Hvorfor ligger Norge på verdenstoppen i benskjørhet samtidig som vi inntar meieriprodukter til den store gullmedaljen? Det enorme fokuset på kalsium ser ikke ut til å hjelpe stort på benhelsen i Norge. Spesielt kvinner i Norge blir bare sprøere og sprøere. Hver annen kvinne og hver fjerde mann vil i løpet av sitt liv få et osteoporotisk brudd.

Forebygging av osteoporose er nesten det samme som å spare til pensjon. De færreste av oss orker å tenke så langt, men mange av oss skulle ønske at vi tenkte på det da vi hadde muligheten til å gjøre noe med det. Rundt 25-30 års alderen når vi noe som kalles «peak bone mass».

En skulle kanskje tro at det var et fjell, men “peak bone mass” inntreffer når bentettheten vår er på sitt tetteste og sterkeste punkt. Dette gir god grunn til å fokusere ekstra mye på å øke bentettheten så mye som mulig slik at vi har noe å tære på i våre eldre år.

Påstanden om at «kalsium bevarer skjelettet» i reklamene fra Tine melk er bare halve sannheten. Det er riktig at kalsium er en av de viktigste byggesteinene i skjelettet, men det nytter ikke å spise kalsium dersom det ikke havner der skal være – nemlig i skjelettet. Vi trenger vitamin D og vitamin K til å hjelpe oss med dette. I tillegg kan vi styrke skjelettet ved å drive med styrkebelastende trening.

Hvilken rolle har vitamin D og vitamin K i skjelettet?

Vitamin D øker opptaket av kalsium fra tarmen og vitamin K fanger det opp og binder det til skjelettet. Dersom du spiser kalsium for skjelettet sin del, uten at det blir tatt opp og uten det bindes til skjelettet, sitter du med skjegget i postkassa uten å vite det. I og med at mange av oss solutsultede nordmenn mangler vitamin D og ikke har hørt om vitamin K er det kanskje ikke så rart at vi er så sprøe i skjelettet.

Kilder til vitamin K1 & K2

Vi skiller mellom vitamin K1 og vitamin K2. Begge bidrar til god benhelse på hver sin måte, men det er særlig vitamin K2 som det er vanskelig å få nok av i det norske kostholdet. Vitamin K1 får du fra grønne bladgrønnsaker som brokkoli, spinat og rosenkål. I og med at vitamin K er fettløselig er det nødvendig å spise fett sammen med disse kildene for at vitaminet skal bli tatt opp i kroppen.

Vitamin K2 produseres av en spesiell type bakterier ved fermentering av matvarer. Bakterier i vår egen tykktarm kan også produsere noe K2, men mengden er svært begrenset. Matretten «Natto» fra Japan, som består av fermenterte soyabønner, er særdeles rik på vitamin K2.

Det er derimot mer sannsynlig at vi nordmenn kan få i oss K2 fra andre kilder. Økologisk smør og egg, fermenterte oster som Gaudaost, Brie, Gammelost, Edamerost og Roquefort er gode kilder til vitamin K2. En kveld med ost og kjeks er derfor ikke å forakte dersom du ønsker å ta vare på både venner og skjelett.

Hva bør endres?

Vitamin K er mest kjent for sin rolle i koagulering av blod, men i nyere tid har man funnet ut at vitaminet har viktige funksjoner knyttet til bendannelse. Dagens anbefaling av vitamin K i Norge tar kun hensyn til normal blodkoagulering og har enda ikke blitt justert i lys av vitaminets rolle i skjelettet.

Til sammenligning har myndighetene i Japan brukt vitamin K2 som del av behandlingen for osteoporose siden 1985. Myndighetene i Norge legger med andre ord lite til rette for at vi skal skjønne viktigheten av vitamin K. Det finnes ikke engang i den norske matvaretabellen. De eneste som kommuniserer at vitamin K1 og K2 er gunstig i forhold til benhelse er de som ønsker å tjene penger på tablettene sine.

Skal matkulturen bestemme hva som er sunt?

Norsk matkultur er i stor grad preget av et bredt innslag av meieriprodukter fremfor fermentert mat og sære oster. Det er vanskelig å få tak i gode kilder til K2 som for eksempel økologisk smør og ost, nettopp fordi for få av oss etterspør dette. Vi har vokst opp med at et glass melk om dagen er like selvfølgelig som at kua sier MØ.

Opplysningskontoret for meieriprodukter har nylig lansert kampanjen “3 om dagen” som ønsker å sidestille seg med den velkjente anbefalingen “5 om dagen” for å øke kalsiuminntaket i den norske befolkningen. Vi trenger ikke mer fokus på kalsium, vi trenger mer fokus på de to vitaminene vi mangler mest av i Norge; vitamin D og vitamin K.

Klarere ernæringskommunikasjon 

Store deler av befolkningen i Norge lider av mangel på vitamin D, men få har kunnskap nok til å gjøre noe med det. De fleste vet at D-vitamin er viktig, men ikke hele sannheten om hvordan de kan gjøre noe med det. De fleste vet for eksempel at sol gir dannelse av D-vitamin, men færre vet at en faktor høyere enn 8 gjør at dannelsen av vitamin D stopper opp. Vi må få en klarereernæringskommunikasjon slik at befolkningen vet hvordan de kan ta vare på helsen.

Hvor lenge må vi vente før myndighetene øker fokuset på vitamin K og vitamin D slik at det avspeiler behovet vi har for å bedre vår skrantende norske benhelse? Fokuset på hvilke næringsstoffer vi trenger bør være avhengig av behovet i befolkningen. Dessverre er ikke dette alltid tilfelle.

Skrevet av samfunnsernæringsstudentene Joanna Bjørndal, Helene Kongerud og Maja Skogstad  og publisert i Avisa Nordlys