Plastelefanten i rommet: Hvem tør snakke om den?

tobiasson på 1. september 2023

I SIFO-rapporten Plastelefanten: Overproduksjon og syntetiske fibre i bærekraftige tekstilstrategierundersøker vi nasjonale, internasjonale og bedriftsstrategier for bærekraftige tekstiler for å forstå om, og i så fall hvordan de inkluderer problemet med økte produksjonsvolumer basert på syntetiske materialer som kan bli omtalt som ‘plastelefanten i rommet’.

«Det er på tide å snakke om elefanten i rommet.» Vi kan på en måte si at det begynte her, da Livia Firth sa nettopp dette under GFAs Fashion Summit i København i 2014. Livia Firth, for de som ikke kjenner henne, er grunnlegger av konsulentselskapet Eco-Age og Green Carpet Challenge, og satt i et panel med H&M. Hun utfordret vekstparadigmet der «fast fashion-merker rettferdiggjør vekst ved å si at det er forbrukerne som krever det brede utvalget og mangfoldet av stiler». Firth reagerte på denne påstanden fra H&Ms Helena Helmersson ved å si at barna hennes ønsker godteri hele tiden, hver dag, men det betyr ikke at de skal få det, og at hun som forelder har «et ansvar for å møte dette behovet», dvs. ikke la dem få viljen sin.

Livia Firth i diskusjon med Helena Helmersson på scenen under Copenhagen Fshion Summit i 2014.

For å finne ut om forskjellige strategier tar på alvor sammenhengen mellom overproduksjon og den enorme veksten i forbruk av klær og tekstiler, og økningen i bruk av syntetiske materialer, stilte vi fire spørsmål til strategiene. Først så vi etter om strategiene diskuterer vekst i produksjonsvolumer og mulige virkemidler for å stoppe denne veksten. Deretter undersøkte vi om plastifiseringen av tekstiler adresseres. Med plastifisering mener vi den økende andelen plastfibre som brukes i tekstilproduksjonen. For det tredje, så vi om de diskuterte råmaterialene for plast, og for det fjerde, plastavfall. Resultatet viser at ingen av disse spørsmålene relatert til å få ned miljøbelastningene fra produksjon av klær står sentralt i strategiene. Det var i alt tre typer strategier som ble undersøkt: offentlige, industrien og såkalt NGOer sine bærekraftstrategier.

Viktige funn

De mest interessante funnene er knyttet til reduksjonen av bruken av syntetiske fibre – plastifiseringen. Dette er spørsmålet som totalt sett får lavest score: ingen av strategiene presenterer klare, direkte tiltak for å stoppe plastifisering, selv om noen av de offentlige beslutningstakerne indirekte inkluderer et slikt mål, gjennom mål om å erstatte fossile råvarer i produksjonen med andre materialer, inkludert bioplast. Uten å oppgi hvordan tendensen med volumøkningen skal snus, uttrykker strategiene derimot bekymring for de økende volumene av fossile råvarer som brukes i tekstilproduksjon. Det antydes også at syntetiske fibre har viktige egenskaper som vi trenger, og strategien med å erstatte ny plast med resirkulert plast er spesielt til stede i strategiene til industrien.

Plastelefanten er en del av prosjektet Wasted Textiles, der målet nettopp er å redusere bruken av syntetiske tekstiler og mengden som blir til avfall. Rapporten reflekterer selve kjernen av prosjektets mål, og selvfølgelig er prosjektet også grunnen til at elefanten vår er syntetiske tekstiler (dvs. plast). Samtidig bygger vi videre på arbeid fra tre andre pågående prosjekter ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO: CHANGE – om kvantitet, LASTING – om levetid og REDUCE – om plast i hverdagen; og vi takker våre gode kolleger fra alle de tre prosjektene for fruktbare samtaler samt heftige debatter. En spesiell takk til Kirsi Laitala, Marie Hebrok, Harald Throne-Holst, Irene Maldini, Kate Fletcher og Kerli Kant Hvass for deres grundige gjennomlesning av rapporten og konstruktive kommentarer. Lenke til rapporten her.

Søpla snakker: Raskt utdatert, men vanskelige å datere

Lisbeth Løvbak Berg på 15. august 2023

Skrevet av Tone Skårdal Tobiasson

Resultatene fra pilotstudien REdu Wasted Textiles, utført av de fire masterstudentene Camilla Sunde (UiO), Eva Hovda (NTNU), Siri Vestengen (NTNU) og Saeid Sheikhi (Høyskolen Kristiania) er nå publisert. Avfall Norge og sommerprogram deres REdu fikk piloten finansiert av Handelens miljøfond, og resultatene fra piloten der de fire stidenten testet ut et system for plukkanalyse som fanger opp viktig informasjon om tekstilene som hovedsakelig hadde status som søppel, presenteres i rapporten som kan leses her (avfallnorge.no).

Fagfeltene til de fire masterstudentene er variert og dekker materialteknologi, informasjons systemer, samfunnsøkonomi og digital økonomi/ledelse.

Analysen utført i Mepex’ Slemmestad-senter gir verdifull innsikt i dagens status for kasserte tekstiler i Norge. Plukkanalyseresultatene for «TPR» (oppkalt etter ideen om målrettet produsentansvar) gir oss informasjon om sammensetningen av fibre, produktenes alder, produksjonsland og merkedetaljer for de kasserte tekstilene. Disse dataene er hentet fra vaskelappen på produktene. Over en periode på 13 dager klarte teamet å analysere totalt 3024 gjenstander ved hjelp av TPR-plukkeanalysemetoden som de finjusterte basert på en kombinasjon av garderobestudier og klassiske avfallsplukk analyser.

Plukkanalyser brukes for andre produktgrupper for å si noe om bruk. I mat brukes denne analyseformen for å overvåke hvor mye spiselig mat som kastes fra private husholdninger (se f.eks. denne studien (miljoderektoratet.no)), og å overvåke og redusere matsvinn fra institusjoner. Tekstilene som ble analysert i rapporten stammer fra ulike avfallsstrømmer: Mepex sin «Klesbyttedag», TRV (Trondheim bys pilotprosjekt om separat innsamling av tekstiler) og restavfall. Restavfall er det vanskeligste å jobbe med på grunn av lukt og fuktighet som gjør det vanskelig å veie gjenstandene. I rapporten er TRV-avfallet det største og viktigste datagrunnlaget, og utgjør 91,4 % av materialet. Tekstiler fra TRV-piloten skal være ødelagte tekstiler. Husstandene for pilotområdet i Trondheim fikk instrukser og spesialposer for skadede tekstiler, klær og sko. Beboerne ble oppfordret til å levere brukbare tekstiler til innsamlingsbokser som allerede er utplassert i området, og sette posen med ødelagte tekstiler utendørs for henting på en fast dag, hver fjerde uke. Internene fotograferte alt fra avfallsstrømmene, ga hver tekstilvare et nummer, og registrerte informasjon om merkevaren/brandet kunne identifiseres, om vaskelappen var intakt, om det var et produksjonsår eller når produktet kom på markedet hvor som helst på tekstilen, opprinnelsesland, fibersammensetning, hvilken tilstand av «brukt opphet» varene var i, vekten, osv.

Funnene i REdu-prosjektet er basert på et lite utvalg, totalt 3024 tekstilprodukter. 2564 av 3024 varer (totalt registrerte) hadde merkevaren/brandet enten på etiketten eller i form av en logo synlig. 708 forskjellige merker ble identifisert, men noen få dominerte, H&M var i ledelsen, etterfulgt av Cubus, Lindex og KappAhl. Av de 3025 analyserte tekstilene hadde bare 95 produksjonsåret på vaskelappen, 2905 inkluderte ikke denne informasjonen. Av disse klesplaggene var 14 fra NameIt (et dansk barnemerke), 7 fra Vero Moda, 7 fra Selected, som alle tre er Bestseller-merker, og 6 av dem var fra Bik Bok. For de resterende enkeltmerkene var det 61 med produksjonsår. Noen merkevarer har etiketter med koder som kanskje inneholder denne informasjonen, som de må i tilfelle forklares. Noen merkevarer sa at de er villige til å hjelpe med denne informasjonen.

Fremgang i effektiviteten for TPR-plukkanalyse viser potensialet for å bruke plukkanalyse og tiden det krever å finne informasjonen. I TPR-tilnærmingen benyttet de flere inputparametere og klarte å analysere gjennomsnittlig 234 produkter per dag, tilsvarende rundt 79 kg. På den annen side brukte den «raske TPR-metoden» færre parametere, mens den likevel fanget opp detaljer for hvert tekstilprodukt. Med denne tilnærmingen er gjennomsnittlig antall gjenstander undersøkt i løpet av 30 minutter 29, tilsvarende 7,6 kg per person. Tiden brukt til å analysere ble påvirket av de forskjellige tekstilene som ble analysert, da flerlags og kompliserte multifiberartikler var mer tidkrevende.

Ved vurdering av potensialet for maskinlæring i tekstilavfallshåndtering er resultatene lovende, men ikke uten utfordringer. Den første modellen med fokus på tekstiltypeklassifisering oppnådde de betydelig nøyaktighet, med en nøyaktighet på 82,25 %, og understøttet det praktiske ved å bruke automatisering for sortering av tekstiler. Brukervennlighetsklassifiseringsmodellen fremhevet imidlertid behovet for omfattende og kvalitetsdata for å forutsi gjenbrukspotensialet til et produkt. Mens maskinlæring gir stort håp når det gjelder å forbedre sorteringseffektiviteten, bestemme gjenbrukbarhet og fremme fiber-til-fiber-resirkulering, avhenger suksessen av flere faktorer. Disse inkluderer utvidelse og kvalitetsforbedring av datasett, integrering av avanserte sensorteknologier og en bredere vurdering av miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvenser. Etiske hensyn er avgjørende, spesielt for å sikre at maskinlæringsmodeller fungerer effektivt og etisk. Ved å samarbeide med EPR-ordninger (utvidet produsentansvar), kan tilbakemeldingssløyfer mellom produsenter og avfallshåndtering optimaliseres.

Dataene samlet inn fra de undersøkte tekstilproduktene fremhever muligheten for gjenbruk av materialer i tekstilsektoren, ting som forbrukerne selv anser som søppel. Det var relativt enkelt å vurdere slitasjenivået i klær, faktorer som nupping, flekker, misfarging, skadede glidelåser, manglende knapper, hull og generelle tegn på bruk er enkle å oppdage og registrere. Et flertall av varene var i en god brukbarhetstilstand, 42 % av tekstilene fikk en tilstandsvurdering på 4 (5 er den høyeste poengsummen som indikerer i perfekt stand, mens 1 er ikke gjenbrukbar i det hele tatt), noe som tyder på at de kasserte tekstilene ikke var «brukt opp». Det ble også funnet 21 tekstilprodukter med prislappene på. Mens noen produkter hadde mindre skader, kan mange av disse repareres uten problemer, noe som peker mot verdien av å formidle grunnleggende reparasjonsferdigheter til forbrukerne. Spesielt hadde 17,66% av produktene maksimal gjenbrukes-vennlighetspoeng på 5, noe som indikerer at et betydelig antall nesten nye varer ble forkastet. Vi vil minne leseren om at disse skulle være utslitte eller «ødelagte» produkter, da fullt brukbare tekstiler skulle doneres i donasjonsboksene.

Dataene innhentet i denne analysen har stor betydning for å forstå mulighetene for automatisert sortering, gjenbruk av tekstiler og resirkulering. Det gir et grunnlag for å introdusere strategiske verktøy som utvidet produsentansvar (EPR) og retningslinjer fokusert på avfallsforebygging. Forhåpentligvis kan TPR-plukkingsanalysen brukes til å vurdere økomodulerte miljøavgifter i en EPR-ordning, med sikte på å redusere overproduksjon av tekstiler i fast fashion-sektoren. I 2022 ble det sendt ut 105 913 tonn nye tekstiler, tilsvarende 19,3 kg per innbygger, på det norske markedet, så fremtidig datainnsamling står ikke i fare for å ikke ha tekstiler å studere, også når tekstilavfall skal bli samlet inn separat fra 2025.

REdu resultatseminar

Lisbeth Løvbak Berg på 17. juli 2023

Fredag 11. august 2023, kl. 09:00-10:00, Oslo/Zoom.



Fire internstudenter i Avfall Norges REdu sommerprosjekt har arbeidet med plukkanalyser i sammenheng med vårt forslag om målrettet produsentansvar (les mer om dette her), og vil presentere resultater fra dette arbeidet fredag 11. august kl 9 via Zoom. Disse resultatene er vi svært spente på, fordi dette er første gang vi får svar på om klærne som ender i forskjellige avfallsstrømmer kan identifiseres på merkevare, om vi kan anslå hvor lenge de har vært brukt og i hvilken tilstand de er for videre gjenbruk eller resirkulering.

Seminaret er gratis og åpent for alle, det er bare å klikke på denne zoom-lenken. Møte ID er 828 0060 9300.

Velkommen til et inspirerende og engasjerende seminar!

Både Wasted Textiles og REdu prosjektet med plukkanalyser har finansiering fra Handlens Miljøfond.

THE PLASTIC ELEPHANT: Overproduction and synthetic fibres in sustainable textile strategies

Lisbeth Løvbak Berg på 30. juni 2023

Forfattere: Ingun Grimstad Klepp, Lisbeth Løvbak Berg, Anna Schytte Sigaard, Tone Skårdal Tobiasson og Lea Gleisberg

Sammendrag

I denne rapporten undersøker vi nasjonale, internasjonale og bedriftsstrategier for bærekraftige tekstiler for å forstå om, og i så fall hvordan de inkluderer problemet med økte produksjonsvolumer basert på syntetiske materialer som kan bli omtalt som ‘plastelefanten i rommet’. Dette gjøres ved å stille fire spørsmål. Først ser vi etter om strategiene diskuterer vekst i produksjonsvolumer og mulige virkemidler for å stoppe denne veksten. Deretter undersøker vi om de adresserer plastifiseringen av tekstiler. Med plastifisering mener vi den økende andelen plastfibre som brukes i tekstilproduksjonen. For det tredje, om de diskuterer råmaterialene for plast, og for det fjerde, plastavfall. Resultatet viser at ingen av disse spørsmålene relatert til å få ned miljøbelastningene fra produksjon av klær står sentralt i strategiene.

Klikk her for å lese hele rapporten på engelsk.

Volum og levetid: Innledende workshop for tekstil-bransjen

tobiasson på 21. juni 2023

EU ber tekstilbransjen øke levetiden på produkter, i et håp om at det skal redusere forbruket og avkle fast fashion. Men hva vet vi om dette forholdet mellom disse to tingene, og hvor lenge har produkter som ender opp i avfallsstrømmer faktisk vært brukt?
Tekst: Kristiane Rabben

Som en del av Wasted Textiles har Mepex Consult gjennomført bedriftsintervjuer og en fagdag for nøkkelpersoner innen innkjøp og design i norsk tekstilnæring. Deltakerne representerer ulike fag- og kompetansefelt, som innkjøp til hotell og sykehus og andre arbeidsklær, profilbekledning, hverdagsklær og interiørtekstiler. Innsikten fra intervjuene ble bl.a. brukt til å spesialsy programmet for fagdagen som fant sted i juni.

Fagdag med workshop

Samlingen ble holdt på Dypdykket analyseverksted i Slemmestad, og en motivert gjeng var klare for workshop med nettverksbygging og forhåpentligvis også ny innsikt. Ingun G. Klepp fra SIFO, Gisle Mardal fra NF&TA og Camilla Mjelde fra Trimco Group åpnet workshopen med hvert sitt foredrag, henholdsvis om levetid, økodesign og merkeordninger.

Deretter var det en praktisk økt med tekstilanalyse ledet av Mepex Consult. Materialet deltakerne sorterte var levert inn i Trondheim gjennom pilotprosjektet Separat innsamling av tekstiler. De skulle være ødelagte tekstiler, men innholdet lignet mye på det som leveres til gjenbruk.

Mange fine plagg

Deltakerne sorterte tekstilene ut i fra forskjellige kriterier, som til sammen ga et bilde av hvilke tekstiler som kan håndteres av prosessanlegg for automatisk sortering, og til slutt resirkuleres. Deltakerne vurderte også om tekstilene faktisk var ødelagte, eller ikke.

– Det var en tankevekkende workshop. Da vi stod der og gikk igjennom plagg og tekstiler som hadde blitt sortert som tekstilavfall, var det veldig tydelig at det var mange fine plagg, helt uten slitasje eller flekker, som ikke hadde noen verdi for brukeren. Det er rett og slett trist. Vi i bransjen har et stort ansvar med opplysning og holdningsendring. Klær har en stor verdi, men de blir til søppel når vi produserer alt for mange til en altfor lav pris sier Jorunn Heggdal, designsjef i Northern Playground.

Forslag til tiltak og rammer

Avslutningsvis utførte deltakeren gruppearbeid i to trinn. Først kom de opp med forslag til hvordan deres bedrift kan tilrettelegge for økt bruk av hvert solgte produkt, og hvordan redusere produksjonsmengden. I andre del, utvekslet bedriftene forslag for nye retninger og satte opp tiltak og rammer.

Her er noen av disse: «Intensiver fra myndigheter for reparasjoner, gjenbruk», «Rasjonering», «Redusere antall kampanjer», «Større konsekvenser for overproduksjon, for å få ned forbruket», «Brukerfokusert design» og «Pant, som ikke fremmer nye kjøp, men bidrar til gjensalg og tilby rabatt på reparasjon». Mye av dette har vi hørt før, og spørsmålet er stadig vekk hva som må komme først: Nedskaling eller «nye forretningsmodeller», for at målet om å spenne bein på fast fashion blir en realitet.

-Å ha forståelse for hvilke konsekvenser design og innkjøpsprosesser har for produktets levetid er avgjørende. Vi ser at det er en stor utfordring som bedriftene står overfor. De trenger innsikt og kompetanse til å gjøre nødvendige endringer i organisasjonene, for å imøtekomme krav til omstillingen de må igjennom, påpekte Gisle Mardal, NF&TA, etter workshopen.

Første steg mot målrettet produsent-ansvar

tobiasson på 15. juni 2023

De fire internene i Wasted Textiles prosjektet, tre jenter fra venstre, en gutt på høyre kanten,

I sammenheng med forslaget for utvidet produsentansvar, foregår det i sommer et pilotprosjekt i regi av Avfall Norge og deres REdu sommerprogram for student-internship. Fire master-studenter skal gå igjennom tekstilavfall som er samlet inn på Slemmestad og lage et oppsett for hvordan man kan lage plukkanalyser for å beregne hvor mye forurenser skal betale.

De fire master-studentene er Camilla Sunde (UiO), Eva Hovda (NTNU), Siri Vestengen (NTNU) og Saeid Sheikhi (Høyskolen Kristiania). Fagfeltene deres er variert og dekker materialteknologi, informasjons systemer, samfunnsøkonomi og digital økonomi/ledelse. Deres arbeid blir et viktig bidrag for målrettet produsentansvar idéen som er fremmet som et alternativ til det som vanligvis omtales som utvidet produsentansvar.

REdu er gjenvinningsbransjens kompetanseløft, som jobber med å få flere unge til å velge denne karriereveien, og i sommer er det i alt 70 studenter, de fleste på master-nivå, som skal jobbe med forskjellige prosjekter i mellom fire til åtte uker. «Våre» fire studenter skal holde på i seks uker og bruke i mange av ukene på Slemmestad med å se nærmere på innsamlede tekstiler, foreløpig har prosjektansvarlig Kristiane Rabben, Mepex Consult, samlet inn ett tonn de skal gjennomgå, men hun håper at de vil få inn firedobbelt slik at de får et godt datagrunnlag.

To av intern-studentene studerer tekstiler som ligger på bordet.
Siri og Eva aller første dag på jobb, ser på noen av tekstilene som er blitt samlet inn av Kristiane for å bli vurdert i prosjektet.

De fire skal se etter datomerking i plaggene, hvor vanlig eller forståelig dette er, de skal registrere varemerker, fiberinnhold, og klærnes tilstand, det siste ut i fra kriterier utviklet av PhD kandidaten Anna Schytte Sigaard. Akkurat hvor mye som må registreres og hvordan, skal de selv være med å utvikle, og på slutten av sommer-internshipet skal de levere en rapport om dette. Det blir også viktig å måle hvor mye tid det tar å gjøre vurderingene, lese av merkelapper, ta bilder av plaggene, osv.

Studentene hadde gode spørsmål på oppstartmøtet, og vil ha en bratt læringskurve på tekstiler i ukene fremover. Etter å ha sett på tekstiler i to dager, levert inn som restavfall (senere skal de også se på andre avfallsstrømmer), har Camilla følgene kommentar:

«Vi har evaluert det første oppsettet som har vært brukt tidligere og har utbedret det gjennom pågående diskusjoner. Det er virkelig fascinerende å være vitne til hvordan vår mangfoldige gruppe på fire individer, hver med distinkt utdanningsbakgrunn, kan bidra med unik innsikt og effektivt samarbeide for å generere gode løsninger.»

Eva legger til: «Det er virkelig forbløffende å oppdage den store mengden klær i restavfallet som fortsatt er i god stand og fullt brukbart. Mange av gjenstandene vi har undersøkt i dag er på langt nær fullt utnyttet. Dette vil unektelig påvirke mine personlige handlevaner, og medføre til at jeg revurderer valgene mine når det gjelder materialer og prioriterer å utnytte mine nåværende klær bedre.»

I løpet av kort tid fant de omkring 50 forskjellige brands (etter å ha gått gjennom 100 plagg), hvor 80-90% hadde intakte merkelapper i tekstilene. Bare en av disse var det umulig å lese. Det har vært et argument fra mange at disse ofte klippes av klærne eller at informasjonen vaskes ut, men det viser seg altså at de fleste ikke klipper dem av og at de forblir leselige. I sammenheng med at dette kan bli noe kunstig intelligens kan brukes til senere (med automatisk scanning/bildegjenkjenning), skal studentene også se nærmere på disse mulighetene, selv om dette er noe som vil bli utviklet mer i neste fase av prosjektet, når pilotprosjektet utvides til de andre nordiske landene og Baltikum.

De fire intern-studentene har funnet et plagg i restavfallet med prislappen på, og viser den frem.
I full gang med å registrere tekstiler på Slemmestad, oppgavene fordeles og jommen har de ikke funnet et plagg med prislappen på, allerede! I restavfallet.

Siri har en interessant observasjon om at de finner flere herre- enn dameklær i tekstilene som er samlet inn i Trondheim i et pilotprosjekt Trondheim kommune har sammen med NF&TA, hvor innbyggerne hver fjerde uke kan sette ut en pose med «ødelagte» tekstiler, klær og sko: «Det synes å underbygge at menn har en tendens til å slite ut klærne sine fremfor å donere dem eller kaste dem i restavfallet. En utfordring er kodene vi finner som skal angi produksjons- eller kolleksjons-år, fordi kodene er så forskjellige og ikke standardiserte.»

Saeid er også opptatt av det siste: «Etter hvert som vi går videre inn i denne analysen, blir det stadig tydeligere at det er et presserende behov for en standardisert løsning innen merking og produksjon av tekstiler på global skala, spesielt for produksjonsår.»

«Vi fant vi fant!» Fra venstre Camilla Sunde, Saeid Sheikhi, Eva Hovda, Jens Måge fra Avfall Norge, Kristiane Rabben fra Mepex og Siri Vesteng.

De vil være aktive på Instagram mens prosjektet pågår, helt i starten på REdus Instagram, og også med egen Instagram konto.

Rest i test er fest

tobiasson på 31. mai 2023

Masterstudenten Vilde Hjeltnes poserer sammen med sin utstilling Restefest.

I sammenheng med Masterutstillingen for estetiske fag 2023 på OsloMet, anbefaler vi en kikke på Vilde Hjeltnes’ Restefest, en installasjon av tekstiler, skisser og dokumentasjon, som blir stående i P52 frem til 2. juni.

Masterprosjektet Restefest utforsker muligheter til å bruke restmaterialer fra industriell tekstilproduksjon i en kreativ praksis. Restmaterialene er restgarn fra produksjon og ikke minst jarekanter, som antagelig er et av de største restproblemene i dagens industriproduksjon. – Det er utrolig mye av det, og vanskelig å finne en anvendelse, sier Hjeltnes, som fort fant at jarekanter kan bli tunge som del av vesker og klær; men kan fungere fint som pynte-elementer.

Professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp, har vært veileder, og har latt seg begeistre: – Hun har en klar egen stil, og jeg er imponert over måten hun har klart å kombinere det praktisk arbeidet med det teoretiske. Restene, de er jo av mange slag, er problematisk – og det er interessant at det kreves mye for å finne en god anvendelse av dem.

Vilde Hjeltnes tok kontakt med mange av de norske bedriftene i tekstilkjeden og fikk ‘ja’ stort sett fra alle: Hillesvåg ullvarefabrikk, Selbu spinneri, Telespinn, Rauma Garn, Krivi vev, Gudbrandsdalen Uldvarefabrik og Norlender. – Jeg fikk ikke besøkt alle, dessverre, men har veldig lyst til å gjøre det, sier masterstudenten med de fargeglade plaggene og tilbehøret, som både er strikket og heklet med festlig og sprudlende resultat.

Produsentansvar som globalt virkemiddel

Lisbeth Løvbak Berg på 10. mai 2023

Webinar fredag 12. mai, kl. 08.30 – 09.30

Er et globalt produsentansvar mulig? Hvordan kan produsentansvaret harmoniseres og hvordan finner vi felles målemetoder? Hvordan tenke nytt om produsentansvar når stadig flere avfallskategorier skal omfattes av det? I dette webinaret får du innsikt i både produsentansvarets utvikling og fremvoksende prosjekter som tenker helt nytt rundt ordningen.

Program

08.30–08.35: Velkommen v/ Håkon Bratland Fagrådgiver, Avfall Norge

08.35–08.50: Erfaringer med EPR i Europa og tanker om et globalt produsentansvar v/ Peter Sundt Daglig leder, Sundt Consult AS

08.50–09.05: Målrettet produsentansvar for tekstiler v/ Ingun Grimstad Klepp, Professor i klær og bærekraft, SIFO – OsloMet

09.05–09.20: EKSII: Mapping global EPR systems v/ Kartik Kapoor Waste Management Consultant, GIZ India

09.20–09.30: Spørsmål og diskusjon

Meld deg på webinaret ved å klikke her (avfallnorge.no).

Want Not, Waste Not: Preliminary findings

Lisbeth Løvbak Berg på 31. mars 2023

Author: Anna Schytte Sigaard

Summary

This project note presents preliminary findings from a PhD project looking into textile waste from Norwegian households. 28 households collected textiles that they would have otherwise discarded for a period of six months. The textiles were collected by the PhD candidate during visits to the households where qualitative interviews were carried out. Then, all textiles were registered along with information from the interviews. The findings indicate that most of the discarded textiles are clothes and shoes. However, when broken down into textile categories, household textiles represent the largest group of discarded textiles. In addition, findings show that about one third of the collected textiles were in a very good condition, either like new or with only minor changes. The fiber content of the textiles corresponded with the preliminary findings from work package 2 in Wasted Textiles, as there was an equal distribution between 100% synthetic textiles, 100% non-synthetic textiles and textiles containing a mix of these. It was also found that the largest group of users were adult women, especially when looking at number of textiles discarded. If weight was applied instead, the difference between the genders evened out more. As these findings are preliminary, it is too early to provide any hard conclusions. Instead, the project note is meant to grant insights into the kind of data that will eventually be available and shared with the project group.

Click here to read the full project note.

Politisk oppvåkning: “Houston, we have a problem”

tobiasson på 13. februar 2023

Både det danske Altinget og det norsk Storting har i løpet av kort tid invitert til åpne møter rundt EUs tekstilstrategi og hva dette betyr for nordiske virksomheter, politikk og forbrukere. Vi kan konstatere at i begge tilfeller var endelig overproduksjonen kommet på dagsordenen. Amen.

Det var SVs Birgit Oline Kjerstad som hadde tatt initiativet til møtet på Stortinget, sammen med NF&TA, og det var først og fremst ment som en arena for å informere norske stortingspolitikere om de mange skjær i sjøen som ligger foran oss i sammenheng med forordningene som kommer fra Brussel på løpende bånd. EU har nemlig tatt mye Møllers tran. Det første, om utsortering av tekstiler fra restavfallet i 2025, er selvsagt det mest prekære; men er samtidig også bare toppen av isfjellet.

Mens Alting-møtet hadde to politikere på scenen, hvorav én, Pernille Weiss, er EU parlamentariker, satt de folkevalgte på tilhørerbenken i den norske settingen. I den grad de møtte opp. I følge Kjerstad var de mest politiske rådgivere som hadde tatt turen til øverste etasje i det ærverdige bygget, men i første del av seminaret satt forhenværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i salen.

Til felles for begge arrangementene var taletid til CHANGE-forskere: I Danmark Else Skjold, Det Kongelige Akademi, og på Løvebakken, Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, Ingun Grimstad Klepp, som leder CHANGE prosjektet. I begge tilfeller var dermed også overproduksjon selvsagt tematisk i høyeste grad med, siden dette er et sentralt tema i akkurat CHANGE, men også andre løftet frem dette viktige temaet i sin taletid. For bransjen, derimot, muligens det vanskeligste å ta fatt i. Derfor etterlyses også politikk som tar fatt i dette.

Fra Altingets paneldebatt, helt til høyre Else Skjold, som snakket om «mengde». Foto: Tanja Gotthardsen.

Eller som Marianne Haugland, fagsjef, Samfunnsbedriftene, skrev på LinkedIn: «Tekstiler. Jepp, angår alle. Derfor er det viktig med god politikk. I dag samles vi på Stortinget for å øke kunnskapen om politikk som virker. I hele verdikjeden.»

Kunnskapsheving var bakgrunnen for SVs initiativ og MDGs Nora Selnes spurte også helt til slutt spesifikt om hvor kompetanseskoen trykker mest. Svaret fra Klepp var at den trykker overalt, fra helt konkrete ferdigheter i søm til reparasjon, samt det å ta seg av tekstilavfallet. Det haster selvsagt med å få på plass kunnskapen som kan bringe EUs tekstilstrategi i riktig retning, og ikke utfor et stup. Å lage politikk på den kvikkleiren som i dag fremsettes som «fakta» og «kunnskap» kan gi katastrofale følger for miljøet, for europeisk industri, for urfolk, for kulturell bærekraft og resultere i at «fast fashion» vinner istedenfor å tape. Eller enda verre: ultra-fast fashion kan vinne hele ballet.  

Målrettet regulering, mer forskning

At Jan Thomas Hagen fra Voice Norge kalte sitt foredrag Kunnskapsløft for bærekraftige klær, og innledet med å si at «alle klær har et miljøavtrykk», sørget for å treffe spikeren ettertrykkelig på hodet, om ikke også treffe den siste spikeren i tekstilindustriens bærekrafts-påstanders likkiste. For selv om alle hele tiden jobber med å forbedre sitt miljøavtrykk, så er det netthandel hvor innkjøpene flys inn og så distribueres land og strand rundt pakke for pakke, og gjerne returneres på samme måte, det som er i størst vekst. «Målrettet regulering, mer forskning og like konkurransevilkår,» var høyest på Hagens ønskeliste

Også Wasted Textiles prosjektet fikk oppmerksomhet, fra Klepp, men også fra Tord Dale, VIRKE, som pekte på plukkanalyser som en måte å fremskaffe mer kunnskap om hva som faktisk går ut av bruk og blir avfall. I sammenheng med sitt foredrag, hadde i tillegg Klepp også et viktig råd til politikerne: Å huske at tekstiler er plast, for der er det mer å hente og ikke minst raskt i de pågående plastpolitiske tiltakene. Når virkemidlene skal samsvare med utfordringene (å få ned mengdene med tekstiler som flommer inn på markedet fra det globale syd og så sendes ut igjen etter kort tids bruk til samme globale syd), må de trekke i riktig retning. Basta.

I Danmark, tok Weiss opp det same, og sa at transport av avfall (ut av EU) er på hennes bord. «I fremtiden blir det ulovlig å eksportere til land som ikke kan bevise at de kan håndtere dette avfallet på en god måte. Det vil bli ulovlig å eksportere plast avfall, og dette vil inkludere tekstiler.» Seeing is believing.

At politikerne må være med å trekke i riktig retning, basert på forskning og kunnskap, var også tema i København-eventet, noe Else Skjold understreket opptil flere ganger, relatert til vår lokale råvare, ull. Den særnorske situasjonen at vi faktisk har en fungerende verdikjede, ble løftet frem av Gisle Mardal i NF&TA under Oslo-møtet, mens Thomas Frodahl fra Røros Tweed ropte «ulv». For etterspørselen etter norsk ull økt, mens tilgangen har gått drastisk ned. «Fra 2007 til 2021 har tilgjengelig C1 ull gått ned med 32%», fortalte Frodahl om den ullen Røros Tweed er helt avhengig av for produksjon. «Resultatet kan bli at en helt industri forsvinner,» var hans konklusjon.

Samtlige foredragsholdere fra Stortingsseminaret, fra venstre Thomas Frodahl (Røros Tweed), Siv So Hee Steinaa (OsloMet), Marianne Haugland (Samfunnsbedriftene), Gisle Mardal (NF&TA), Gro Haram (NF&TA), Tord Dale (Virke), Linda Refvik (NF&TA), Jan Thomas Hagen (Voice), Birgit Oline Kjerstad (SV) og Ingun Grimstad Klepp.

Om, slik NF&TA ønsker, det kan bli en reindustrialisering i Norge, så må det selvsagt kompetanse på plass, som ikke er der per i dag. Klepp klarte også å få inn en liten finte til politikerne og myndighetene om nedleggelsen av laboratoriet på SIFO, når vi stadig står overfor kriser som pandemier og mikroplast, som den kunnskapen som et tekstillaboratorium kan bidra med på produkter, vil være avgjørende. Kunnskapsløft som kunne redde en «Houston, we have a problem», for å si det mildt.

Samtidig, i København, kommenterte møteleder at Skjold hadde detonert noen bomber. Nemlig at det vi må slutte med, og raskt, er produksjon av problematiske klær vi overhode ikke har bruk for. «Det er produkter som vil skape katakomber av tekstilavfall,» sa Skjold. Og så lenge ingenting er på plass når det gjelder sortering eller resirkulering av disse tekstilene, vel, da sitter vi på nettopp udetonerte bomber av kleskatakomber.