Presentasjon av foreløpige funn fra Wasted Textiles PhD
14. mars, 2023, kl 10-12.
Athene 1 (auditorium), Pilestredet 46, OsloMet.
14. mars, 2023, kl 10-12.
Athene 1 (auditorium), Pilestredet 46, OsloMet.
Vi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere. Tekst: Kjersti LassenFoto: Lea Gleisberg/Wasted Textiles Etter… Vi kaster klær med merkelappen på
Da CHANGE mesterklasseseminaret fant sted ved Det Kongelige Danske Akademi i København 30. september 2022 var det samme dag duket for nok en interessant anledning. Dette var lanseringen av KLOTHING – Center for Apparel, Textiles… Nytt forsknings-senter i København basert på garderobe-studier
Midt i adventstiden 2022 reiste Vilde, Kirsi og Ingun i CHANGE prosjektet til Uruguay. Irene var der allerede med familien sin, og turen var godt planlagt i samarbeid med Irene, som bor i Portugal, men… Tur til Uruguay med CHANGE
Mest håp for verdiskaping med «strong wool» og lokal produksjon, i lys av et tøffere marked med krig, brutte verdikjeder, inflasjon og strømpriser til himmels, var hovedbudskapet fra IWTOs ullkonferanse i Nürnberg, Tyskland. Regenerativt landbruk… Rapport fra IWTO ullkonferanse
Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan markedsføring med bærekraftpåstander kommuniseres til norske forbrukere gjennom nettbutikker og sosiale medier, og hvordan forbrukerne oppfatter og håndterer markedsføringen.
Denne rapporten, som i hovedsak er basert på en spørreundersøkelse om barn, klær, mat og kropp blant foreldre med barn i alderen 1-16 år, beskriver barn og unges forbruk av klær og mat og hvordan de forholder seg til kropp, helse og miljø. Undersøkelsen viser at mange foreldre gir klær til gjenbruk, men en mindre andel sier at deres barn bruker brukte klær. Spesielt klær blant de yngste barna går i arv. Det er vanlig å reparere barneklær selv, men uvanlig å betale andre for det. De færreste foreldre svarer at barna går med halvskitne klær, men helse og miljø fremstår ikke som spesielt viktige for foreldre når det gjelder klesvask. Det er delte meninger om og erfaringer omkring spørsmål om klær, klesnormer, kjønn, kjøpepress og religion. Hovedansvar for barns klær har mødrene eller ansvaret deles likt mellom foreldrene. Barn og unges meninger om klærs betydning for inkludering og erting er delte, det samme gjelder skoleuniform som mulig løsning. De er mer positive til dette tiltaket enn foreldrene. Resultatene viser at det mangler kunnskap om hvordan vi kan kle barn slik at de får en sunn, trygg og god barndom og hvem som har ansvar for at det skjer.
Rapporten diskuterer klesanskaffelser og vedlikehold i dagens Norge basert på en spørreundersøkelse om bærekraftig forbruk. Respondentene rapporterte at de hadde anskaffet i gjennomsnitt 23,5 plagg i løpet av det siste året. De yngste mennene 18-19 år og alle kvinner frem til 59 år anskaffer like mye klær. Menn anskaffer færre ettersom de ble eldre og de eldste over 60 år anskaffer minst. Kvinner derimot holder samme nivået, 28-29 plagg uavhengig av alder frem til den eldste aldersgruppen. Kvinnene over 60 år anskaffer noe mindre (totalt 20 plagg). De aller fleste (20,2 av 23,5) plagg kjøpes nye. Dette tilsvarer 86% av klærne. Det nest vanligste måten å skaffe klær er å få de som gaver med 2 plagg per person.
I denne rapporten er det sett nærmere på hvilken betydning og rolle pynt, gaver, klær og mat har i juleritualet. Resultatene av spørreundersøkelsen viser at hvordan vi feirer jul er preget av stabilitet og relativt små endringer. De aller fleste deltar i julefeiringen. Syv av ti ga uttrykk for at julen hadde stor betydning for dem. Det respondentene satt mest pris på ved ritualet var det sosiale samværet, maten og måltidene og tradisjonene. Langt færre beskrev det kristne julebudskapet eller gavene som betydningsfulle. Samlet viser rapporten at den stemningen og det sosiale samværet som mange sier de setter pris på ved julen, nettopp skapes gjennom forbrukspraksiser som å kjøpe og lage gaver, vaske, rulle og stryke, bake, koke og steke, pynte og dekke bord, kle seg til høytiden, sette god mat på bordet og dele den med kjente og kjære. Rapporten viser dessuten at vi ikke bare er sammen, men også er sammen på en annen måte, en bestemt måte nokså annerledes enn i hverdagen.
Rapporten undersøker reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer og aktørenes synspunkter på barrierer og muligheter for utvikling av tjenestene. Det er viktig å få en bredere forståelse for hvilke muligheter og barrierer de opplever i sitt arbeid med reparasjon, fordi dette kan være en viktig del av sirkulær økonomi og bærekraftig forbruk. De aller fleste reparasjoner foregår privat, og forbrukernes holdninger er også viktige for bransjen. Derfor har vi trukket forbrukernes oppfatninger inn i analysen basert på en spørreundersøkelse. Rapporten diskuterer dermed ikke bare hva som kan styrke en bransje, men også hva som kan bidra til at flere produkter blir reparert og dermed brukes lenger.
Den første delen av rapporten er en litteraturgjennomgang. Vi presenterer tidligere studier av bransjen i Norge, samt svenske erfaringer med redusert merverdiavgift. Videre følger en analyse av 15 kvalitative intervjuer med aktører i reparasjonsbransjen, 10 innen klær og 5 innen hvitevarer. I analysen har vi også inkludert datamateriale fra spørreundersøkelsen med forbrukere. Reparasjonsbransjen er svært sammensatt og består delvis av store bedrifter hvor reparasjon er en forsvinnende liten del av deres virksomhet, og av små enmanns bedrifter hvor reparasjon kan være, men ikke alltid er en viktig del av virksomheten. Likevel er det flere likhetstrekk for hva som er barrierer og muligheter for bransjen. Blant barrierer finner vi at den gjennomgående lave prisen på produkter og lav kvalitet bidrar til liten lønnsomhet for reparasjoner, og det er svært liten betalingsvilje blant forbrukere for reparasjonstjenester. Videre er tilgangen på kompetent personale en stor utfordring, som forventes å bli større i årene fremover.