise i landbruket, og landet er ikke lenger selvforsynt på matsiden. Frankrike bruker lite egen ull, men Collectif Tricolor har ambisjoner på kort sikt om 50 prosent lokal bruk.

Ved siden av vår presentasjon av Norges ullne status, med ferske resultater fra Amazing Grazing og Tekstilbønder og Motelandbruk, fikk vi høre om InterReg prosjektene Alptextyles, Marlaine og Woolshed, samt om British Wool Marketing Board. Hvorfor de to norske fikk litt fnatt av den siste (som viste Viking Wool of Norway merket) vakte undring, men vi fikk forklart hvorfor vi får utslett hver gang vi ser merket.

AlpTextyles presenterte ideer på hvordan lokale produkter kan markedsføres bedre.

Et annet tema var ullvasking, da en av de til stede skulle starte et ullvaskeri i Frankrike, basert på mye mindre vann, strøm og kjemikaliebruk. Vår venninne fra det portugisiske ullmuseet var svært interessert i denne diskusjonen da Portugal er ferd med å miste sitt ullvaskeri. I tillegg har Collectif Tricolor en idé om mobile vaskerier, så her kan mye skje. Ikke minst fordi det Nortura-eide vaskeriet i Bradford går svært dårlig for tiden, ble vi fortalt av samme herre.

Avslutningsseminar Belong

ingridha on 12. mai 2025

Fredag 6. juni, 08.30-10.00 på Litteraturhuset, Oslo

Prosjektet Belong går mot slutten, og vi markerer avslutningen med lansering av bok med resultater fra prosjektet. Til lanseringen har vi invitert de to internasjonalt anerkjente sosiologene Allison Pugh og Vanessa May til å innlede om tilhørighet. Deretter vil bidragsyterne gi smakebiter fra boken.

Seminaret blir holdt på engelsk. Se de engelske nettsidene våre for program og påmelding.

Prosjektet Belong er finansiert av Norges Forskningsråd. Anita Borch ved SIFO er prosjektleder.

Om boken

For barn og unge er tilhørighet avgjørende, da den former deres identitet, relasjoner og opplevelse av fellesskap i hverdagen. Men behovet for fellesskap og trygghet kan også føre til grensedragning mellom oss og dem og dermed utløse prosesser av inkludering og ekskludering, makt og avmakt, kontinuitet og endring.

Gjennom levende eksempler utforsker denne boken hvordan barn skaper og opplever tilhørighet til jevnaldrende, steder og ting. Første del undersøker hvordan materielle goder påvirker barns sosiale tilhørighet, med eksempler som mat, klær og digitale spill. Andre del ser på hvordan tilhørighet tar form i ulike sosiale arenaer, fra barnebursdager og fotballbanen til mer utfordrende sammenhenger som kriminell aktivitet. Tredje del tar for seg barns tilhørighet fra et profesjonsperspektiv, med innsikter fra sosialarbeidere, helsesykepleiere, lærere og andre yrkesgrupper som spiller en sentral rolle i barns liv.

Boken retter seg primært mot masterstudenter, undervisere og forskere innen barne- og ungdomsfeltet, men vil også være relevant for fagpersoner innen politikk og sivilsamfunn.

Tro og viten i arbeidet med levetid: To nye artikler

tobiasson on 7. mai 2025

De aller fleste vil tenke at varer som varer lenge er en god ting for miljøet. Det er på et vis så selvsagt at det ikke blir stilt spørsmål ved. Men vitenskap er å stille spørsmål, også de vi tror vi vet svaret på og så finne bevis (empiri) som kan bekrefte eller avkrefte.

Tekst Ingun Grimstad Klepp

Hvordan vil lenger levetid spare miljøet? Hva slags empirisk forskning er det som viser det? Materialet for å besvare spørsmålet er tidligere forskning. Mange påstår at lengre levetid er det beste for miljøet, problemet er bare at de ikke vet det.

109 publikasjoner om produktlevetid innenfor alle typer forbruksvarer er gjennomgått. Dette er forskning om ting som elektronikk, hvitevarer, biler, klær og så videre. Disse påstår at lenger levetid sparer miljø. Vi har forfulgt påstandene for å se om de er belagt med empiri eller med referanser til andre. I dette arbeidet fant vi 85 publikasjoner til, slik at det analyserte materiale til sammen er 194 vitenskapelige tekster.

Overraskende

Det overraskende, ja nær sagt sjokkerende, er at i disse fant vi kun 8 studiene som faktisk bygde på empiri. Og de var langt mer beskjedne i sine konklusjoner. I motsetning til de antatte produksjonsbesparelsene som følge av produktlevetid i de aller fleste av publikasjonene inkludert LCA-ene, stiller resultatene fra disse publikasjonene enten spørsmål ved om slike besparelser forekommer, eller de fremhever at besparelsene er begrensede.

Diskusjonen om levetid har eksplodert i både forskning og politikk. Det haster derfor med å utvikle kunnskap som ikke bygger på tro. Vi er derfor stolte av våre to nye artikler. Den ene som viser hva vi vet – og fremfor alt ikke vet – om sammenhengen mellom levetid og miljøbelastninger, og den andre om hvordan levetid brukes politisk i EUs tekstilstrategi. Begge artiklene har Irene Maldini som førsteforfatter og hun har jobbet som en helt med de to, sammen med Ingun og Kirsi.

Avslørende

Vi kan ikke huske å ha publiserte noe noen gang som er så avslørende og som så grunnleggende er på kollisjonskurs med alt fra sunn fornuft, gode forskningskolleger og dessverre også deler av våre tidligere arbeider. Vi som andre forskere bør vite hva vi sier, og nettopp ikke skrive ting fordi det høres ut som om det stemmer. All ære til Irene for hennes mot og klarsyn.

Nå håper vi på debatt! Både om hvordan levetidsforskningen – og kanskje miljøforskningen – kan komme over i et bedre spor. Også hvordan det er mulig at forskning er blitt så upresis, uetterrettelig og ja… blind. Det gjelder også om det politiske, hvordan alle forsøk på å utvikle politikk som omhandler mengder effektivt knebles, gjennom å oversettes til at det er produkters levetid som skal forlenges, og ikke deres antall som må reduseres.

Les artikkelen her.