Kategori: arkiv

Om prosjektet

Det sosialfaglige perspektivet er en viktig del av rehabilitering av personer som har vært utsatt for ulykker eller har gjennomgått somatisk sykdom. Det er nylig gjort et arbeid nasjonalt for å lage en kunnskapsbasert retningslinje for hva som bør kartlegges og vurderes av sosionomer i somatisk spesialisthelsetjeneste. Retningslinjen er nylig publisert i Helsebiblioteket og kan sees her.

RKR planlegger et prosjekt med implementering av retningslinjen innen rehabiliteringsfeltet i Helse Sør-Øst.
I denne sammenheng er det ønskelig å undersøke hva som er status per d.d. i praksisfeltet før vi gjør vår implementering, altså å undersøke hvilke psykososiale forhold som kartlegges og vurderes av sosionomer i rehabiliteringsfeltet i HSØ.

Forslag til tema

Hva slags sosialfaglige kartlegging og vurdering gjøres av sosionomer som arbeider innen rehabiliteringsfeltet i Norge.

Data

Aktuell datatype for dette prosjektet er surveydata, som vil bli gjort.

Spørreskjemaet vil bestå av ranking eller likert-skalaer, og multiple-choice, i tillegg til fritekst-svar (open ended).
Målgruppa for spørreundersøkelsen er kjent, dette blir en selvvalgt/ikke-probabilistisk undersøkelse. Vi antar at n vil blir rundt 30.

Det forventes at studenten deltar i bearbeiding og analyse av svarene fra spørreundersøkelsen.

Avhengig av studentens fremdriftsplan vil det være anledning for studenten til å påvirke hvilke spørsmål som blir stilt i undersøkelsen.

Aktuelt for hvilke studieretninger

Prosjektet er mest aktuelt for Sosialt arbeid, men studenter fra andre studieretninger kan også være aktuelle.

Prosjektet er åpent for inntil 2 studenter.

Hvem er vi?

Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR) skal bidra til å gjøre gapet mellom forskning og praksis mindre, gjennom blant annet å oppsummere og tilgjengeliggjøre forskning, dele god klinisk praksis, og mest av alt skape møteplasser.

RKR har ansvar for å foreslå, initiere og koordinere metoder og modeller for fagutvikling med fokus på pasientens behov og utvikling gjennom hele rehabiliternigsforløpet. For å få til innovasjon som skal gi pasienten bedre rehabilitering, er det viktig med en systematisk faglig utvikling av rehabiliteringsfaget og læring mellom ulike fagområder.

Les mer om kompetansetjenesten her: https://www.sunnaas.no/RKR

Kontaktperson

Sosionom Siri Tveitan – siri.tveitan@sunnaas.no

Om prosjektet

Formålet med studien er å blant annet utvikle kunnskap om hvordan ansatte i barneverntjenester og fylkesnemnder vurderer og begrunner rammene for, og omfanget av samvær og kontakt mellom barn, søsken og foreldre etter omsorgsovertakelser.  Videre utforskes i hvilken grad barns rett til deltagelse gjenspeiles i disse vurderingene, hvordan barnets syn på spørsmålet om samvær vektlegges, samt hva som kjennetegner samværsordninger som er til beste for det enkelte barn, slik barn selv opplever det.

Problemstillinger

Nye problemstillinger vil bli diskutert i fellesskap med studentene og prosjektgruppa, men det er studentene selv som utvikler og velger nye problemstillinger de vil utforske.

Data

I utgangspunktet tenker vi at studentene bør innhente egne data, det kan imidlertid bli aktuelt å anvende eksisterende data.

Aktuelt for hvilke studieretninger?

Prosjektet er aktuelt for de som tar master i sosialt arbeid, barnevern, familiebehandling og International Social Welfare and Health Policy studenter som behersker norsk skriftlig og muntlig.

Prosjektet kan ta imot opp til seks studenter. Studentene vil bli veiledet av prosjektdeltakerne.

Om oss

Se prosjektsiden her

Kontaktperson

Hilde A. Aamodt – haamo@oslomet.no

Om prosjektet

Dette prosjektet handler om utvikling av mer helhetlige og «treffsikre» metoder for å bistå innbyggere med utfordringer knyttet til deltakelse i skole og arbeid i bydel Sagene. Bydelen har Oslos høyeste konsentrasjon av kommunale boliger (2098 leiligheter i 2019), og frafall fra videregående skole har gjennom en årrekke ligget på et stabilt høyt nivå (32%) – betydelig høyere enn både landsgjennomsnittet (23%) og gjennomsnittet i Oslo (19%). 

Det er cirka 300 familier i bydelen som regnes som levekårsutsatte, og tjenesteapparatet rapporterer om utfordringer med å komme i posisjon for å kunne hjelpe. Ledelsen ved Nav Sagene har tatt initiativ til å utvikle en ny tilnærming for oppfølgingsarbeid rettet mot disse noe overlappende brukergruppene. Oppfølgingsarbeidet utvikles i tråd med 1) direktiv fra politisk hold i bydel Sagene om at Nav skal arbeide mer målrettet med sine brukere, der innsatsen skal være innrettet mot arbeid og skolegang, og 2) et behov for bedre samordning av tjenestene slik at alle som jobber med brukere trekker i samme retning.

Lavere andel frafall fra videregående skole fremheves som et viktig, konkret måltall i dette arbeidet.  Dette har medført behov for nytenkning med henblikk på hvordan Nav skal lykkes med treffsikre tjenester og målrettet arbeid mot aktuelle brukergrupper. Nav Sagene arbeider med å utvikle sitt tjenestetilbud for å tilrettelegge for bedre samordning av tjenesteapparatet med fokus på en helhetlig forståelse av brukernes behov. Dette innebærer at ansatte skal følge brukerne tettere i deres hverdagsliv på arenaer de ferdes, som hjemme, på skole, i fritid og nærmiljø, osv. Nav Sagene har som ambisjon at en slik samordnet og helhetlig tilnærming blir den nye arbeidsformen for bedre å kunne hjelpe levekårsutsatte i bydelen.

I forskningsprosjektet følger og dokumenterer forskningsgruppen hva og hvordan dette arbeidet gjennomføres. Prosjektet er støttet av Stiftelsen DAM, og det er utviklet av Kjetil Wathne (prosjektleder), Sidsel Natland og Ragnhild Hansen fra Institutt for sosialfag ved OsloMet. Dette er et følgeforskingsprosjekt med flere delprosjekter, som gjennomføres i tett samarbeid med praksisfeltet. Vi er i kontinuerlig dialog med Nav-kontorets ledergruppe for sosiale tjenester om deres ønsker og behov for økt kunnskap om sine arbeidsmåter og tjenester for å yte treffsikre tjenester. Prosjektets delprosjekter er igangsatt i dialog med praksisfeltets kunnskapsbehov. Samarbeid, dialog og prosess er nøkkelord for den tilnærmingen vi anlegger for forskning og kunnskapsproduksjon. Her har du som masterstudent mulighet til å følge et utviklingsprosjekt i sanntid!

I dette prosjektet vil du altså kunne være med å forske i tett samarbeid med praksisfeltet – de som arbeider med målgruppene: Hvordan de i fellesskap utvikler, prøver ut og lever med nye arbeidsmetoder og tjenester til brukernes beste. For å kunne dokumentere, beskrive og analysere det sosialfaglige arbeidet som foregår i bydelens prosjekt, søker vi derfor engasjerte masterstudenter fra ulike fagtradisjoner.

Mulige temaer

Vi har et særlig behov for masterstudenter som kan følge følgende tiltakene/teamene i bydelen:

• Aktiv mestring / «Matteprosjektet»

Skolene i bydelen samarbeider om et prosjekt som skal fremme matteforståelsen til ungdomsskoleelever som står i fare for å falle ut av videregående skole. Det gjennomføres sommerleir med mentorer og ulike aktiviteter gjennom året for å følge opp elevene. Samarbeidet mellom NAV, skolene, foreldre, mentorer osv vurderes som avgjørende for at effektene av prosjektet opp mot skolefrafall optimaliseres.  

For dette delprosjektet har vi behov for intervjudata som kan dokumentere de ansattes og matte-mentorenes opplevelser og erfaringer med prosjektet. Det er meget gode metodologiske rammer for en slik undersøkelse og en masterstudent vil kunne samarbeide med forskere fra forskningsgruppen.

• Familiefokusert oppfølgingsarbeid rettet mot overgang til videregående skole

I dette delprosjektet er familiene i fokus; hvordan tas de med for å bli mer informert og bedre i stand til å følge og støtte sin ungdom? Hvordan arbeider NAVs ansatte rundt denne problemstilling etter sin nye arbeidsmodell? Hvordan opplever brukerne, foreldrene, og familiene denne nye arbeidsmetodikken ovenfor sine ungdommer?

Her er det behov for data basert på intervjuer med foreldre primært og ansatte i bydelen, som kan underbygge hvordan det arbeides familiefokusert motmyndiggjøring av foreldre med tanke på at de skal bidra til egne og ungdommers utfordringer rundt deltakelse.

• «UngJobb»

Som en del av satsningen på mestring og helhetlig oppfølging er det igangsatt et prosjekt hvor videregående elever deltar i et jobbrettet tiltak i regi av UngMetro, ungdomsklubben på Bjølsen. Prosjektet er i tråd med Ungt Samvirke-modellen som er nøkkelen til bydel Sagenes arbeid, og det er et viktig element at ungdommer selv er en drivkraft i alle tiltak som settes i gang. Eldre ungdommer er viktige bidragsytere som inspiratorer for yngre elever.

Vi har her behov for intervju (individuelle og fokusgruppe) og observasjonsdata som kan underbygge hvordan ungdom engasjeres gjennom prosjektet. Også her vil en student kunne dra nytte av det pågående samarbeidet og finne gode rammer for gjennomføring av et masterprosjekt.  

• Egne problemstillinger innenfor prosjektet

Det vil også være mulig å diskutere med forskningsgruppen rundt muligheter for å utvikle egne problemstillinger tilstøtende de temaene som her skisseres.

Aktuelt for hvilke studieretninger

Prosjektet er aktuelt for studenter innen Sosialt arbeid, Barnevern, eller Familiebehandling.

Det gis plass til inntil 3 studenter. Veiledning vil foregå individuelt og i grupper.

Hvordan søke

Søknader på cirka 1 side ønskes velkommen. Disse søknadene sendes Kjetil Wathne så fort som mulig etter Mastertorget er avviklet, og senest innen 15. mars.

De søknadene som innvilges vil få tilbakemeldinger slik at en videreutviklet prosjektskisse/arbeidskrav til Avsparkseminaret kan utarbeides.

Kontaktperson

Kjetil Wathne – kjetwa@oslomet.no

Om prosjektet

The Literature Review Project søker 2-4 masterstudenter til å skrive en masteroppgave som oppsummerer forskning som anvender politikkperspektiver på konkrete (empiriske) tilfeller. Det ønskes spesielt studenter som vil oppsummere forskning på «The Advocacy Coalition framework» (Sabatier, 2007), «The Multiple Streams Approach» (Kingdon, 1984), «The policy cycle» (Jann & Kai, 2007), eller «Incrementalism/The science of muddling through”(Lindblom, 1979). Men også “Punctuated Equilibrium” (Baumgartner et al., 2018), “What’s the problem represented to be?”(Bacchi & Goodwin, 2016) , eller “Wicked problems” (Rittel & Webber, 1973) er relevante teoretiske perspektiver. Det er også åpning for studenter som har gode argumenter for å oppsummere forskning på andre perspektiver.

Studenten forventes å følge et 10-vekttalls valgemne «Research Training» (SIW4500) via prosjektet «The Literature Review Project» (TLRP) høsten 2023, men dette er ikke et absolutt krav. Fordelen med deltakelse i valgemnet TLRP, er at du vil inngå i en gruppe der dere sammen lærer å reflektere over hverandres litteratursøk, kritiske vurdering av litteraturen, tolkning og oppsummering av forskningen. Dette hjelper deg med å svare på spørsmålene «Hva vet vi om dette emnet?» og «Hva tilfører studiet mitt eksisterende kunnskap?». Prosjektet gir deg også ytterligere kunnskap om og ferdigheter til å velge hva slags type litteraturgjennomgang du vil skrive, oftest en variant av «aggregative review» eller «interpretive review», eventuelt en kombinasjon.

Data og metode

Data er tilgjengelig via Universitetsbiblioteket og digitale databaser på OsloMet, samt litteratur tilgjengelig på internettet. Litteratur om ulike typer oppsummeringer blir gjennomgått i valgemnet (SIW4500).

Hvorfor skrive en litteraturoversikt

Tolkninger av oppsummeringer av forskning er en kunnskap som arbeidslivet i økende grad trenger etter hvert som kunnskapsbasert politikk brer seg. Spesielt vil dette gjelde studenter som ønsker å søke jobber i kunnskapsorganisasjoner, som universiteter, direktorater, WHO eller frivillige organisasjoner. De lærer også fordelene ved å jobbe systematisk, får oversikt over feltet, og svare på hva en studie kan tilføre eksisterende kunnskap på feltet. De vil forstå mye mer om hva som skal til for å kunne publisere i internasjonale tidsskrifter.

Aktuelt for hvile studieretninger?

Relevant for alle studieretninger på institutt for sosialfag.

Referanser

Bacchi, C., & Goodwin, S. (2016). Poststructural Policy Analysis : A Guide to Practice (1st ed. 2016. ed.). Palgrave Macmillan US : Imprint: Palgrave Pivot.

Baumgartner, F. R., Jones, B. D., & Mortensen, P. B. (2018). Punctuated Equilibrium Theory: Explaining Stability and Change in Public Policymaking. In P. A. Sabatier & C. M. Weible (Eds.), Theories of the policy process (Fourth edition. ed.). Routledge.

Jann, W., & Kai, W. (2007). Theories of the policy cycle. In F. Fisher, G. J. Miller, & M. S. Sidney (Eds.), Handbook of Public Policy Analysis (Vol. 125, pp. 20). CRC Press, Taylor and Francis.

Kingdon, J. W. (1984). Agendas, Alternatives, and Public Policies. Little Brown and Company.

Kontaktperson

Simon Innvær – simoinn@oslomet.no

Bakgrunn for prosjektet

Den norske velferdsstaten har fremstått som suksessfull når det gjelder å sikre omfordeling, sysselsetting, likestilling og generell velferd hos norske borgerne. Også i kriseperioder som finanskrisen 2008 og koronakrisen 2020-21 har Norge kommet relativt godt ut i slike henseende. Likevel ser vi utviklingstendenser som gjør at vi kan stille spørsmål om velferdsstatens bærekraft på lengre sikt, samt som et nasjon-statsprosjekt.

Vi ser økende sosial ulikhet, økende barnefattigdom, en fallende andel av befolkningen som er yrkesaktive, og ny migrasjon til Norge. Samtidig står vi overfor en teknologisk utvikling som gjør at mange yrker i fremtiden kan bli erstattet av maskiner og som stiller nye krav til kompetanse i befolkningen, en aldring av befolkningen som innebærer færre skatteytere i yrkesaktiv alder, og flere personer som trenger omsorgs- og helsetjenester, og ikke minst står vi overfor globale klimatiske utfordringer som medfører endringer i våre levesett og framtidshorisonter.   

Begrepet om sosial bærekraft handler om et samfunns evne til å møte behovene til dets nåværende og fremtidige innbyggere på en måte som sikrer velferden og livskvaliteten til alle, inkludert de som er marginaliserte eller vanskeligstilte, og potensielt med et historisk og nåtidig fokus på global likestilling. For velferdsstaten handler begrepet om å bevare og videreutvikle de mekanismer og institusjoner som sikrer finansieringen, produksjonen, kvalitetssikringen, og oppslutningen om sentrale velferdsordninger.

Om prosjektet

Målet med prosjektet er å studere velferdssamfunnets sosiale bærekraft på ulike områder og nivåer.

Når det gjelder temaområder, kan det være konkrete politikkområder som arbeidsmarkeds- eller familiepolitikk, eller innvandringspolitikk.

Når det gjelder nivåer, kan det dreie seg om å forstå reformer i sosialpolitikken( spørsmål om organisering av tjenester innen sosialt arbeid, forholdet mellom hjem og arbeid, eller i hverdagsliv, levestandard og levemåter i ulike segmenter av samfunnet.

Det kan også gjelde og analysere dagens utfordringer (inkludert klimaendringer og global migrasjon) fra et dekolonialt perspektiv, som i analysen vurderer historiske ulikhetsmønstre, begge med hensyn til urfolk og globalt, og hvordan dette former dagens situasjon og fremtidige muligheter.

Forslag til tema

Hvordan framstilles fattigdom i norsk presse?

Transkjønnenedes og ikke-binæres møter med velferdsstaten

Hvordan er norsk politikk overfor transkjønnede sammenlignet med Storbritannia?

Bidrar sosionomer til å gjøre velferdstjenester (f.eks. innen skole eller helse) sosialt bærekraftige?

Flere mulige innganger til forbruksstudier:

Fra arvet og brukt, til gjenbruk og upcycling. Nye symbolske klasseskiller i forbruket?

Vegetarianisme, veganisme og økologisk mat: Klimaidealisme, dyrevelferd eller helsebekymringer?

Nye familiekonfigurasjoner, nye omsorgslandskap og velferdsstatens tilpasninger – for eksempel omsorgstjenester for eldre innvandrere eller lhbt+?

Synshemmedes bruk av digitale medier i utdanning, arbeid eller fritid – nye muligheter eller nye utfordringer?

Aktuelt for hvilke studieretninger?

Samtlige studieretninger ved institutt for sosialfag.

Masterstudenter som ønsker å skrive innenfor tematikken velferd og sosial bærekraft vil få individuelle veiledere fra faggruppen Globalisering og sosial bærekraft, men vil også dra veksel på å delta i en gruppe som får innspill og oppfølging av hverandre og hverandres veiledere.

Hvem er vi?

Fagruppen Globalisering og sosial bærekraft tematiserer hvordan globale utfordringer, migrasjon, krig og konflikt, klimaendringer og fattigdom, påvirker sosialt arbeid og sosialpolitikken. Videre har gruppen fokus på FNs bærekraftsmål (Agenda 2030) og hvordan internasjonalt sosialt arbeid kan bidra til å oppnå dem.

Gruppen skal bidra til å videreutvikle instituttets internasjonale samarbeid om forskning og undervisningen på feltet. Gruppen vil bidra til å styrke studentenes analytiske refleksjon og kritiske forståelse av hvordan den internasjonale utviklingen påvirker sosialt arbeid og sosialpolitikken på lokalt, nasjonalt og overnasjonalt nivå.

Faggruppen er en del av institutt for sosialfag. 

Kontaktpersoner

Ivan Harsløf – ivaha@oslomet.no
Randi Wærdahl – randwa@oslomet.no
Erika Gubrium – erikgu@oslomet.no
Rune Halvorsen – runeh@oslomet.no

Om prosjektet

Det foreligger lite kunnskap om hva sosionomen kan bidra med i forhold til intensivpasienter og deres pårørende på norske sykehus, og det er behov for å utforske sosionomens rolle og systematisere kunnskap om dens innhold og organisering. Med bakgrunn i «Helsepersonellkrisen» er dette en svært tidsaktuell tematikk hvor det fra ulike hold ytres ønsker å involvere sosionomens rolle i større grad på intensivenhetene ved norske sykehus.   

Prosjektet har som mål å resultere i konkrete anbefalinger om sosionomens rolle/oppgavefordeling/organisering på intensivenheter i somatiske sykehus, og vil kunne berøre hensiktsmessig oppgavefordeling mellom faggrupper som et innspill til helsepersonellkrisen. 

Se aktuelle linker for relevante debattinnlegg:
La oss lære av Sverige: Ansett flere sosionomer (Nettavisen)
I Sverige trengs det fem sykepleiere for å bemanne en intensivplass – I Norge dobbelt så mange (Nettavisen)
NSF lederens hasteråd til regjeringen – Opprett flere stillinger nå (Sykepleien)
Slipp sosionomer til på sykehusene (Dagsavisen)

Data

Det foreligger noe forskning og kunnskap om temaet internasjonalt. Det bør gjennomføres systematiske litteratursøk og gjennomgang av aktuelle kunnskapskilder i henhold til en norsk kontekst.  En kvalitativ intervjustudie kan også være relevant med medisinskhelsepersonell (intensivledere) og «intensiv-sosionomer» for detaljerte beskrivelser om rolle/funksjon/mandat.

Observasjon/felt studie ved f.eks svenske sykehus som har lange tradisjoner med «intensivkurator» vil kunne berike datainnsamlingen og overføring av kunnskap om kompetanse og organisering av kuratorvirksomhet på svenske intensivavdelinger.

Aktuelle deltakere vil kunne samarbeide med en «nasjonal ressursgruppe for sosionomer som er ansvarlige for psykososial nyredonorutredning», og som besitter mye erfaringsbasert kunnskap som vil kunne komplimentere den forskningsbaserte kunnskapen som innhentes. Det bør også utforskes om et samarbeid med FO kan være aktuelt.

Forslag til tema

Aktuelle tema: sosialt arbeid/psykososial arbeid i somatisk sykehus. Sosionomens rolle i intensivenheter i somatiske sykehus/ psykososial oppfølging av pasienter og pårørende til akutt/livstruende syke.

Mulige problemstillinger; «Hvilken rolle kan sosionomen ha ved intensivenheter i somatiske sykehus? Hvilke oppgaver og tjenester er aktuelle? Hvordan kan dette avlaste medisinske faggrupper som sykepleier/lege? Hvordan bør rollen organiseres?

Aktuelt for hvilke studieretninger

Prosjektet er særlig aktuelt for studieretningen Sosialt arbeid. 1-2 masterstudenter antas være aktuelle for prosjektet.

Hvem er vi?

Det er ansatt rundt 200 sosionomer i sosionomtjenesten ved Oslo universitetssykehus. De jobber både i somatikken og innen psykisk helse og avhengighet, og yter tjenester til ulike sengeposter, poliklinikker og dagenheter.

Sosionomene i somatikk gir tilbud om psykososiale tjenester som kartlegging, råd, veiledning og støttesamtaler når sykdom og skade rammer pasienter og pårørende. For sosionomene i psykisk helse og avhengighet varierer yrkesrollen mellom behandlingsansvar i tverrfaglige team, miljøterapeutisk arbeid, gruppe- og familiebehandling og individuell behandling.

Undervisning og opplæring til pasienter, pårørende og helsepersonell er en integrert og aktiv del av sosionomenes tjenestetilbud. Yrkesgruppens overordnede mål er å bidra til et helhetlig tverrfaglig behandlingstilbud ved sykehuset, slik at pasienter og deres pårørende bedre kan mestre sin livssituasjon. Sosionomene møter pasienter og pårørende med en høy faglig standard og profesjonalitet.

Mange sosionomer har videreutdanning eller mastergrad i familiebehandling, sosialt arbeid, jus, psykisk helse og rus. Noen sosionomer bidrar også i forsknings- og utviklingsarbeid, og det er svært ønskelig å samarbeide tett med utdanningsinstitusjoner og deres mastergradsstudenter om aktuelle prosjekt.

Kontaktperson

Hanne Synnøve Skedsmo Nilsen – hskedsmo@ous-hf.no

Leder for fagspesifikt nettverk for sosionomer i OUS

Enhetsleder for sosionomer-Rikshospitalet, Seksjon for fysioterapeuter og sosionomer | Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet