Substantivene i norsk er spesielle sammenliknet med mange andre språk, og derfor er de vanskelige å lære. Norske substantiv deles  inn i tre kjønn (hunkjønn, hankjønn og hunkjønn) og bøyes i entall, flertall og i bestemt og ubestemt form.

	Ubestemt form entall	Bestemt form entall	Ubestemt formflertall	Bestemt formflertall
Hunkjønn	ei bok	boka	Bøker	Bøker
Hankjønn	en student	studenten	Studenter	studentene
Intetkjønn	et skriv	skrivet	Skriv	skrivene/skriva

Ettersom den ubestemte artikkelen (ei, en, et) forteller hvilket kjønn ordet har, er det lurt å lære artikkelen sammen med ordet. Det er dessverre ingen absolutte regler som sier hvilken artikkel de forskjellige orda har. Om substantiva har feil kjønn eller bøyes galt, kan meningen i de fleste tilfeller likevel forstås, men blir feilene mange vil det virke forstyrrende og påvirke forståelsen til den som leser eller hører på.

Substantivene bøyes også i entall og flertall. På noen språk er det unødvendig å markere flertall etter tallord, men på norsk gjør vi det; Innledningen var på én side, og hoveddelen var på tolv sider. Som om ikke det var nok, bøyes substantivene i ubestemt og bestemt form. Som en hovedregel kan vi si at vi bruker ubestemt når noe er nytt og ukjent; Hun møtte en mann. Hun møtte tolv studenter. Når noe er kjent bruker vi bestemt form; Hun møtte mannen. Hun møtte de tolv studentene. I de nordiske språkene har vi en etterhengt artikkel i bestemt form. Det er det ikke mange andre språk som har. Hun spurte læreren. I norsk har vi også dobbelt bestemt form: Den talentfulle studenten fikk stipend. På engelsk vil setningen være uten dobbelt bestemt form: The talented music student recieved a scholarship.

(Hentet fra: Greek, M., Jonsmoen, K.M. & Nilsen, I.M. (2014). Studer med norsk som andrespråk. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 12-13.)