Å vurdere egen innsats
Studenter kan bli bedt om å reflektere over egen innsats. Vi erfarer at mange studenter begrenser seg til setninger som:
- «Jeg prøvde å være aktiv i samarbeid med andre»
- «Min egen innsats vurderer jeg høyere enn jeg pleier»
- «Jeg kom på kurset selv om jeg er syk»
- «Jeg har bidratt med å diskutere sammen med medstudentene, stille spørsmål og legge fram sammendrag»
- «Jeg synes jeg var aktiv og bidro med noe i gruppen»
- «I dag deltok jeg i gruppediskusjon og delte mine tanker og meninger med medstudenter»
- «Jeg ble kjent med andre medstudenter»
- «Jeg var en aktiv deltaker i forskjellige oppgaver»
- «Jeg har prøvd å være aktivt lyttende»
Når studenter blir bedt om å si noe om, beskrive, vurdere, eller reflektere over egen innsats, forventer lærerne noe mer. De forventer at dere sier hva dere mener med det å være aktiv, hvordan dere var aktive og hva dere kunne gjort annerledes og så videre.
Flere av studenter ber om undervisning i akademisk skriving – akademisk skriving krever nettopp en slik spørrende holdning til tema.
Et eksempel
Når dere skriver at dere var aktive, vil jeg stille disse spørsmålene:
Hva er egentlig å være aktiv? Hvordan definerer du det?
På hvilken måte var du aktiv? Hva konkret gjorde du? Hva førte det til?
Hadde du noen utfordringer med det å være aktiv? Eventuelt hvilke utfordringer og hva kan du gjøre/hva gjorde du med det?
Og siden dette er et språkkurs vil jeg også spørre om du hadde de ordene og de uttrykksmåtene du trengte for å forstå det vi arbeidet med i samlingene og formidle meningene dine.
Hva skal til for at dere studenter skal kunne forstå oppgaven slik læreren ønsker? Kan dere kommentere det?