Til min masteroppgave i samfunnsernæring skal jeg se på promotering av amming og markedsføring av morsmelkserstatning i Sørøst-Asia. Dette skal jeg gjøre i samarbeid med et initiativ som heter Alive & Thrive som jobber med mødre- og spedbarnsernæring i blant annet dette området. I løpet av denne høsten skal jeg derfor være i Hanoi, Vietnam, i til sammen syv uker og jobbe på kontoret deres.
Jeg ankom Hanoi tidlig søndag morgen den 30. august, klar for mitt første opphold i denne asiatiske storbyen! I første omgang er jeg her i fire uker, før jeg reiser hjem til Norge. Deretter kommer jeg tilbake igjen i slutten av november, for å være her i tre nye uker. Jeg har leid en hybel hvor jeg har alt det nødvendigste og som er i gåavstand til kontoret til Alive & Thrive. Noe av det første som møter meg er et fuktig og varmt klima, gater og fortauer tettpakket av mennesker, motorsykler og tilfeldige små gaterestauranter, men også en utrolig vennelig og imøtekommende holdning.
Mandag morgen var det klart for min første dag på kontoret. Arbeidet jeg skal gjøre er å analysere data fra mediaovervåkning gjort av mediabyråer i ulike land i Sørøst-Asia. Dette for å se hvordan amming blir promotert og hvordan morsmelkserstatning blir markedsført gjennom media. Videre skal jeg se om dette er i henhold til Verdens Helseorganisasjons internasjonale kode for markedsføring av morsmelkserstatning.
Her står det blant annet at ingen form for markedsføring av morsmelkserstatning skal forekomme, og at tilleggskost ikke skal markedsføres for barn under seks måneder. Dette for å beskytte mødre fra påvirkning til å ikke fullamme barna i de første seks månedene. Videre er det statens ansvar å sikre at amming blir promotert og at det blir tilrettelagt for et godt ammemiljø for alle mødre. Barnekonvensjonens artikkel 24 slår også fast at alle barn har rett på god ernæring og at informasjon rundt dette skal nå alle i samfunnet. En viktig poeng er at mødrene skal kunne gjøre informerte valg om hvordan de ønsker å mate barna sine, og at de har rett til beskyttelse mot aggressiv og villedende markedsføring av morsmelkserstatning. Resultatene fra denne studien kan bidra til å fremme et sterkere politisk miljø for å beskytte amming, og styrke posisjonen til den internasjonale koden og nasjonale reguleringer og lover.
Hverdagen i Hanoi er veldig annerledes fra hva vi er vant til i Norge, men det er noe med atmosfæren og dynamikken som likevel er så fantastisk! Trafikken kan i beste fall beskrives som kaotisk, men selv om det er en del tuting og ikke alltid så stor respekt for trafikklys, opplever jeg vietnamesiske trafikanter sjelden som hissige. De gir rett og slett et tut for å signalisere at nå kjører jeg opp på siden av deg, så se opp! Gatene fylles opp av biler, busser og taxier, og så tetter motorsyklene tomrommene mellom. Biler må man passe seg for når man krysser gaten, men motorsyklene svinger bare rundt deg så lenge man går rolig og bestemt.
Noen motorsykler sa du? Alle skal med!
Over alt selges det mat. Enten ferske ingredienser som alt hva du kan tenke deg av frukt og grønnsaker og kjøtt og fisk av ulikt slag, eller ferdige tilberedte retter som du kan sette deg ned å spise på små plastkrakker på fortauet. Mindretallet av utsalgene hadde nok kommet gjennom en kontroll fra det norske Mattilsynet, men maten blir solgt fra dag til dag og tradisjonen for at alt er gjennomstekt eller kokt er høy. Risikoen for å bli dårlig er nok derfor likevel ikke så stor, og jeg har ikke opplevd det mens jeg har vært her.
Ute og spiser i Old Quarter – gamlebyen i Hanoi
Mange mennesker og trange gater, men veldig koselig
Ikke middag på fortauet denne kvelden, men på en takterrasse med utsikt over Hoan Kiem Lake
I tillegg til å jobbe på kontoret, har jeg også prøvd å få med meg litt av det man kan oppleve i Vietnam. Jeg har blant annet vært på helgetur til Ha Long Bay, som står på UNESCOs verdensarvsliste. Der fikk vi nyte utsikten utover alle øyene fra soldekket på en båt i strålende solskinn og 30 varmegrader. Andre ting på programmet denne helgen var besøk i en grotte, bading på en sandstrand, kajakkpadling og besøk på en perlefarm. Lørdag kveld hadde vi middag om bord på båten, etterfulgt av vietnameseres favorittaktivitet – Karaoke! Så til en sur versjon av ”My heart will go on”, seilte vi inn i solnedgangen.
På vei inn i evigheten i Ha Long Bay
Det var i løpet av mitt første år på mastergraden at jeg fikk øynene opp for menneskerettigheter i ernæringssammenheng gjennom emnet ”Nutrtion and Human Rights”. Emnet har ikke blitt tilbudt de siste årene, men jeg er veldig glad for at dette ble arrangert igjen som et samarbeid mellom HiOA og Universitet i Oslo. Det er kjempespennende å jobbe med internasjonal ernæring og menneskerettigheter, og jeg føler meg veldig heldig som får lov til å gjøre dette arbeidet samtidig som jeg får oppleve Hanoi og Vietnam!
Kristine H. Vinje,
Masterstudent samfunnsernæring
2 kommentarer om “Reisebrev fra Hanoi”
Hei,
Jeg har gjennom mange år oppholdt meg periodevis I Vietnam. Etter hvert har jeg mange vietnamesiske venner og slik får en mulighet til å gjør seg mange observasjoner og refleksjoner. Et eksempel: I Norge (som et av svært få land I verden) har leger ikke lover til å selge legemidler direkte til en pasient og slik få intekter til egen virksomhet. I Vietnam er det helt vanlig. Etter et legebesøk hvor du I Norge får resept på et preparat vil du I Vietnam gjerne kjøpe direkte fra legen både 5 og 6 forskjellige preparater for same diagnose.
For gravide som går til fødselskontroll så er det ikke uvanlig at legen forskriver næringsmidler som må kjøpes fra legen. F. eks. melkeprodukter på boks. Så påvirkningen og tilvenningen til å benytte industrifremstilte næringsprodukt starter tidlig, og kan bidra til å skape inntrykk av at et naturlig og balansert kosthold ikke er tilstrekkelig, men at man trenger noe ekstra. Min refleksjon er at det starter ikke nødvendigvis med morsmelkerstatningen, men kan starte alerede før barnet er født, og I det lukkede rom hvor pasienten er alene med legen.
Forøvrig er det I dag stort fokus på å øke melk som generelt næringsmiddel I Vietnam. Og det er kampanjer på å øke melkeforbruket blandt barn I voksealder.
Lykke til med mastergradsarbeidet ditt I Vietnam.
Vennlig hilsen Jan-Eirik
Hei Jan-Eirik!
Takk for din kommentar! Jeg tror at som du sier så bidrar alt dette til en sosial norm hvor bruk av industrifremstilte næringsmiddler anses som det som er vanlig. Melkepulver for gravide og ammende kvinner er ikke dekket av WHOs kode (fordi det kom etter at den ble vedtatt), og vil stort sett ikke medføre noen direkte skade så lenge drikkevannet som brukes til utblanding er av grei kvalitet. Men alt vil være med på denne «vanliggjøringen» av at et kosthold bestående av faktiske matvarer ikke vil være tilstrekkelig for å få dekket næringsbehovet og at det må tilføres gjennom industrifremstilte produkter. Da vil også veien til å gi morsmelkserstatning til barna være kortere, og når man først er nødt til å kjøpe melkepulver til seg selv for å kunne amme vil det for mange føles lettere å kutte «mellomleddet» og bare gi melkepulver rett til barnet. Dessuten har Toddler-Milk markedsført for barn over 1-2-3 år og kanskje eldre også, lenge vært bokstavelig talt melkeku og pådriver for den store veksten av melkepulverindustrien internasjonalt. Så istedenfor å basere barnas kosthold på faktiske matvarer, baseres det på pulver. Og alt dette går inn i det matsystemet som større og større deler av verden preges av, industrien produserer og markedsfører – forbrukerene kjøper og får dårligere helse. Sånn satt litt på spissen selvfølgelig.
Hilsen Kristine