Denne bloggen er utvikla som støtte for de som skal jobbe mot opprykk til førstelektor, dosent eller professor ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet – storbyuniversitetet. Andre kan selvsagt bruke den i sitt opprykksarbeid, men hver enkelt må alltid sjekke regler og rutiner for opprykk ved egen institusjon, det gjelder også for OsloMet-ansatte.

—-

Hvorfor har Vibeke Bjarnø valgt den alternative karriereveien? Det å bli førstelektor et nokså personlig valg – lærerutdanninga hjalp henne å finne sin vei.

Hva slags kompetanse har Inger Ulleberg opparbeida seg gjennom Førstelektorprogrammet?

For opprykk til førstelektor er sentrale dokumenter forskriften, samt Universitets- og høgskolerådets (UHR) veiledning for de som vil søke opprykk til førstelektor.

§ 1-5 i forskriften angir kriteriene for ansettelse i stilling som førstelektor:

(1) Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling
eller
(2) Dokumentert omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling
og
(3) Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt
og
(4) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning

Hva er de viktigste rådene til en som vil oppnå førstelektorkompetanse? Førstelektor og studieleder Bjørn Smestad har vært igjennom denne prosessen. FoU-prosjekter er et viktig stikkord. Og husk å være bevisst din egen rolle – gjerne være den ledende!

Instituttledelsen har arbeida strategisk og systematisk med å fremme instituttets, og etter vår mening, høgskolens egenart, både internt og eksternt. Som eksempel kan det nevnes Smestad sin kronikk som heter «Hva er U’en i FoU?» der han er opptatt av at forskning ikke skal rangeres over utviklingsarbeid som er grunnlaget for kvalifiseringa til førstelektor og dosent. Et annet eksempel er Vibeke Bjarnøs kronikk «På tide at høgskolens egenart oppdages» hvor hun er opptatt av at det sikres en finansiering som stimulerer utviklingsarbeid som er unikt og nødvendig for praksisoverskridelser i profesjon og profesjonsutdanningene.

Førstelektor Inger Ulleberg beskriver hvordan lykkes med opprykk til førstelektor.

Også hun har noen råd å komme med.

Hvilke krav stilles til dokumentasjon av en førstelektorkompetanse?

Profileringsdokumentet skal vise helhet – bredde og dybde i kompetansen. Bjørn Smestad la vekt på å få fram bredden i metoder han har brukt i sitt arbeid. Vibeke Bjarnø la vekt på å trekke fram hva hun hadde bidratt med ny praksis. Begge deler er sentrale poenger i den alternative karriereveien. Utnytt profileringsdokumentet til å vise at du er på «nivå med…».

Dokumentasjon og metode i et førstelektorløp.

Variasjonen av metoder og dokumetnasjon er en viktig del av en førstelektorkvalifisering.

Hva har Vibeke Bjarnø fått igjen av arbeid med førstelektorkvalifisering? Utfordringer og resultater.

Arbeidets betydning for organisasjonen og praksisfeltet er viktigst – det å bidra med noe som er betydningsfylt for fler enn en selv. Det er ikke er sololøp å kvalifisere seg til førstelektor.

Når det gjelder det sakkyndige utvalget, kan søker kan foreslå personer, men det er leder som bestemmer hvem som skal sendes som forslag for opprettelse. Selve opprettelsen foretas av instituttleder (for forsker 1, professorer og dosenter er det et eget tilsettingsutvalg som gjør det). Hvilke krav stilles til det sakkyndige utvalget? Minst en må ha kompetanse over førstestilling, de to andre minst førstekompetanse. Begge kjønn skal om mulig være representert. Det er nå bestemt at det ikke skal være interne medlemmer.

Omfanget av arbeidet en skal vise til tilsvarer minst 3 års dokumentert utviklingsarbeid. Det må være en tydelig kobling mellom utviklingsarbeidet og det fagområdet en søker opprykk innenfor. Det er viktig at det kommer tydelig fram hva en har tilført av praksisendringer på sitt felt. Hvilke betydning har det hatt for utdanninga du er tilknytta, evt. profesjonsfeltet eller fagområdet ditt? Du skal dokumentere din utøverkompetanse. Dokumentasjonen, gjerne i profileringsdokumentet skal også gi en presentasjon som framstiller din faglige/pedagogiske læringshistorie og forankring. Det er en fordel om dette framstilles på en analytisk og reflektert måte snarere enn en rein kronologisk fortelling.

Ønsker du å se et eksempel på et profileringsdokument, send en forespørsel til Vibeke Bjarnø.