På Holdbartfest ønsker Norges Husflidslag å heve statusen til husflid og tradisjonshåndverk og vise hvordan praktisk kunnskap henger sammen med en mer bærekraftig livsstil. Velkommen til alle dere med interesse for en «grønnere» livsstil, reparasjon og vedlikehold og som ønsker mer praktisk kunnskap om disse temaene. Arrangementet skal inspirere til bærekraftige valg gjennom foredrag, gi praktisk kunnskap gjennom workshops og kurs, og salgsboder med bærekraftige produkter basert på tradisjonelle håndverksteknikker.
12.00 – 12.45 Fast Fashion – prisen BAK de billige klærne, Lisa Blom
13.00 – 13.45 Øvre Brekkebakkdn – En gjenbrukshistorie, Tor-Evert Grøndal
14.00 – 14.20 Økt verdi og bevissthet om lokale tekstilressurser og småskalaprodusenter, Nina Alsborn Fibershed Norge og Tekstilbønder og motelandbruk
14.30 – 14.50 Håndverk for fremtiden, Ingeborg Malterud
2. juni kl 10:00-14:00. Arrangementet vil holdes på OsloMet, Pilestredet 46, Clara Holsts hus (rom Q101).
Forskningsprosjektet «Se min (brukte) kjole» inviterer til sluttkonferanse for å presentere og diskutere resultater fra to års tverrfaglig arbeid med tekstilgjenbruk.
Vi tar utgangspunkt i spørsmålet: Hvorfor er det fortsatt så lavt gjenbruk av klær i Oslo og Norge – og hvordan kan vi øke gjenbruket på en måte som gir størst mulig positiv miljøeffekt?
Gjennom dagen får du innsikt fra både akademia og næringslivet, samt konkrete eksempler og erfaringer fra aktører i bransjen.
The CISUTAC Sustainability Forum’s new webinar series is designed to inspire dialogue and share practical knowledge for a more sustainable textile sector. Sessions will bring together experts, innovators, and changemakers to explore actionable strategies for closing the loop and promoting circularity across the textile value chain. Professor Ingun Grimstad Klepp will participate in the first edition, taking place on 13 May and hosted by ACR+ (Association of Cities and Regions for Sustainable Resource Management). This session will focus on key findings related to textile waste collection. Also explored will be real-world case studies from across Europe and examining how citizen behaviour can directly impact waste prevention.
Consumer goods environmental policy is increasingly focusing on product durability and product lifetime extension (PLE) to reduce their impact. Given the growing societal relevance of PLE, this review investigates the discourse about its environmental effects, and the empirical knowledge that substantiates this discourse. One hundred and nine relevant articles were selected from 388 distinctive records identified in two databases, Scopus and Web of Science. The statements about the environmental effects of PLE in these publications were extracted and analysed, and a detailed process of backward citation tracking was followed to identify the empirical base substantiating these statements, leading to 85 additional publications that were included in further analyses.
The findings show that the main environmental benefits expected from PLE are related to reductions in the volume of goods produced, which result from expected reductions in demand due to delayed product replacement. However, this reasoning is based on two under-researched assumptions about consumer and industry behaviours: that the demand for new products is driven by replacement, and that decisions on production volumes in the industry are driven by consumer demand. The empirical base in the field is dominated by quantitative assessments that reproduce these assumptions rather than studying them. The findings from a handful of field studies that investigate the presumed behaviour, question that it applies. Therefore, a research agenda is proposed to better understand the relations between product lifetimes and material flows and the influence of consumer and industry behaviour over them. Moreover, given the current gap between the durability discourse and the empirical knowledge that would be needed to substantiate it, recommendations are made for academics, policy makers, advocacy groups, and businesses environmental strategists to moderate their expectations from product longevity measures.
The 2025 SCORAI Europe Conference took place at Lund University in Sweden on April 8-10. SCORAI (Sustainable Consumption Research and Action Initiative) is an international network of researchers and practitioners focused on sustainable consumption. This year’s theme, Mainstreaming Sustainable Consumption, brought together a community of thinkers and doers – including several researchers from SIFO.
By Anna Schytte Sigaard
Kirsi Laitala presented a paper from the CHANGE project, co-authored with Irene Maldini, titled “Access to Clothing in a Context of Material Abundance: The Role of Income.” The presentation was part of the session on “Consumption Corridors: Guaranteeing Human Wellbeing Through Upper and Lower Limits to Consumption.” Based on consumer surveys conducted in Norway, Germany, Japan, the UK, and the USA, the study highlighted the need to reduce clothing consumption in affluent societies to achieve social justice and environmental sustainability, noting that clothing consumption continues to grow despite its significant environmental impact.
By examining the relationship between household income and clothing consumption, the research reveals that income does not significantly affect the total number of clothing acquisitions, likely due to decreases in the relative price of clothing and access to second-hand clothing. However, higher income does correlate with increased expenditure, purchases of new clothing, and product prices. The findings suggest that future policies aimed at reducing consumption volume in affluent nations should be combined with others that preserve equitable consumption levels in different income groups, involving stakeholders such as clothing companies, resellers, and municipalities.
PhD Research Contributions
SIFO researchers Vilde Haugrønning and Anna Schytte Sigaard also took stage in the “Practice Theory & Sociology” session. Vilde presented her work titled “The feminization of clothing consumption: Exploring drivers behind garment accumulation from a practice-oriented perspective”. Drawing on fieldwork with 15 Norwegian couples, her research allowed for a gendered comparison between couples that take part in many of the same practices and share the everyday life. Findings showed that acquisition is driven by everyday occasions, emphasizing the habitual nature of clothing consumption. In addition, women’s wardrobes were typically larger and growing faster, particularly among younger participants. While many participants, especially women, expressed a desire to reduce their clothing consumption, structural barriers made this difficult. The findings highlight that clothing acquisition is not simply a matter of personal choice or need, but rather a complex process influenced by gendered expectations around appearance, dress, and social practices.
Vilde talked about “The feminization of clothing consumption: Exploring drivers behind garment accumulation from a practice-oriented perspective”.
Anna’s presentation, “Cultural Conventions and the Contradictions of Sustainable Clothing Consumption”, shared early findings from in-depth interviews with 28 Norwegian households about textile disposal. Combining theories of social practice with convention theory, the analysis identified a variety of underlying justification people draw on, ranging from market to civic to environmental reasoning. Interestingly, while many participants referenced sustainability, these justifications often clashed with other cultural norms that still promote acquisition and disposal. The study highlights the tension consumers face when navigating the ideals and realities of sustainable consumption.
Anna’s theme was “Cultural Conventions and the Contradictions of Sustainable Clothing Consumption”.
SIFO researchers Kirsi Laitala, Harald Throne-Holst, and Ingrid Haugsrud were co-authors in two presentations from the Horizon Europe project CARE. Harald presented “Sustainable Interventions in Clothing Consumption and Food Waste: A Systematic Literature Review,” which was part of the “Interventions Toward Circular Consumption” session. Nina Mesiranta from Tampere University presented “Circular Consumption Behaviour Change from a Practice Theoretical Lens: A Systematic Literature Review,” in the session on “Practice Theory & Sociology.” Both presentations were based on a systematic literature review conducted in the CARE project.
The reviews focused on interventions and their effectiveness in shifting consumer behavior toward more circular and sustainable practices, particularly in food waste and clothing consumption. From a theoretical standpoint, our research aimed to assess the extent to which interventions with practice theory or practice theory-based elements have been applied. We found that the most effective interventions combined multiple strategies or adopted a systems approach. The results of these studies are crucial for guiding future efforts to shift consumer behavior and practices toward greater sustainability, as they highlight effective intervention strategies and provide valuable empirical evidence to inform policy development, helping to design more impactful programs and initiatives.
Harald on stage.
SIFO also presented two posters:
“The Impact of Shopping Practices on Reusable Bag Consumption: A Nationally Representative Study from Norway” by Hanna Seglem Tangen and Live Bøyum, and
“Invasive Products – The Case of Disposable Gloves in Norwegian Everyday Life” by Atle Wehn Hegnes, Kirsi Laitala, and Nina Heidenstrøm.
Both poster presentations aimed to reduce plastics consumption by examining single products such as plastic bags and disposable gloves, to better understand the conditions of their use practices.
Other Conference Contributions on Clothing and Textiles
Two dedicated sessions focused on clothing and textile research.
«Sufficiency business models: Fashion sector case studies” highlighted production-side strategies for a more sustainable fashion industry. Topic included reuse and recycling, marketing approaches to reduced consumption, circular strategies among designers, circular fashion business models, and the “Wellbeing Wardrobe” as a tool for just transitions in the industry.
“Fashion and Textiles”, chaired by Lars Fogh Mortensen (European Environmental Agency), opened with findings from the EEA’s latest report “Circularity of the EU textiles value chain in numbers[1]”.
Arjan de Koning (Leiden University) presented findings based on an examination of the post-consumer textile management chain in the Netherlands including a mapping of stakeholders. They found that tension existed between actors in this network when interests became competing. In addition, they discussed the problems with the legal definition of textile waste as “intention to dispose” as this creates heterogenous perspectives on what waste is and is not.
Frida Eggert (Lund University) presented findings from her PhD project about secondhand shopping on digital platforms. She has explored the Swedish platform Sellpy enables different modes of shopping. Findings showed that the platform made slow and fast shopping, two opposed models of secondhand clothes shopping, possible at the same time.
Nicole Berggren (Lund University) explored the repair intention-behavior gap through a case study of Nudie Jeans.
Mariko Takedomi Karlsson (Lund University) initiated her presentation with a reference to the SIFO publication “The Plastic Elephant”[2]. They carried out a policy document analysis on plastic and textiles investigating the coherence across and between relevant European Commission’s strategies anchored in the Circular Economy Action Plan (CEAP) as well as subsidiary instruments such as directives and regulations. Tentative results indicated a limited coherence between the plastic and textile strategies regarding problem definition and scope, e.g. plastics are mainly discussed in the textiles strategy in relation to microplastic pollution, but not in relation to how integrated plastics and textiles truly are regarding issues of (eco)toxicological risks, fossil fuel use, and climate impacts of production. In addition, the textile strategy differed from other strategies which largely focused on protecting the consumer (for example from hazardous chemicals) whereas the textile strategy focused on consumer responsibility.
Jason Graham-Nye (University of Technology Sydney) presented their project on sustainable nappy alternatives. They carried out a qualitative field trial of compostable nappies with a collection system in Sydney and presented findings related to the complexities of implementing this sustainable alternative. Among other things, they found that the busy everyday life of parents allowed little room for adoption of new practices. However, their efforts had eventually been successful in Samoa where different systems of waste management had allowed for implementation.
«Det er langt fra beite til butikk,» påpekte administrerende direktør Cathrine Pia Lund i Miljømerket Norge da Devold Originals høytidelig ble overrakt Svane-lisensen i flaggskipbutikken på Sørenga i Oslo. Men med over 100 miljø og sosiale krav innfridd kunne norsk ull innkassere en viktig seier.
Omkring ett år med intensivt arbeid, hovedsakelig gjennom bærekraftsansvarlig Trude Ertresvågs brennende engasjement og at Norilia allerede hadde tatt jobben for flere år siden å svanemerke norsk ull, kunne Devold få det til, fra beite og til butikk for sin ikoniske islender og svalbardgenser.
«Vi måtte også få med Fatland ull på laget, som også vasker sin ull i England, vise at den norske ullen ikke inneholder insektmidler, og at alle fargestoffene og kjemiske behandlingene er trygge for miljøet,» forklarte Ertresvåg midt i Oslos urbane jungel, vegg i vegg med kafeer, kunst, kultur og motebutikker. At dette er mulig, handler i stor grad om at Devold eier sin egen produksjons bedrift og fargeri.
Det er ironisk, sa Ecolabel Norge sjefen Lund seg enig i, norske ullprodukter har nådd høyeste og tøffeste miljø-sertifiseringen som er mulig, mens i EUs Product Environmental Footprint vil samme genser få en miljøversting-vurdering. Sunt bondevett gjelder tydeligvis ikke alle steder…
Devold arbeider for øvrig med å miljø-sertifisere arbeidstøy og merinoullen, så det kan hende EUs flaggskip PEF får seg et norsk-avfyrt skudd for baugen.
Forfattere: Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson
Produktene er ‘fulle av gift’ og det er ikke ’bærekraftig å kjøpe produkter av lav kvalitet fra andre siden av kloden’, skriver avisen. For klær, som utgjør 41 prosent av varene ifølge bransjeorganisasjonen VIRKE, er det ikke funnet ulovlige kjemikalier i disse produktene, men i smykker og leker. ‘Den som leter, finner’ skrev vi i en kronikk om dette i Aftenposten for noen år siden.
Mest kommer fra fjerne Østen
Det aller meste som importeres til land som Norge kommer fra det fjerne Østen med Kina som definitivt størst i klassen, omkring 1/3 av klær og tekstiler eksporteres fra Kina (UNEP 2020).
I komi-serien Javel, herr statsråd, prøvde ministeren, Jim Hacker, seg stadig på ‘quick fixes’, som alltid viste seg å ha helt andre effekter enn de som var tilsiktet. EUs kommisjonær for miljø, Jessika Roswall, forteller at ‘mye er på vei som ennå ikke har trått i kraft’ og nevner utvidet produsentansvar som løsningen på problemet. Det er bare et par haker ved denne ‘fixen’, det ene er at EPR slik det er implementert i en del land, og slik planene er både i EU og Norge, ikke vil gjøre noe med produksjonsvolumer, rett og slett fordi avgiften er for lav. Videre at det er vanskelig å se for seg hvordan den faktisk skal inkludere selskaper som Temu og Shein, hvor importen er direkte til kunden. Vi har tidligere foreslått en reell ‘quick fix’, et utvidet produsentansvar der de firmaene som selger ‘bruk-og-kast’ varer med presisjon kan rammes, altså de som bidrar med overproduksjon. En ny SINTEF rapport ser på dette forslaget som et av flere scenarier og vurderer mulig økonomiske implikasjoner av flere ulike EPR løsninger.
Trump metoden?
En annen ‘quick fix’ er Trump-metoden, med høye tollsatser, fra første krone. I tillegg kan man sette import-tak, slik vi hadde frem til 1990-tallet gjennom Multifiberavtalen. Kina kan også strykes fra listen over land som har gratis post-frakt, en ordning som er beregnet for utviklingsland.
Frankrike har planer om å legge på en høy toll på det de definerer som ‘fast fashion’, definert blant annet på grunnlag av hvordan de markedsfører og hvor lenge de selger produktene. Prosessen har imidlertid stoppet opp i det franske senatet. Det er to grunner til å stoppe denne galopperende hesten. Den ene er proteksjonisme, trolig grunnen til at Frankrike ligger foran med sin sterke motebransje. Den finnes også i Norge, klart uttrykt av Erna Solberg i samme Aftenposten utgave: kjøp europeisk.
I den storstilte tekstil-strategien fra EU er ikke lokal produksjon nevnt med ett ord. Heller ikke i Norge har det politisk vært villighet til å heie frem lokal produksjon av klær. Er det på tide? Her kunne Norge gå foran.
Olve-genseren produsert av Tingvoll Ull fra lokal saueull, er muligens fremtiden?
Den andre grunnen er miljø. Vi har mer enn nok klær fra før og disse havner på toppen av et allerede voksende berg av klær som ingen kan få brukt (opp).
Dette er et mengde problem. Det kan reguleres dersom politikken ble rettet mot nettopp mengde. Så langt har vi ikke sett villighet til det og EU strategien for tekstiler inneholder ingenting med potensiale til å redusere mengdene som importeres.
Det er synd fordi de store mengdene klær står i veien for å redusere miljø (inkludert klima) belastningene fra kles-produksjonen, og står også i veien for EUs strategi om lønnsomme sirkulære forretningsmodeller (reparasjon, gjenbruk, osv.). Den stadig økende strømmen av mer eller mindre brukte klær som havner i verdens fattigste land og utgjør et enormt helse- og miljøproblem der, er en av flere uakseptable følger av overproduksjonen.
Bukken og havresekken
I slutten av juni arrangeres den internasjonale nedvekst konferansen i Oslo, og her skal vi diskutere nettopp hvilke politiske tiltak som kan stoppe overproduksjonen og hvordan få det politiske apparatet i EU og Norge har vært til å lytte til forskernes ‘quick fix’ råd.
I stedet er det den globale mote- og sports-industrien som utvikler virkemidlene på vegne av EU. Dette er ‘fast’ og ‘ultrafast’ fashion, som derfor selvsagt passer godt på at «fixen» ikke kommer til å slanke en overproduserende industri. Det er høyst uvanlig å sette bukken til å vokte havresekken, men altså i dette tilfellet har myndighetene tydeligvis fått det for seg at det er en god idé.
Derfor blir produsentansvarsavgiften minimal og derfor er det selvsagt ikke snakk om tiltak som kan begrense mengdene. En ‘quick fix’ vil medføre betraktelig dyrere produkter som ikke er populært blant velgere.
Men det er mulig å stoppe den galopperende hesten, om man virkelig vil.
(Denne teksten er opprinnelig skrevet som en kronikk, som ikke fant et hjem.)
Klesgruppa ønsker hjertelig velkommen til Rita Dominici som har kommet på et intership til SIFO.
Rita Dominici er andreårsstudent i masterprogrammet i «Sosiologi og Samfunnsforskning» ved University of Trento. Hun tok en bachelorgrad i sosiologi ved Universitetet i Bologna med en avhandling med tittelen «Fashion as a Social Phenomenon and Consumption Field: The Rise of Fast Fashion and New Paths Towards Sustainability» hvor hun forsket på trender for forbruk av klær, med fokus på aktuelle fenomener innen produksjon og forbruk i tekstilindustrien. Hun kommer til å jobbe i CHANGE-prosjektet i sitt intership.
Kinga, som har vært med oss siden september, er nå på vei videre i sin karriere og skal starte som produktutvikler i Tufte Wear. Vi ønsker henne lykke til videre!
Det ka høres ut som en selvmotsigelse, men forskningsprosjektet Wasted Textiles er nominert til ’tise awards 2025, i klassen for Årets aktivist.
Her fra nominasjons teksten: I 2024 så vi mange inspirerende initiativer som på ulike måter satte fokus på en mer bærekraftig fremtid. Vi ønsker å løfte fram de som inspirerer til endring og bevissthet, både innenfor og utenfor klesindustrien.
Nominerte her er, foruten Wasted Textiles prosjektet: Tinashe Williamson, Anine Olsen, Fremtiden i våre hender, Kornelia Minsaas, Frida Marie Grande, Oppsynsmannen med Bård Tufte Johansen på NRK, Øyafestivalen og Ella Marie Hætta Isaksen.
Hva ønsker de seg, og hva står i veien for å kjøpe brukt?
Og hvordan har dette endret seg siden sist vi spurte?
Kirsi Laitala fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet er en av forskerne i prosjektet. Hun skal fortelle oss om forskningen sin og gi en sniktitt på resultatene fra den store spørreundersøkelsen som ble gjennomført blant over 1000 kunder høsten 2024. Undersøkelsen er en del av forskningsprosjektet «Se min (brukte) kjole», som samler forskere, veldedige organisasjoner, bruktbutikker og merkevarer for å frembringe kunnskap om grunnlaget og potensialet for gjenbruk. Prosjektet skaper data og innsikt om miljø- og klimaeffekten av gjenbruk av tekstiler og undersøker viktige faktorer for forretningsmodeller innen handel og konsum.
NF&TA ønsker velkommen til dette webinaret, hvor vi presenterer ferske resultater fra arbeidspakken som skal finne svar på spørsmål rundt muligheter og barrierer i markedet for gjenbrukstekstiler i Norge
