Arbeidsinkludering for personer som selger/har solgt seksuelle tjenester i Oslo

Samarbeidsprosjekt mellom Kirkens bymisjon, Nadheim og UNIKUM, arbeidsinkluderingsbedrift

Supported Employment (SE) er en anerkjent metodikk for arbeidsinkludering som Unikum har lang erfaring med.  SE er en metodikk hvor deltakerne går igjennom 5 faser som skal lede til varig arbeid. Nadheim og Unikum ønsker å ta i bruk metodikken med tilpasninger rettet mot målgruppen ved Nadheim sine behov for å skape varig tilknytning til arbeidslivet.  

Oppstart er 1. mai/ 15. august 2022 med varighet til 30. april 2023. Ønsket er at det skal være mellom 10-12 deltakere i prosjektet.

Nadheim og Unikum ønsker å evaluere hvordan metodikken brukes i prosjektet og vil gjennomføre en underveisevaluering som er aktuelt for en masterstudent. Det vil si, evaluere noen av fasene i metodikken ut ifra hvor langt det er kommet.

Aktuell problemstilling er: Hva er erfaringene med bruk av SE- metodikk og hvilke tilpasninger er det blitt gjort overfor den aktuelle målgruppa?

Metode: å intervjue 5 jobbveiledere i prosjektet. Det kan også bli aktuelt å intervjue deltagere (etter samtykke) og arbeidsgivere.

Det vil trolig bli tilgang til avidentifisert data om «time-lines og aktiviteter» av de ulike deltagere.

Antall masterstudenter: 1

For mer informasjon ta kontakt med prosjektleder Laura Treacy: 92025977 / Laura.Treacy@bymisjon.no

eller fagansvarlig SE Ane Marte Stemland: 45638545 / ane-marte@unikum.no

CEDIC: Understanding the rollout of digital social services

Are you interested in social, ethical, political or legal issues concerning digital citizenship and the digitalization of the public sector?

CEDIC is an Excellent Academic Environment at OsloMet with the mission to produce groundbreaking research, provide training and advancement of mid- and early-stage researchers, and provide a fertile student environment for PhD and MA students. MA students who work on projects for CEDIC will be members of and participate in a multidisciplinary research team.

Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC) – OsloMet

Background

The welfare state is undergoing an unprecedented structural transformation with increasing digitization of public services. These technological transformations have the potential to relocate life chances in ways that are likely to be asymmetrical in terms of who are able to benefit from them, raising concerns of access, de-humanization, effectiveness, equity, service provision and precision.

CEDIC aims to produce new knowledge about how the digitalization of public services impact different groups, such as the elderly, ethnic minority groups, persons with disabilities, and claimants and beneficiaries of means-tested social assistance. We combine sociological, psychological, philosophical, technical, legal and human rights perspectives, and are interested in how the provision of digital social services across the different welfare regimes of Europe.

Project description

The rollout of digital social services differs widely across Europe. Some countries with more fragile social infrastructure, for example Spain, or Estonia, are the leaders in this rollout, whereas other countries that have previously been held in high esteem for their coordinated form of capitalism, such as Germany, are lagging behind.

Why do we find these variations across Europe? How have the digital social services been rolled out in Norway (or a different country you are more familiar with)? Who are the political actors involved in the rollout of digital services? Who are the actors implementing these changes? How do different communities respond?

We are looking for MA students with an interest in understanding the purpose and effects of the digital transformation of welfare state services, e.g. for socio-economic, generational or regional inequalities. We welcome MA theses analyzing these developments at the EU, national or local (municipality) level. Analysis of policy developments in non-European countries are also welcome

Possible data sources: policy documents, expert interviews, The Digital Economy and Society Index (DESI), UK Consumer Digital Index 2021

Number of students: 1-2 students

Contact persons:

Research assistant Maria Lokna: marialok@oslomet.no

Professor Rune Halvorsen: rune.halvorsen@oslomet.no

Last ned presentasjon som .pdf her:

Afrikanske barn i norske familier

Det er godt kjent at minoritetsfamilier frykter kontakt med barnevernet. Samtidig er det få afrikanske familier som ønsker å være fosterhjem. Afrikanske minoritetsbarn havner derfor primært i norske hjem. Dette prosjektet undersøker inter-generasjonelle og integreringsmessige forhold i kjølvannet av at barn isoleres fra sine biologiske foreldre og minoritetsmiljø. Hvordan påvirker dette barnets forhold til sine foreldres kultur? Hvordan påvirker dette barnets forhold til egen identitet og forhold til det norske? Hvordan påvirker dette hvordan familiene evner å integrere seg i det norske samfunn?

Vi gjennomfører intervjuer med fosterhjemsbarn, biologiske foreldre og fosterforeldre, og i støtte til dette flerperspektivmaterialet ønsker vi en masterstudent som kan gjennomføre intervjuer med ansatte i barnevernet rundt barns rett til egen kultur og identitet. Hvordan arbeider barnevernet med å opprettholde barns rett til kulturell tilhørighet? Hvordan arbeider barnevernet for å forberede norske fosterforeldre for å ta imot afrikanske barn i sine hjem? Hvordan problematiseres begrepet ‘kultur’ i barnevernets arbeid mot afrikanske/minoritetsfamilier?

Søknader på ca. 1 side ønskes velkommen. Disse søknadene sendes kontaktperson (se under) gjerne så fort som mulig etter Mastertorget er avviklet, og senest innen 15. mars. De(n) søknaden(e) som innvilges, vil få tilbakemeldinger slik at en videreutviklet prosjektskisse/arbeidskrav til Avsparkseminaret kan utarbeides.


Antall masterstudenter som kan rekrutteres til prosjektet: 1-2 studenter. Veiledning vil foregå individuelt og sammen med prosjektgruppen.

Prosjektgruppe: Kjetil Wathne, John David Kisuule, Ugaaso Barre

Kontaktperson: kjetwa@oslomet.no

Last ned presentasjon som pdf her:

Helhetlig oppfølging i Bydel Sagene: Et følgeforskingsprosjekt

Sagene er en bydel med utfordringer knyttet til svært høyt skolefrafall fra videregående skole. NAV Sagene gjennomfører et større organisasjons- og tjenesteutviklingsprosjekt for å oppnå bedre tilpasset og målrettet oppfølging av bydelens mest levekårsutsatte familier. Denne målrettede oppfølgingen skal bidra til å redusere sosialbudsjettet og samtidig halvere frafallsraten. NAV Sagene organiserer seg nå etter denne målsettingen. Forskningsgruppen er invitert med av enhetsleder for å følge dette utviklingsprosjektet, for å kartlegge implementeringen av nye arbeidsformer, hvordan de ansatte tar disse i bruk og i ytterste konsekvens kommer brukerne til gode i form av styrkede familier og lavere skolefrafall. Brukerperspektivet er sentralt.

Til å understøtte den bredere tematiske tilnærmingen og datainnsamlingen, ønsker prosjektet å sysselsette masterstudenter i ulike aspekter knyttet til sosialt arbeid i NAV, oppfølging av ungdom, og innen familiearbeid:

  1. Følge opp bydelens «Ungdomsteam» og ungdom som har fått jobb som resultat av deltakelse og støtte fra dette teamet
  2. Følge opp bydelens nyoppstartede «Familietelefon», organisasjonsmessig (hvilke saker det generer inn i NAV og ut til samarbeidspartnere).
  3. Familieteamet i bydelen, hvordan arbeider de med hjemmebesøksaker og hvordan ivaretas det familiefaglige fokuset?
    Andre problemstillinger knyttet opp mot prosjektets tilnærming kan også vurderes.

Søknader på ca. 1 side ønskes velkommen. Disse søknadene sendes kontaktperson (se under) gjerne så fort som mulig etter Mastertorget er avviklet, og senest innen 15. mars. De søknadene som innvilges, vil få tilbakemeldinger slik at en videreutviklet prosjektskisse/arbeidskrav til Avsparkseminaret kan utarbeides.


Antall masterstudenter som kan rekrutteres til prosjektet: Maks 3 studenter. Veiledning vil foregå individuelt og i grupper og studenter vil kunne ta del i prosjektgruppens samarbeid.

Prosjektgruppe: Kjetil Wathne, Ragnhild Hansen, Sidsel Natland

Kontaktpersoner
Prosjektleder Kjetil Wathne: kjetwa@oslomet.no
Sidsel Natland: sidsna@oslomet.no

Last ned presentasjon som pdf her:

Arts therapies for chronic pain: a systematic review and meta-analysis

Considering that arts therapies are used in a diverse range of types, for different age and gender groups, and settings (individual, family, group, society), and the fact that chronic pain is a multidimensional disease with physical, mental, and societal aspects, this master project is relevant for students with interests in mental health work, social work, and family therapy.

Background and purpose:

Chronic pain is a prevalent, complex, and distressing health problem that affects 20% of the population and is ranked among the top 10 causes of disability. Chronic pain not only influences the patient’s daily personal and professional activities and quality of life, but also the family and social circle. Lack of productivity and sick leave due to chronic pain is common and result in excessive economic burden. Chronic pain is often comorbid with mental health issues such as depression and anxiety, draining health care resources.

Treatment of chronic pain is challenging and remains an unmet medical need. This has been partly explained by a lack of understanding of chronic pain mechanisms and the fact that it is influenced by numerous factors, such as biological, psychological, and societal factors. Current treatments for chronic pain include strategies using pharmacological and non-pharmacological approaches. A trend of growing interest is seen towards the use of latter methods, including art therapies that can deliver individually, in a group format, together with family, in private or public.

Several types of arts therapies exist, for example, visual art therapy, dance-movement therapy, drama therapy, music therapy, and bibliotherapy. The literature presents the effects of arts therapies in the improvement of physical, psychosocial, and societal aspects of chronic pain. However, some studies fail to present beneficial effects. Controversies may stem from different methods applied for investigation (qualitative, quantitative), type of intervention (active, passive), study population (children, adults, elderly), and specific pain conditions (dominant in females or males). In addition, underlying mechanisms for effect or lack of effect remain poorly understood.

Some studies have only included patients, and families, while others have taken into account the role of therapists and researchers’ perspectives. Our group is interested in initiating new research in arts therapies for chronic pain. However, to justify and design proper evidence-based research, the first step is to gain an existing overview. Therefore, the purpose of this master project is to perform a systematic review, followed by a meta-analysis to be published later.

Methods:

Students who join this project will attain a deep methodological insight. To fulfill the aim of this master project these steps are followed: 1) a study protocol will be formulated to guide the execution of the systematic review and meta-analysis. The protocol will be registered at PROSPERO. 2) the Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses (PRISMA) guidelines will be used to conduct the systematic review. 3) Data extraction will be performed and summary tables of the primary and secondary outcomes will be presented. A meta-analysis will be completed and results will be discussed. Person and sensitive data will not be used at any stage of data collection, analysis, or presentation process, hence, this study does not require ethical approval.

Maximum number of students: 2

Contact information: Parisa Gazerani, Pharm D, Ph.D., Associate Professor, Department of Life Sciences and Health, Faculty of Health Sciences, Oslo Metropolitan University https://www.oslomet.no/en/about/employee/parisaga/ and https://vbn.aau.dk/en/persons/106148

Please also note the project team: Kristin Benedicte Svendsen, Kåre Rønn Richardsen, Mimmu Rankanen, Hans Lund, Parisa Gazerani.

SVA: Den kommunale utleiesektoren i Norge: grunntrekk, utfordringer og dilemmaer (BOVEL)

English Title: The municipal social rental sector: What are the main challenges and dilemmas of the residual social rental sector in Norway? What are the main differences between social rental sectors across rural and urban Norway? (HOUSINGWEL).

Note that this project is available also for MIS students, but it requires Norwegian language skills to do the data collection.

Den kommunale utleiesektoren i Norge er av de mest markedsorienterte og behovsprøvde «sosiale boligtilbudene» i Europa. I Norge er kommunale boligsektoren i prinsippet ment som et midlertidig tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det skal ikke være et hjem for livet, slik det kan være i mange andre europeiske land. I et komparativt perspektiv er det kommunale boligtilbudet i Norge videre av beskjeden størrelse. Den utgjør kun omkring fire prosent av boligmassen. Når det er sagt er den kommunale boligsektoren av stor sosialpolitisk betydning også i Norge, som følge av at den huser grupper som barnefamilier med lavinntekt, rusmiddelbrukere, personer med psykiske lidelser, flyktninger og andre sårbare grupper. Det finnes videre store variasjoner mellom ulike norske kommuner med hensyn til antall kommunale boliger, målgrupper, organisering, tildelingsregler, kontraktslenger og oppfølgingstjenester til beboerne. I tillegg vil bolig- og bomiljøkvaliteten – og beboernes erfaringer og opplevelser av det – variere fra sted til sted.

Disse variasjonene skal BOVEL (senter for bolig- og velferdsforskning) kartlegge og analysere mellom 2022 og 2024 i et nytt forskningsprosjekt. I prosjektet skal vi ikke bare undersøke variasjonene mellom ulike kommunetyper over hele landet, men også identifisere og drøfte den kommunale boligsektorens største sosialpolitiske utfordringer og dilemmaer. Prosjektet vil besvare spørsmål som er lite belyst i norsk samfunnsvitenskapelig boligforskning.

Vi ønsker å rekruttere flere masterstudenter i sosialfag (sosialt arbeid) og/eller «Social Welfare and International Health Policy». Studenter på prosjektet vil få mulighet til å søke masterstipend, og få veiledning av en seniorforsker tilknyttet BOVEL ved SVA (senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet). Veiledning vil gjennomføres både enkeltvis og i gruppe sammen med andre studenter og forskere.

Skriv en kortfattet søknad med opplysninger om faglig bakgrunn og motivasjon addressert til jarso@oslomet.no  og ingar.brattbakk@oslomet.no Vi ber om at vitnemål (eller karakterutskrift) fra bachelorgraden legges ved søknaden, eventuelt også annen relevant dokumentasjon. Det er ingen formell antallsbegrensning, men vi ser for oss å veilede 2 til 5 studenter innenfor rammen av prosjektet i første omgang. Studenter som blir tildelt en veileder på prosjektet kan skrive masteroppgave på både norsk og engelsk.

Tema og problemstillinger i prosjektet

Casestudier av det kommunale boligtilbudet i bydeler og kommuner

Vi ønsker at noen studenter gjennomfører casestudier av det kommunale boligtilbudet i kommuner og/eller bydeler. Casestudiene kan studere et deltema i dybden (for eksempel regler og praksiser knyttet til boligtildeling og bo-oppfølging) eller analysere grunntrekk/dilemmaer og utfordringer i den kommunale boligsektoren som helhet.

Variasjon & variasjonens konsekvenser. Hvordan varierer reglene, praksisene og organiseringen av den kommunale boligsektoren på tvers av norske kommuner? Hva er konsekvensene av ulike regler og praksiser for bolig- og tjenestetilbudet til beboerne? («Variasjonen» mellom ulike kommuner kan for eksempel bestå i ulike prinsipper for husleiefastsettelse (markeds- eller kostnadsbasert), prioritering av målgrupper, arbeid med oppfølgingstjenester etc.).

Gjennomstrømning vs. bostabilitet. I kommunal boligpolitikk finnes det ofte en målsetting om gjennomstrømning i beboermassen fordi kommunal bolig skal være et midlertidig tilbud. Hvis mange beboere flytter frigjøres boliger for nye og kanskje enda mer trengende husholdninger. Samtidig er bostabilitet for barnefamilier og andre sårbare grupper et hensyn det legges vekt på i norsk boligpolitikk. Spørsmålet er dermed hvordan kommunene prioriterer mellom de legitime hensynene til gjennomstrømning og bostabilitet i den kommunale boligsektoren?

Kommunale «bakkebyråkraters» subjektive opplevelser og forståelse av egen rolle. Hvordan opplever kommunalt ansatte sin egen rolle i arbeidet med å tildele boliger, fornye kontrakter, følge opp personer med tjenestebehov, legge til rette for gode bomiljøer og håndheve regelverket i den kommunale boligsektoren? Hvilke faglige utfordringer og dilemmaer møter dem i arbeidshverdagen? I hvilken grad er det utfordrende å prioritere mellom ulike gruppers behov (barnefamilier, rusmiddelbrukere, flyktninger etc.) i en svært behovsprøvd boligsektor?

Hvordan er det å være kommunale leieboer i Norge? Boindeks-prosjektet har samlet inn data fra om lag 140 hushold som leier kommunal bolig i tre norske kommuner. Dataene kan utnyttes mer, både i kvalitative og kvantitative analyser. Tematikken spenner vidt fra forhold ved selve boligen, felles inne- og uteområder, bomiljø, kontraktsforhold, forhold til utleier og bostabilitet.

https://www.veiviseren.no/forstaa-helheten/eksempler-og-erfaringer/boindeks-som-metode-for-beboermedvirkning

Oppvekst i kommunale boliger. Et prosjekt kan også undersøke barns oppvekstvilkår i kommunale boliger ved å snakke med barn og unge (og eventuelt deres foresatte) om bla. følgende relevante tema:

Hvordan trives de, om stolthet/skam og tilhørighet til hjemmet?

Opplever de stigmatisering knyttet til hvor og hvordan de bor?

Ulike sider ved trangboddhet som om de tar med venner hjem og om muligheter for å gjøre lekser hjemme og om uteområder, lekeplasser og steder å utfolde seg.

Trygghet/utrygghet knytta til andre beboere, beboere som ruser seg eller er utagerende eller har en avvikende atferd.

Data og metode

Studentdelen av prosjektet gjennomføres hovedsakelig med kvalitativ metode, men i den utstrekning det er mulig vil relevant statistikk gjøres tilgjengelig for studentene. Kvalitative intervjuer, data fra boindeks (se over), fokusgrupper og dokumentstudier er de mest aktuelle datakildene. Det er mulig å gjennomføre casestudier av enkeltkommuner, og komparative studier som analyserer og sammenligner to eller flere kommuner. Videre er det mulig å sammenligne egne funn med praksiser og regelverk knyttet til sosiale utleieboliger i andre europeiske land.

Datainnsamlingen koordineres og gjennomføres i samarbeid mellom student, veileder og andre forskere knyttet til prosjektet.

Studentmålgruppe for prosjektet

Prosjektet vil være relevant både for masterstudenter i sosialt arbeid og «Social Welfare and International Health Policy». Arbeidet med en masteroppgave innenfor prosjektet vil gi empirisk dybdekunnskap og teoretisk forståelse av boligsosiale virkemidler, velferdstjenestene i kommunene og prinsipielle sosialpolitiske dilemmaer. En masteroppgave i regi av BOVEL vil også gi studentene erfaring med å analysere velferdsspørsmål i tråd med samfunnsvitenskapelige metoder.

Masterstipend og veiledning

Alle studenter som skriver masteroppgave i regi av BOVEL, får en veileder tilknyttet senteret og mulighet til å søke masterstipend fra BOVEL og/eller Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Veiledning vil gjennomføres enkeltvis og i grupper med flere studenter og forskere.

BOVEL, senter for bolig- og velferdsforskning (SVA – OsloMet)

BOVEL er et senter ved SVA (Senter for velferds- og arbeidslivsforskning) på OsloMet med Velferdsforskningsinstituttet NOVA som vertsinstitusjon. Lavinntektsgrupper på boligmarkedet, den kommunale boligsektoren og effekter av offentlig politikk er blant senterets viktigste forskningstemaer i perioden 2022 til 2024.

BOVEL har et faglig tyngdepunkt i kvantitative registerbaserte analyser, men vil også gjennomføre kvalitative studier, surveyundersøkelser og forskningsprosjekter som kombinerer ulike datasett og metoder. Formålet til BOVEL er:

  • Vitenskapelig forskning og publisering av høy internasjonal kvalitet om bolig- og velferdsspørsmål: lavinntektsgruppers vilkår på boligmarkedet, kommunal boligpolitikk, effekter av offentlig politikk, vanskeligstilte på leiemarkedet etc.
  • Praksisrelevant forskningsformidling/kunnskapsbasert deltagelse i den offentlige debatten.
  • Styrke kunnskapsgrunnlaget for norsk boligpolitikk.
  • Etableringen av et knutepunkt for alle boligforskere i Norge / stimulere til forskningssamarbeid om bolig- og velferdsspørsmål over hele landet.
  • Utdanning av master- og doktorgradskandidater.

Senteret finansieres av Kommunal- og distriktsdepartementet med 7,5 millioner årlig i tre år, og i tillegg bidrar OsloMet og NOVA med egenfinansiering på ca. 2 millioner hvert år. Departementet har en opsjon på forlengelse av senterets drift i fem år. I tillegg til SVA-instituttene NIBR, AFI og SIFO har BOVEL følgende partnere: Frischsenteret, Institutt for samfunnsforskning, Fafo, VID vitenskapelige høgskole, Nord Universitet og Nordlandsforskning.

Litteraturtips

Brattbakk mfl. (2019). Utvikling av «Boindeks» for leieboliger. Beboeropplevelse av bolig, bomiljø, kontraktsforhold og utleier. AFI-Fouresultat 1/2019. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/1306

Elvegård, K. & Svendsen, S. (2017). Gjennomstrømming eller bostabilitet? Barnefamilier i kommunale boliger. NTNU Samfunnsforskning.

https://samforsk.no/Publikasjoner/2018/Gjennomstr%C3%B8mming%20eller%20bostabilitet.pdf

Sørvoll, J. (2019). The Dilemmas of Means-tested and Market-oriented Social Rental Housing: Municipal Housing in Norway 1945-2019. Critical Housing Analysis, 6(1), 51–60. https://www.researchgate.net/publication/333720317_The_Dilemmas_of_Means-tested_and_Market-oriented_Social_Rental_Housing_Municipal_Housing_in_Norway_1945-2019

Sørvoll, J. & Johannessen, K. (2020). Kommunale boliger for vanskeligstilte i Oslo – utfordringer og dilemmaer i en behovsprøvd og markedsstyrt boligsektor. Kort oppsummert 2/2020. Oslo: NOVA. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/6419

Se presentasjonen som pdf her:

Kunnskap for sosialt medborgerskap (OsloMet)

Dette prosjektet har fått inn nok søkere og det er derfor ikke lenger mulig å søke.

Prosjektet undersøker hvordan sosionomer som jobber i ulike deler av velferdssamfunnet bruker kunnskap om politikk, demokrati og forvaltning i deres arbeid med å ivareta brukernes sosiale medborgerskap.

Mulige tema og problemstillinger for masteroppgave:

– Hvordan bidrar sosionomer inn i tverrfaglige «kunnskapsfellesskaper»?

– Hvordan jobber sosionomer med å løfte opp problemstillinger som gjelder brukerne, slik at man kan lage endringer i praksis, organiseringen av tjenester eller i sosialpolitikken på feltet?

– Hvordan bidrar sosionomer til å gjøre velferdsstatens tjenester innen omsorg, helse og utdanning «sosialt bæredyktige»?

– Er det forskjell mellom arbeidsområder (f.eks. mellom sosialt arbeid innen helsevesenet og sosialt arbeid skolen) for hvor stor rolle kunnskap om politikk, demokrati og forvaltning spiller i arbeidet som sosionom?

Tilgjengelige dataressurser: Sosionomer tilsatt innen sykehus, kriminalomsorgen, rus- og psykiatri, krisesenter, skoler, barnevern, asylmottak og frivillige organisasjoner blir intervjuet (2021-2022). 25-30 transkriberte intervjuer vil foreligge våren 2022.

Hvem er prosjektet aktuelt for?: Sosialt arbeid.

Antall studenter som kan delta: 4.

Prosjektgruppen: Ivan Harsløf ivaha@oslomet.no (samfunnsfag, sosiologi), Dag Jenssen dagjen@oslomet.no (idéhistorie), Simon Innvær (statsvitenskap), Wenche Bekken webe@oslomet.no (sosialantropologi).

Se presentasjonen i pdf format her:

REACH-prosjektet – forskningsmiljø for tverrfaglig forskning på barnehager og barndom i storby – Bydel Søndre Nordstrand

REACH utforsker barnehagen som oppvekstarena og et møtested for barn og familier i det flerkulturelle Oslo. Institutt for sosialfag ved OsloMet er tilsluttet prosjektet. Sammen med instanser i bydel Søndre Nordstrand er målet blant annet å utforske hvordan barnehager og andre kommunale tjenester legger til rette for inkluderende og relevante tjenester rettet mot barn og familier. Forskningen gjennomføres i tett samarbeid med praksisfeltet og deres ønsker og behov for økt kunnskap om sine tjenester.

Det er to temaer/tjenester det etterspørres mer forskning om, og som vi derfor inviterer masterstudenter til å skrive sin masteroppgave om: «Barnevernøvelser i barnehage» eller «BTI-modellen» (Bedre Tverrfaglig Innsats).

Barnevernøvelser i barnehage

Byrådet i Oslo kommune har gjennom prosjektet «Barnehjernevernet» som mål å forebygge, oppdage og tilby hjelp til barn og unge som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep.

Som en del av prosjektet «Barnehjernevernet» er det utviklet en mal for «barnevernøvelser» i barnehagene – på samme måte som det jevnlig gjennomføres brannvernøvelser. Barneverntjenesten i bydelen har fått ansvar for å trene barnehageansatte i å gjennomføre slike barnevernøvelser.

Det er behov for følgeforskning knyttet til gjennomføringen av barnevernøvelser i barnehagene. Det er i første omgang bydelens tjenester og ansatte som er målgruppe for følgeforskningen, men på sikt er det aktuelt å også undersøke hvordan foreldre og barn opplever innsatsen. Hensikten med følgeforskningen er å få kunnskap om hvilken mening dette definerte programmet/manualen har for de som skal gjennomføre det.

Foreslåtte tema for masteroppgave om barnevernøvelser:

  • Hvordan opplever de ansatte i barnehagene «Barnehjernevernet» og barnevernøvelsene (intervju, observasjon av opplæring)?
  • Hva slags forståelse av f.eks. barn, kulturell ulikhet, vold og omsorgssvikt kommer til uttrykk i manualen til barnevernøvelsene (dokumentanalyser)?
  • Hvordan opplever foreldre «Barnehjernevernet» og barnevernøvelsene (intervju)?

Studentene oppfordres til å finne egne problemstillinger innenfor de temaene som er skissert her. Søknader på ca. 1 side ønskes velkommen. Disse søknadene sendes kontaktperson (se under) så fort som mulig etter mastertorget er avviklet og innen 15. mars. De søknadene som innvilges vil få tilbakemeldinger så en videreutviklet prosjektskisse/arbeidskrav til avsparkseminaret kan utarbeides.

BTI-modellen

Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) skal bidra til at barn, unge og familiene deres får nødvendig hjelp så tidlig som mulig. Dette gjelder særlig for familier det er knyttet bekymringer til fra en eller flere tjenester. Målgruppen for BTI-modellen er barn og unge (0-23 år) som har behov for hjelp, støtte og oppmerksomhet i korte eller lengre perioder i livet.

BTI er en organisasjonsmodell. Den er laget for å bedre samhandlingen mellom de ulike kommunale tjenestene som jobber med utsatte barn og unge, og for å gjøre det offentlige tjenestetilbudet mer effektivt for utsatte barn, unge og familier. Formålene med BTI er: Tidlig identifisering og intervensjon, Bedre samordning av kommunalt (og statlig) tjenestetilbud, Medvirkning.

Foreslåtte tema for masteroppgave om BTI:

  • Kartlegging av tverrfaglige samarbeidsmøter (observasjon av møter, intervjue deltakerne om møtene)
  • Analyse av dokumenter og verktøy (hvordan tematiseres medvirkning, tverrfaglig samarbeid og syn på barn-/foreldrerolle?)
  • BTI i praksis/implementering: Følge et antall barnehager i bruken av BTI (observasjon, deltakelse, intervju etc.)
  • Juridiske implikasjoner av BTI

Antall masterstudenter som kan rekrutteres til prosjektet:
Maks 8 studenter. Veiledning vil foregå individuelt og i grupper.

Veiledere:
Veiledere vil/kan være Jorunn Vindegg, Sidsel Natland, Erik Børve Rasmussen, Marit Haldar og Lars E. F. Johannessen. Vi arrangerer også seminarer i den tverrfaglige forskningsgruppa REACH der masterstudenter som får sine søknader innvilget får delta.

Kontaktperson

Sidsel Natland: sidsna@oslomet.no

Back to Rule (Nav Nordstrand)

Beskrivelse av prosjektet

Gjennom prosjektet «Back to rule», vil Nav Nordstrand ha som formål å utvikle og etablere en ny metodikk for oppfølging av unge under 25 år med innvandrerbakgrunn, uten fullført videregående og som har egen sak i NAV.

Kandidater som deltar i prosjektet får tett oppfølging av sin skolegang, enten de har tilhørighet til en videregående skole, eller tar fag som privatist. Vi ønsker å være et bindeledd mellom elevene og den videregående skolen den enkelte elev er tilknyttet til. Vi skal tilby rådgivningstimer om skole med vekt på blant annet å oppnå bedre karakterer, og ha samtaler om livsmestring. Prosjektet vil gå inn for å få større innsikt i den enkeltes indre og ytre motivasjon, samtidig bistå ungdommer med til å sette seg delmål på lengre sikt, gjennom å fullføre videregående skole.

Prosjektet vil ha som mål å forhindre drop out, fremme læring gjennom å tilby tett oppfølging, samtidig som ungdommen får bistand med fag frem mot vurderinger. Det er ønskelig å opprette en sosial arena for ungdommene der det legges vekt på sosial mestring, for å bygge selvfølelse og selvtillit. Vi ønsker å tilby ulike former for «jobbsmak» der karriereveiledning og mulighet til å prøve seg i ulike typer arbeid, vil gi deltakerne en økt mulighet for arbeidstilknytning, både midlertidig og varig.

Gjennom prosjektet «Back to rule», ønsker vi å avdekke om vi kan oppnå ulike gevinster for målgruppen, gjennom ny arbeidsmetodikk. Mulige gevinster for målgruppen er redusert frafall i videregående skole, færre brukere uten fullført skole i NAV, bedre levekår for brukere, bedre psykisk helse og redusert ensomhet, flere som sysselsettes og langvarig tilknytning til arbeidslivet.

Utfordringer:

  • Hvordan kan NAV bidra til økt gjennomføring av videregående skole for elever med innvandrerbakgrunn?
  • Hvilke grep bør NAV ta i bruk for å forhindre negativ sosial arv?
  • Ytre vs. indre motivasjon for gjennomføring av VGS?

Bestilling til masterstudenter

NAV Nordstrand ønsker å inngå samarbeid med studenter på masternivå i prosjektperioden. Vi ønsker å knytte oss enda tettere til universitetsmiljøet for å sikre kvalitativ dokumentering av tiltakets gjennomføring, måloppnåelse og effekt. Vi kan tilby studenter som er interessert i forebyggende ungdomsarbeid/utenforskap blant unge/NAVs rolle i forebyggende arbeid ol. en mulighet til å bruke funnene vi har gjort frem til nå, og videre i prosessen i sin oppgave.

Studentene vil få tilgang på praksisnært materiale og muligheten til å påvirke hvilke innfallsvinkler og metoder NAV skal ta i bruk i møte med målgruppen.

Kontaktperson: Sine Sejrup Arntsen Sine.Sejrup.Arntsen@nav.no

Consent: Human Rights and Child Protection (OsloMet / University of Cluj)

What the project is about

Human rights and child protection will be a sub-project to a large research-project named CONSENT: Cosmopolitan Turn and Democratic Sentiments. It is a bilateral project between Romania and Norway that investigates to what extent and in what way child protection services are rights-based in the two respective countries. We ask what policy-makers think, legislators, professionals working in child protection and the population, and explore how they reflect on the meaning of rights. The aim is to acquire a richer understanding of what human rights entail and what it does not entail.

Suggestions for MA-students

The focus is on child protection services and the rights that children carry. How are they enforced in Romania and Norway respectively? How are children included in decision-making? How is the child´s interests a central focal point of decision-making and so on. The list is long.

Access to data

Interview-reports of policy-makers and stakeholders in both Romania and Norway, Nation-wide surveys, and access to document data.

It is relevant for Social Work, Child Welfare, and International Social welfare and Health Policy.

Supervision will be done in groups, but with individual feedback. One English group and one Norwegian group. Students must commit to write article-based masters.  

The project group has one team in Norway and one in Romania. The team in Romania is situated at the University of Cluj, whereas the Norwegian team is both at OsloMet and University of Bergen. Contact asgerer@oslomet.no  – https://consent-project.org/en

Contact person: Asgeir Falch-Eriksen: asgerer@oslomet.no

Download the presentation as pdf: