Rapport fra IWTO ullkonferanse

Mest håp for verdiskaping med «strong wool» og lokal produksjon, i lys av et tøffere marked med krig, brutte verdikjeder, inflasjon og strømpriser til himmels, var hovedbudskapet fra IWTOs ullkonferanse i Nürnberg, Tyskland.

Regenerativt landbruk var et stort tema på IWTOs «round table» i Tyskland, og naturfibres mulighet til å bidra positivt i et klimaregnskap, til biodiversitet og til jordhelse. Heinz Zeller fra Hugo Boss, sa at innen 2030 skal alle naturfibre motemerket bruker enten være fra regenerativt landbruk eller resirkulerte fibre. Også UK-baserte merino-bonde Lesley Prior, som bidrar med å etablere en merino-stamme i flere europeiske land med sauer som tåler et variert klima, snakket mye om dette. Prior har jobbet i mange år med små merkevarer i UK, som Finisterre. «I England har de svært strenge regler for hva man må rapportere og måle,» fortalte hun og imponerte alle med sin kunnskap og lidenskap. «Husk at ullklærne dine er karbonlagre,» sa Prior, og høstet stor applaus.

Andy Caughey, fra Wool Impact, viste hvordan prisene på crossbred ull hadde sunket over tid. (Foto: IWTO/Nickland Media)

For norsk ulls del, var to foredrag av stor interesse. Andy Caughey, sjef for Wool Impact i New Zealand, skal sørge for å gjøre “strong wool” – altså samme ulla som norsk crossbred ull – «great again». «Slutt å se på gulvet,» sa han og mente da særlig vegg-til-vegg teppene. Det handler om å finne nye og gode anvendelsesområder for denne ullen, ved siden av tepper og strikkegarn. Han fikk se Alfas nye vintersko Ull, og ble over seg av begeistring, og i foredraget sitt understreket han ullsko, og særlig Allbirds, evne til å få oss til å se helt nye produkter i ull. Wool Impact er finansiert av newzealandske myndigheter, og blant eksemplene Caughey viste var ullplaster, lydabsorberende paneler, munnbind, luftfiltre, og bleier og bind i ull. At ull er biologisk nedbrytbart er klart en fordel for flere av disse produktene. Han mente klart det ville være hensiktsmessig med et tettere samarbeid med Norge.

Reina Ovinge fra Holland vakte oppsikt med sitt lokal ull prosjekt. (Foto: IWTO/Nickland Media)

Reina Ovinge fra Holland fortalte om hennes lokal-ull prosjekt i Holland, The Knitwit Stable. Hun hadde jobbet i motebransjen i mange år, men sett seg lei på prispress og evig press på nye kolleksjoner. Selv om hun bare har 35 sauer og 35 geiter vekker hennes arbeid stor interesse. Hun har vært på besøk både til Hillesvåg og Telespinn, fortalte hun. Men mest interessant var at EU er svært interessert og har bidratt med økonomisk støtte til en strikkemaskin, som hun produserer mest sokker på. Men hun samarbeidet også med hollandske motemerker som Scotch & Soda og Humanoid, på små kolleksjoner til høy pris.

Medlemmer av EU kommisjonen har besøkt henne på gården, noe som antagelig har bidratt til en fornyet entusiasme. Hun ønsket også et tettere samarbeid med Norge. Hun får sin ull spunnet av tyske Südwolle og noe hos Schneider i Italia, sjefen der var for øvrig en av de som var veldig glad for at Norge hadde tatt kampen mot Sustainable Apparel Coalition og Higg, og LCA-baserte rangeringer av fibre.

Vi hørte også om fransk ull (roquefort osten hadde ikke hatt en plass i butikkhyllene uten sauer) som for det meste kastes. Og om et nytt beiteprosjekt i USA hvor sauene beiter i sammenheng med solcellepaneler, fordi gresset under disse ellers måtte ha blitt klippet av maskiner. Mer effektive «gressklippere» skulle man tydeligvis lete lenge etter. Også her var tema karbonfangst, noe som Lesley Prior også gjentok flere ganger. Hun tror (men har ikke bevis) at hun i det minste er karbonnøytral på sin Tellenby gård. I tillegg brukte hun et rapporteringssystem kalt «Fair to Nature» som vurderer gårdens bidrag til naturmangfold annethvert år. Og hun isotopmerker ullen, slik at uansett hvor den ender opp, kan den spores tilbake til henne. Opprinnelse var også noe som flere hevdet som stadig viktigere, noe som igjen aktualiserer Animalia og Norilias arbeid med å opprinnelsesmerke norsk ull. I New Zealand har man en merkeordning som dekker både ullen og kjøttet, New Zealand Farm Assured (les mer om dette her).

Lesley Prior snakket mye om regenerativt landbruk og karbonlagring. (Foto: IWTO/Nickland Media)

Lesley Prior hadde ett stort hjertesukk om alt det som skal telles, og det som kan telles… og hva som faktisk teller. Dette er en stadig tilbakevendende diskusjon når det gjelder regenerativt landbruk, hvor det alle kan observerer (fugler som kvitrer, bier som summer) er vel så viktig som målingen av karbon i jordsmonnet.

Om lokal europeisk ull kan brukes bedre, er 1000-kroners spørsmålet. Nürnberg med sitt kjente julemarked i gamlebyen, er Südwolles hjemby og derfor også åstedet for konferansen denne gangen, da de var hovedsponsor. Südwolle og Schneider er konkurrenter, men på ullkongressen var begge firmaene enige om at de ønsker mer produksjon i Europa, men sliter med å rekruttere arbeidskraft.

Tema rundt hvorvidt det er en av løsningene for å få ned den enorme økningen i produksjon, å flytte produksjonen tilbake til der forbruket skjer, fremfor en klokketro på at vi skal få en blomstrende fiber-til-fiber resirkuleringsindustri i EU, har så vidt begynt. Interessant nok, i lys av alle pilene som pekte nedover for klesbransjen, i lys av prisvekst og inflasjon, var det en bransje som var optimistisk, og det var fabrikkmaskinprodusentene. De ser for seg at flere skal strikke – og mer lokalt – basert på det som kalles «just-in-time» produksjon.

Ovinge hadde, som nevnt, kjøpt seg en Stoll, flere følger nok etter.

Professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp (bildet over), som er del av Amazing Grazing prosjektet, holdt et innlegg for konferansen om Forbrukertilsynets avgjørelse som felte Norrønas bruk av Higg i markedsføring. Mange takket Norge spesielt for denne avgjørelsen, som har betydd enormt mye for ullprodusenter og deres forståelse av klima- og miljømerking. At man over lang tid har vært uenig i måten såkalte livssyklusanalyser måler naturfibre opp mot syntetiske fibre, er kjernen i denne diskusjonen. Arbeidet som nå foregår i EUs utredning om PEFCR for tekstiler, hvor Klepp er involvert, vil også muligens påvirkes av denne avgjørelsen. Uansett var det en stor opplevelse for den norske delegasjonen å motta så mye oppmerksomhet i sammenheng med avgjørelsen, og at så mange internasjonalt er opptatt av hva Norge har utrettet på dette området.

”Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?” Hvordan forbrukere oppfatter og påvirkes av markedsføring med bærekraftpåstander

Nina Heidenstrøm, Ingrid Haugsrud, Marie Hebrok & Harald Throne-Holst

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan markedsføring med bærekraftpåstander kommuniseres til norske forbrukere gjennom nettbutikker og sosiale medier, og hvordan forbrukerne oppfatter og håndterer markedsføringen. Rapporten ser spesielt på to produktkategorier; klær og kosmetikk. En skrivebordsstudie analyserer markedsføringens tekstlige og visuelle utforming, og data fra fokusgrupper brukes for å forstå hvilke ressurser og begrensninger forbrukerne har i møte med markedsføringen. Skrivebordsstudien viser at markedsføringen av klær og kosmetikk benytter seg av store og felles samfunnsfortellinger om hvordan vi skal møte klimautfordringene gjennom forbruksendringer. Fortellingene bruker emosjoner, moral og logikk i sine argumenter, som forsterkes gjennom symboler og visuelle atmosfærer. Resultatene fra fokusgruppene viser at informasjon og kunnskap om markedsføring med bærekraftpåstander per i dag ikke er tilstrekkelig, og det er lav tillit til påvirkere i sosiale medier, forhandlere, og produsenter. Tilliten er høy til myndighetene, som samtidig anses å være ansvarlige for å regulere markedsføringen.

Rapporten avsluttes med fire læringspunkter for å utbedre forbrukernes forståelse av markedsføring med bærekraftpåstander:

i) standardisere og kontekstualisere informasjon,

ii) videreutvikle det nordiske miljømerket,

iii) regulere feilbruk av vitenskapelig kunnskap og

iv) lage retningslinjer for visuelle virkemidler. 

Abstract

This report aims to gain a deeper understanding of how marketing with sustainability claims is communicated to Norwegian consumers through online stores and social media, and how consumers perceive and handle such marketing. The report looks specifically at two product categories: clothing and cosmetics. A desktop study analyses the textual and visual design of the marketing, and data from focus groups are used to understand what resources and limitations consumers have when facing sustainability claims. The desktop study shows that marketing of clothing and cosmetics is constructed using shared cultural narratives about how we should understand and act on the global climate crisis through changed patterns of consumption. The narratives use emotions, moral and logic in their arguments, which are reinforced through symbols and visual atmospheres. The focus group results show that information and knowledge about marketing with sustainability claims are insufficient, and there is a low level of trust in social media influencers, retailers, and manufacturers. There is a high level of trust in national authorities, who are also considered to be responsible for regulating marketing. The report concludes with four learning points to improve consumers’ understanding of marketing with sustainability claims: i) standardise and contextualise information, ii) further develop the Nordic eco-label, iii) regulate misuse of scientific knowledge, and iv) create guidelines for visual techniques in marketing.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Barn og unges forbruk: Klær, mat og kropp

Bahr Bugge, Silje Elisabeth Skuland, Kamilla Knutsen Steinnes og Helene Fiane Teigen

Sammendrag

Denne rapporten, som i hovedsak er basert på en spørreundersøkelse om barn, klær, mat og kropp blant foreldre med barn i alderen 1-16 år, beskriver barn og unges forbruk av klær og mat og hvordan de forholder seg til kropp, helse og miljø. Undersøkelsen viser at mange foreldre gir klær til gjenbruk, men en mindre andel sier at deres barn bruker brukte klær. Spesielt klær blant de yngste barna går i arv. Det er vanlig å reparere barneklær selv, men uvanlig å betale andre for det. De færreste foreldre svarer at barna går med halvskitne klær, men helse og miljø fremstår ikke som spesielt viktige for foreldre når det gjelder klesvask. Det er delte meninger om og erfaringer omkring spørsmål om klær, klesnormer, kjønn, kjøpepress og religion. Hovedansvar for barns klær har mødrene eller ansvaret deles likt mellom foreldrene. Barn og unges meninger om klærs betydning for inkludering og erting er delte, det samme gjelder skoleuniform som mulig løsning. De er mer positive til dette tiltaket enn foreldrene. Resultatene viser at det mangler kunnskap om hvordan vi kan kle barn slik at de får en sunn, trygg og god barndom og hvem som har ansvar for at det skjer.

De fleste barn og unge rapporterer et mat- og spisemønster som er i tråd med ernæringspolitiske målsettinger. Tilgjengeligheten hjemme av sunne matvarer er høy i barnefamilier og tilgjengeligheten av usunne matvarer er lavere, men en av ti sier at de alltid har usunne matvare hjemme. Tre av fire foreldre sier at deres yngste barn spiser matpakke hver dag på skolen, og mange er enige i at matpakka bør erstattes med et skolemåltid. Behovet for å erstatte matpakka med et skolemåltid er størst blant foreldre i de laveste inntekts- og utdannelsesgruppene, og for foreldre som oppgir at barna deres ikke spiser matpakke daglig på skolen. Foreldre synes at det i stor grad er den enkeltes ansvar å spise sunt, men at også myndighetene har ansvar. Mange foreldre er enige i at myndigheter bør benytte seg av prisvirkemidler og at markedsføring og reklame av usunn mat til barn bør forbys. Barn og unge uttrykker både tilfredshet og misnøye med egen kropp og utseende. Ungdommer, jenter oftere enn gutter, gjennomfører en rekke skjønnhets- og kroppspraksiser regelmessig. Det er vanlig blant unge å unngå mat som allment anses som usunn.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report, which is mainly based on a survey about children, clothes, food and the body among parents of children aged 1-16 years, describes children’s and young people’s consumption of clothing and food and how they relate to the body, health and the environment. The survey shows that many parents give clothes for reuse, but a small proportion say that their children wear used clothes. Especially clothes among the youngest children are inherited. It is common to repair children’s clothes yourself, but unusual to pay others for it. Few parents answer that their children wear half-dirty clothes, but health and the environment do not appear to be particularly important for parents when it comes to laundry. There are divided opinions and experiences about questions about clothing, clothing standards, gender, buying pressure and religion. The main responsibility for children’s clothes lies with the mothers or the responsibility is shared equally between the parents. Children’s and young people’s opinions about the importance of clothing for inclusion and teasing are divided, as is the school uniform as a possible solution. They are more positive about this measure than the parents. The results show that there is a lack of knowledge about how we can dress children so that they have a healthy, safe and good childhood and who is responsible for it happening.

Most children and young people report a food and eating pattern that is in line with nutritional policy objectives. The availability of healthy foods at home is high in families with children and the availability of unhealthy foods is lower, but one in ten says that they always have unhealthy foods at home. Three out of four parents say that their youngest child eats a packed lunch every day at school, and many agree that the packed lunch should be replaced with a school meal. The need to replace the packed lunch with a school meal is greatest among parents in the lowest income and education groups, and for parents who state that their children do not eat packed lunches daily at school. Parents think that it is largely the individual’s responsibility to eat healthy, but that the authorities are also responsible. Many parents agree that the authorities should use pricing instruments and that marketing and advertising of unhealthy food to children should be banned. Children and young people express both satisfaction and dissatisfaction with their own body and appearance. Adolescents, girls more often than boys, conduct a variety of beauty and body practices regularly. It is common among young people to avoid foods that are generally considered unhealthy.

The full report is only available in Norwegian.

Klær og miljø: Innkjøp, gjenbruk og vask

Sammendrag

Rapporten diskuterer klesanskaffelser og vedlikehold i dagens Norge basert på en spørreundersøkelse om bærekraftig forbruk. Respondentene rapporterte at de hadde anskaffet i gjennomsnitt 23,5 plagg i løpet av det siste året. De yngste mennene 18-19 år og alle kvinner frem til 59 år anskaffer like mye klær. Menn anskaffer færre ettersom de ble eldre og de eldste over 60 år anskaffer minst. Kvinner derimot holder samme nivået, 28-29 plagg uavhengig av alder frem til den eldste aldersgruppen. Kvinnene over 60 år anskaffer noe mindre (totalt 20 plagg). De aller fleste (20,2 av 23,5) plagg kjøpes nye. Dette tilsvarer 86% av klærne. Det nest vanligste måten å skaffe klær er å få de som gaver med 2 plagg per person.

I gjennomsnitt er det mindre enn ett plagg per person som er kjøpt brukt (0,6), og tilsvarende mindre enn ett plagg som er arvet (0,7). Totalt utgjør dette 1,3 gjenbrukte plagg per respondent per år. De unge kvinnene mellom 18 og 29 år anskaffet størst andel av gjenbrukte klærne med 12%. Klesvask har stor påvirkning på miljøbelastning og utgjør en vesentlig faktor for klesforbrukets miljøbelastning totalt sett. Ikke overaskende og helt i tråd med tidligere undersøkelser vaskes det kroppsnære plagget trøye, oftere enn gensere, og ullgensere og ulltrøyer sjeldnere enn tilsvarende plagg i bomull. Forbrukere som er opptatt av miljø vasker sitt ulltøy sjeldnere enn andre. En tilsvarende sammenheng finnes ikke for bomull.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report discusses clothing acquisition and maintenance in Norway based on a survey on sustainable consumption. Respondents reported that they had acquired an average of 23.5 garments during the past year. The youngest men (18-29 years) and all women up to age 59 purchase the same amount of clothing. Men acquire fewer as they grow older and the oldest age group over 60 years acquire the least. Women, on the other hand, hold the same level, 28-29 garments regardless of age up to the oldest age group. The women over the age of 60 purchase somewhat less (a total of 20 garments). The vast majority (20.2 out of 23.5) garments are purchased new. This corresponds to 86% of the clothes. The next most common way to get clothes is to receive them as gifts, with 2 garments per person. On average, less than one garment per person is purchased used (0.6), and correspondingly less than one garment that is received as hand-me-down (0.7). In total, this represents 1.3 second-hand garments per respondent per year. The young women between the ages of 18 and 29 acquired the largest share of reused clothing by 12%. Laundry has a major influence on environmental impact and is a significant factor for overall environmental impact of clothing consumption. Not surprisingly and completely in line with previous research, the next-to-skin garments are washed more often than sweaters, and woolen undershirts and sweaters are washed less often than similar cotton garments. Consumers concerned about the environment wash their woolen clothes less frequently than others. A similar connection does not exist for laundering frequency of cotton.

The full report is only available in Norwegian.

Jul – pynt, gaver, klær og mat

Annechen Bahr Bugge, Ingun Grimstad Klepp, Anita Borch, Alexander Schjøll, Kirsi Laitala og Vilde Anine Rydal Haugrønning

Sammendrag

I denne rapporten er det sett nærmere på hvilken betydning og rolle pynt, gaver, klær og mat har i juleritualet. Resultatene av spørreundersøkelsen viser at hvordan vi feirer jul er preget av stabilitet og relativt små endringer. De aller fleste deltar i julefeiringen. Syv av ti ga uttrykk for at julen hadde stor betydning for dem. Det respondentene satt mest pris på ved ritualet var det sosiale samværet, maten og måltidene og tradisjonene. Langt færre beskrev det kristne julebudskapet eller gavene som betydningsfulle. Samlet viser rapporten at den stemningen og det sosiale samværet som mange sier de setter pris på ved julen, nettopp skapes gjennom forbrukspraksiser som å kjøpe og lage gaver, vaske, rulle og stryke, bake, koke og steke, pynte og dekke bord, kle seg til høytiden, sette god mat på bordet og dele den med kjente og kjære. Rapporten viser dessuten at vi ikke bare er sammen, men også er sammen på en annen måte, en bestemt måte nokså annerledes enn i hverdagen.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report looks at the meaning and role of decorations, gifts, clothing and food in the Christmas ritual. The results show that the way we celebrate Christmas in Norway is characterized by stability and small changes. The vast majority of people attend the Christmas celebration. Seven out of ten stated that Christmas was important to them. Social gatherings, food and meals, as well as traditions, were the most appreciated by the respondents. Far fewer described the Christian Christmas message or gifts as important. Overall, the report shows that the atmosphere and sociality that many say they appreciate at Christmas is precisely created through consumer practices, such as buying and making gifts, washing, rolling and ironing, baking, cooking and roasting, decorating, dressing up for the holidays and sharing meals with known and loved ones. The report also shows that we are not only together, but also together in a different way at Christmas, a certain way quite different from everyday life.

The full report is only available in Norwegian.

Leve av å reparere? En studie av økonomien i reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer

Vilde Haugrønning, Ingun Grimstad Klepp, Pål Strandbakken, Kirsi Laitala og Harald Throne-Holst

Sammendrag

Rapporten undersøker reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer og aktørenes synspunkter på barrierer og muligheter for utvikling av tjenestene. Det er viktig å få en bredere forståelse for hvilke muligheter og barrierer de opplever i sitt arbeid med reparasjon, fordi dette kan være en viktig del av sirkulær økonomi og bærekraftig forbruk. De aller fleste reparasjoner foregår privat, og forbrukernes holdninger er også viktige for bransjen. Derfor har vi trukket forbrukernes oppfatninger inn i analysen basert på en spørreundersøkelse. Rapporten diskuterer dermed ikke bare hva som kan styrke en bransje, men også hva som kan bidra til at flere produkter blir reparert og dermed brukes lenger.

Den første delen av rapporten er en litteraturgjennomgang. Vi presenterer tidligere studier av bransjen i Norge, samt svenske erfaringer med redusert merverdiavgift. Videre følger en analyse av 15 kvalitative intervjuer med aktører i reparasjonsbransjen, 10 innen klær og 5 innen hvitevarer. I analysen har vi også inkludert datamateriale fra spørreundersøkelsen med forbrukere. Reparasjonsbransjen er svært sammensatt og består delvis av store bedrifter hvor reparasjon er en forsvinnende liten del av deres virksomhet, og av små enmanns bedrifter hvor reparasjon kan være, men ikke alltid er en viktig del av virksomheten. Likevel er det flere likhetstrekk for hva som er barrierer og muligheter for bransjen. Blant barrierer finner vi at den gjennomgående lave prisen på produkter og lav kvalitet bidrar til liten lønnsomhet for reparasjoner, og det er svært liten betalingsvilje blant forbrukere for reparasjonstjenester. Videre er tilgangen på kompetent personale en stor utfordring, som forventes å bli større i årene fremover.

Mulighetene ligger i potensielle samarbeid mellom tilretteleggere og tilbydere for reparasjoner, og spre kunnskapom reklamasjon og rettigheter ved kjøp av varer. Både bransjen og forbrukerne er enige om at bedre kvalitet på produkter er et utgangspunkt for økt produktlevetid, og dette vil også øke antall lønnsomme reparasjoner. I tillegg ser vi også et behov for at mindre bedrifter som tilbyr tilpassede produkter og ulike tjenester som forlenger produktlevetiden, får økonomiske tilskudd slik at de blir mer rustet til å bidra i overgangen til et mer miljøvennlig forbruk.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report explores repairs services for clothing and white goods by looking at financial aspects and drivers and barriers for service development. It is important to gain a broader understanding of the drivers and barriers experienced by actors in repair work, as this can be an important part of the circular economy and more sustainable consumption. The vast majority of repairs are private, and consumer attitudes are important to this industry. Therefore, we included consumer perceptions in the analysis based on a national representative survey in Norway. The report discusses not only what can strengthen the repair industry, but also how more products can be repaired and used longer.

The first part of the report is a literature review. We present previous studies of the industry in Norway, as well as Swedish experiences with reduced value added tax. Furthermore, an analysis of 15 qualitative interviews with actors in the repair industry follows, 10 in clothing and 5 in white goods. In the analysis, we also included data from the consumer survey. The repair industry is very complex and partly consists of large companies where repair is a small part of their business, and of small one-man businesses where repair can be, but is not always, an important part of the business. Nevertheless, the barriers and facilitators for the industry are often similar. Among barriers, we find that the consistently low price of products, and low quality, contribute to low profitability in repair work, and there is very little willingness to pay among consumers for repair services. Furthermore, access to competent staff is a major challenge, which is expected to increase in the years ahead.

The drivers lie in potential collaboration between repairers and providers of repair, and dissemination about complaint and warranty rights when purchasing goods. Both the industry and consumers agree that better quality of products is a starting point for increased product lifespans, and this will also increase the number of profitable repairs. In addition, we also see a need for smaller companies that offer customized products and various services that extend their product life to receive financial grants so that they are more equipped to contribute to the transition towards more sustainable consumption.

«Ullne» fakta om strikking og klær. Hjemmeproduksjon og gamle klær i velstands-Norge

Ingun Grimstad Klepp & Kirsi Laitala

Hjemmeproduksjon og gamle klær i velstands Norge» av Ingun Klepp og Kirsi Laitala inngår i et større prosjekt om grønn vekst gjennom kunnskap om bærekraftige klær i lokale verdikjeder med fokus på utnyttelse av norsk ull (KRUS). Studien viser at bruk av ull er utbredt i hele befolkningen. Det er imidlertid klare kjønns- og inntektsforskjeller i befolkningens forhold til ull. Kvinner kjøper og bruker ullplagg oftere enn menn. Noe under halvparten (43%) av kvinnene har selv strikket eller laget plagg og andre produkter av ull i siste året. Kun 4 prosent av mennene oppga det samme. Det er også en større andel av kvinner som har bunad enn menn. Superundertøy (syntetisk) er imidlertid mer populært for menn enn kvinner (hhv 78% og 67%). Respondenter med høy inntekt eier flere dyre ullplagg enn respondenter med lavere inntekt. Det er også slik at ullklær brukes lengre enn andre typer klær og mange av de eldste plaggene som fortsatt er i bruk er av ull. Interessen for hjemmeproduksjon og strikking er stigende i den norske befolkningen, spesielt blant yngre kvinner. Artikkelen konkluderer med at for å få en omlegging henimot bærekraftig klesforbruk er det viktig å fokusere på lang levetid, hjemmeproduksjon og verdier – både pekuniære og affektive – knyttet til klær.

Klikk her for å lese hele bokkapitlet (researchgate.com)

Klesforbruk i Norge

Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala

Sammendrag

Denne rapporten gir en samlet gjennomgang av sentrale temaer omkring klesforbruket i Norge. Rapporten er skrevet for å danne grunnlag for en oppdatering av SIFOs Referansebudsjett innen klær og sko og samtidig gjøre kunnskapen om klesforbruk lettere tilgjengelig for alle interesserte. De enkelte kapitlene tar opp ulike sider ved forbruk av klær som har relevans for SIFOs Referansebudsjett. Vi diskuterer den totale mengden klær og klærs levetid, og går gjennom alle forbruksfasene fra anskaffelse, bruk i ulike anledninger, vedlikehold, gjenbruk og til avhending.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report compiles and summarizes the recent clothing and textiles research of SIFOand provides a comprehensive review of the key issues concerning clothing consumption in Norway. The report is written to form the basis for an update of SIFO Reference Budget of clothes and shoes and to make the knowledge of clothing consumption more accessible to all interested parties. The individual chapters address different aspects of clothing consumption which are relevant to SIFOs Reference Budget. We discuss the total amount of clothes and clothing life, and go through all consumption stages including the procurement, use indifferent occasions, maintenance, recycling and disposal.

The full report is only available in Norwegian.

Forbrukstrender 2014

Red.: Randi Lavik og Elling Borgeraas

Sammendrag

SIFO samler årlig inn store mengde data om ulike sider ved forbruket og forbrukernes situasjon i markedet. Målsettingen er å fremskaffe kunnskap om forbrukerne og hvordan forbrukermarkedene fungerer sett fra forbrukernes side. En stor del av datamaterialet er knyttet til områder der SIFO ønsker å følge utviklingen over tid. I denne rapporten har vi samlet opplysninger om forbrukstrender fra ulike SIFO-surveyer presentert av ulike forskere ved SIFO. Temaene er kroppsrelatert matforbruk og helse, forbrukernes forhold til reklame, holdninger til søndagsåpne butikker, mobilitet i tjenestemarkedet, arv og deling av klær, sko og sportsutstyr, miljø og forbruk, den økonomiske situasjonen for norske husholdninger og deres betalingsproblemer, mobil betaling.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).