Noe av problemet med diskusjonen om bruken av ordet jeg, og dermed diskusjonen om idealene objektivitet versus subjektivitet i faglig skriving, er at det ofte er ytterkantene av diskusjonen som forsvares. Folk argumenter enten for objektivitet, men tar ikke inn over seg hva det subjektive elementet kan bringe inn. Eller de er sterkt for at subjektet skal være tilstede, og tar ikke ansvar for den objektiviteten som da kan forsvinne. Det blir en enten-eller diskusjon. Da forsvinner mulighetene for å gi folk gode råd som de kan benytte i sin praksis, og i sin skrivepraksis. For i det praktiske livet er det ofte mellomposisjonene som er de mest interessante.
Den objektivt orienterte skrivingen har noen fordeler. Den er saklig, og den gir ofte en mest mulig verdifri beskrivelse av de hendelsene den omtaler. For enkelte temaer er dette nyttig, ja nødvendig. På den annen side kan den blir upersonlig og oppregnende. Språket i en slik skriving blir gjerne tungt og lite leservennlig. Men det kan være svært nøyaktig og dermed være et godt språk for å gjengi sammensatte tema.
Den subjektivt orienterte skrivingen har en fordel i at den gir bilder av mennesker, også av skriveren. Og den peker gjerne på relasjoner, hendelser og opplevelse. Men den kan også mangle detaljer og overblikk fordi den kan bli for opptatt av opplevelse. Slik skriving kan være mer leservennlig, men det kan også gå over i en selvfokuserende stil som dermed ikke kommuniserer med leseren – og som ikke inkluderer kunnskap.
I figur 1 har jeg vist noen sider av de to idealene, og forsøkt å vise hva et ideal som kombinerer de to kan bringe fram.
Figur 1: Noen sider av det objektive versus subjektive idealet
| Objektivitet som ideal | Objektiv og subjektiv som ideal | Subjektivitet som ideal | |
| Objektiv | Kombinasjon av det objektive og det subjektive | Subjektiv | Viktigste verdi |
| En saklig framstilling | En lesbar og nyttig framstilling | En personlig framstilling | Mulighet |
| En fjern tekst | Å kombinere de to hensynene | En tekst der skriveren blir viktigere enn temaet | Utfordring |
| Monologisk | Dialogisk | Kan være både monologisk og dialogisk | Dialogisk/monologisk |
| Styrker mulighet for å være analytisk | Styrker mulighet for å være analytisk | Kan svekke mulighet for å være analytisk | Analyse |
Her ser vi at både den objektive skrivingen og den subjektive skrivingen kan bli lite dialogisk, men av ulike grunner. En kombinasjon av dem kan bidra til å øke det dialogiske potensialet. Det er dessuten viktig å legge merke til at skriving ut fra et ideal om å være subjektiv kan svekke tekstens mulighet for å være analyserende. På flere andre områder kan nettopp det å kombinere de to hensynene gi et godt utgangspunkt for skrivingen.