Hopp til innholdet

Forbrukstrender 2014

SIFO samler årlig inn store mengde data om ulike sider ved forbruket og forbrukernes situasjon i markedet. Målsettingen er å fremskaffe kunnskap om forbrukerne og hvordan forbrukermarkedene fungerer sett fra forbrukernes side. En stor del av datamaterialet er knyttet til områder der SIFO ønsker å følge utviklingen over tid. I denne rapporten har vi samlet opplysninger om forbrukstrender fra ulike SIFO-surveyer presentert av ulike forskere ved SIFO. Temaene er kroppsrelatert matforbruk og helse, forbrukernes forhold til reklame, holdninger til søndagsåpne butikker, mobilitet i tjenestemarkedet, arv og deling av klær, sko og sportsutstyr, miljø og forbruk, den økonomiske situasjonen for norske husholdninger og deres betalingsproblemer, mobil betaling.

Made to fit: Å kle en avvikende kropp- handikap og klær

Klær er helt sentralt for menneskers deltakelse i samfunnslivet og for selvfølelse og selvrespekt. Hvor vanskelig det er å kle kroppen avhenger både av den anledningen vi kler oss for og den kroppen som skal kles. I denne rapporten retter vi søkelyset mot klær tilpasset handikappede. Å ha et handikap kan innebære sosiale barrierer og fysiske begrensninger som gjør det vanskelig å finne klær i et marked som i hovedsak tilbyr masseprodusert konfeksjon. For å kartlegge problemet har vi foretatt en litteraturstudie, en brukerundersøkelse og en markedsundersøkelse. Dette er gjort for å finne ut 1) hvilken kunnskap som eksisterer på feltet, 2) hvordan handikappede selv opplever utfordringen med å kle en avvikende kropp og 3) i hvilken grad det finnes et marked for handikapklær og/eller hvorvidt et slikt marked har potensiale som forretningsområde for Fjellrypa.

Valuing Norwegian Wool

  • av

Wool has been called the white gold and has warmed and brought joy to the Norwegian population throughout history. It is also a textile fibre with many unused features. The starting point of the project Valuing Norwegian Wool is a desire to help Norwegian agriculture, wool based industry, and design to exploit the potential inherent in Norwegian wool as raw material, and in the Norwegian textile tradition. Norway has a thriving textile industry and several strong companies that produce products made of wool. The marketing of the origin of the raw material these products are produced from is however rather inadequate and sometimes misleading. While fewer and fewer of the products are made of Norwegian wool, consumers – not without reason – take it for granted that Norwegian producers use Norwegian wool.

Potensiale for økt materialgjenvinning av tekstilavfall og andre avfallstyper (papir/papp, metall og glass)

  • av

Rapporten vurderer muligheter for økt materialgjenvinning av tekstilavfall i Norge. Mengden generert tekstilavfall i Norge er 24 kg på innbygger per år som hovedsakelig blir brent med energiutnyttelse. Det finnes lite materialgjenvinning av tekstiler i dag og kunnskapen om de miljømessige konsekvenser er begrenset. Innsamling av tekstiler for gjenbruk er derimot godt etablert og handelen med brukte klær en stor global næring. Produksjonen av tekstiler er svært forurensende, og dermed økt levetid og gjenbruk bidrar positivt gjennom å erstatte nye tekstiler. Forbrenning med energiutnyttelse reduserer energiforbruket med cirka 2-6%, mens gjenbruk reduserer med cirka 20-60% av forbruket gjennom tekstilers hele livsløp. Også for andre miljøparametere er gevinsten ved gjenbruk stor sammenlignet med energiutnyttelse.

Lukten av svette: luktutvikling i ulike tekstiler

  • av

Det er utviklet en metode for å samle opp svette og bedømme lukt i tekstilprøver for å undersøke hvordan forskjellige materialer lukter etter bruk, lufting og vask. Følgende tester er også utført: Varevekt metode i henhold til standard NS-EN 12127:1997. Vannopptaksprosent i henhold til modifisert metode basert på standard NF G 07- 166: 1993. 13 ulike tekstiler delt inn i kategoriene antilukt, ull, bomull og syntetisk ble testet. Alle tekstilene ble vasket fem ganger før testing. Videre ble effekten av tøymyker på lukt undersøkt. Prøvene ble evaluert av et forbrukerpanel med 12 SIFO ansatte. Resulatene er basert på vel 3200 observasjoner og beregningene er utført ved hjelp av Exel og SPSS. Testen ble utført i samarbeid med Myren Sportssenter i tidsrommet 12.-26. september 2011.

Miljøbelastninger fra norsk fritidsforbruk – en kartlegging

For første gang er det internasjonalt gjort en identifisering av og sammenstilling av det samlede nasjonale fritidsforbruket. Omfanget av fritidsforbruk er målt i form av antall ”hendelser”, forbruk av tid og forbruk av kroner. Videre er det gjort beregninger av samlet direkte og indirekte energiforbruk, som igjen gjør det mulig å vurdere energiintensitet; dvs energiforbruk per time og per krone for de ulike kategoriene av fritidsforbruk. Det er gjort beregninger for i alt 35 kategorier av fritidsforbruk (Feriereiser; Besøk slekt/venner; Bibliotek; Museum; Teater/opera; Kino; Konserter; Kunstutstillinger; Temaparker o.l.; Badeland; Sirkus og tivoli; Restaurant/kafé; Friluftsliv; Lystkjøring / motorisert friluftsliv; Hytteturer; Treningssentre; Handarbeid og sløyd; Samleraktiviteter; Kjæledyr; Årstidsfester; Musikkutøvelse; Fotografering; Alle uspesifiserte ; Lesing; Tradisjonelle spill; Fjernsyn og radio; Lyd- og bildeapparat; Datamaskin/internett; Religiøse organisasjoner; Annen organisasjonsvirksomhet; Idrett som deltaker; Idrett som tilskuer). De tre kategorier fritidsaktiviteter med samlet sett størst energiforbruk er (1) feriereiser, (2) besøke slekt og venner, og (3) moderne hjemmeunderholdning (PC, DVD, fjernsyn osv).

Fra rent til nyvasket: Skittent og rent tøy

This report is an enquiry into why we wash clothes. What is it we expect when we place clothes in the washing machine? The most immediate reply must be that we want to have clean clothes. This is certainly part of the answer. But this alone does not explain either why we wash more than ever, or the manner in which we wash – and neither does it explain what is implied in the concept of ‘clean’. So what is ‘clean’ when “There is no such thing as absolute dirt” (Douglas 1997).

Hvorfor går klær ut av bruk? Avhending sett i forhold til kvinners klesvaner

  • av

Denne rapporten handler om hvorfor kvinner slutter å bruke klær og ønsker å kvitte seg med dem. Årsakene til avhending diskuteres i forhold til kvinnenes klesvaner. Klesvaner er både hvordan vi kler oss, og hva vi tenker om dette. Spørsmålet stilles med bakgrunn i et ønske om et mer bærekraftig tekstilforbruk. Tekstiler er forurensende både i produksjon, transport og som søppel. I 1998 kastet vi i Norge til sammen 110 000 tonn tekstiler. Av dette kom 75% fra husholdningene. Hver og en av oss kastet gjennomsnittlig 19,7 kg tekstiler dette året, av dette var ca 11,2 kg klær. I følge Statistisk sentralbyrå blir bare 7% av tekstilene gjenbrukt eller resirkulert.

Fra eggvendte laken til festlig lapp på baken

Denne rapporten tar for seg endringer i omtalen av ulike teknikker for å økonomisere med tekstiler gjennom det 20.-århundre. Materialet til undersøkelsen består av 80 håndarbeidsbøker, samt noen tidsskrifter og dameblader. Analysen får frem når ulike teknikker blir beskrevet og hvordan de omtales. Teknikkene omfatter arbeid med å forebygge slitasje, ulike former for reparasjon, gjenbruk i form av omsøm og utnyttelse av filler, lapper og garnrester.
Utviklingen går fra et mangfold av tidkrevende og spesialiserte teknikker i begynnelsen av århundret mot færre og langt enklere teknikker mot slutten av århundret. Presentasjonen av teknikken endres også. Fra det å ta vare på alt til siste trevl syntes som en underforstått selvfølge, via at dette gis et moralsk innhold til en frigjøring fra både de økonomiske og de moralske begrunnelser for arbeidet. Teknisk vises dette i en endring fra vektlegging avavanserte og usynlige teknikker som gjorde det reparerte/omsydde plagget så likt det originale som mulig, til en vektlegging av teknikkenes mulighet til egne estetiske uttrykk. 1970-tallet er en glansperiode for dette arbeidet, noe som settes i sammenheng både med antimote, formingsideologi og en voksende fritidsideologi. Mot slutten av hundreåret forsvinner teknikkene for å økonomisere med tekstiler fra håndarbeidsbøkene. Men i bladene er det fortsatt en viss interesse for garderobeplanleggning og fornying av enkeltplagg.