Jonsmoen, Kari Mari (2008): Å være student i et flerkulturelt studiemiljø. HiO-rapport 2008 nr. 11. Oslo: Høgskolen i Oslo (s.193-199)

De ulike sjangrene

Ei oppgave kan blant annet be deg om å begrunne, beregne, beskrive, bestemme, definere, diskutere, drøfte, finne, forklare, framstille, gjøre rede for, gjøre greie for, greie ut, forklare, lage, nevne, regne ut, sette navn på, skissere, vise at eller vurdere. Noen av disse begrepene betyr mer eller mindre det samme, mens det er store betydningsforskjeller mellom andre. Felles er at begrepene forteller deg hva du skal gjøre, og de viser også vanskelighetsgraden i det du skal utføre. Å ”finne” og ”nevne” er vanligvis enklere enn å ”vurdere”, og det er trolig lettere å ”gjøre rede for” noe enn å ”drøfte” det.

En oppgavetekst gir ofte klare føringer. Bare se på denne:

Finnes det noen løsning på det ”palestinske problemet”? Drøft utfordringer i arbeidet med å dempe konflikten mellom Israel og Palestina.

Problemstillinga blir presentert i spørsmålet: Finnes det noen løsning på det ”palestinske problemet”? Ut fra den sammenhengen spørsmålet inngår i (studium, drøfting, eksamen), forstår vi at det krever et grundig og reflektert svar. Et ”ja” eller ”nei” er ikke nok. Spørsmålet tar opp et stort og komplisert tema, samtidig som det begrenses av uttrykket ”palestinske problemet” og setninga ”Drøft utfordringer i arbeidet med å dempe konflikten mellom Israel og Palestina”. Skal du svare på dette, må du gjøre rede for hva som menes med uttrykket det ”palestinske problemet”, og du må holde deg til utfordringer knyttet til det konfliktdempende arbeidet som gjøres. Du må altså finne ut hvem som arbeider for å dempe konfliktene, hva som konkret gjøres, og hvilke utfordringer som er knyttet til tiltakene. Det er disse utfordringene som ifølge oppgava skal drøftes.

Generelt kan vi si at de oppgavene der du må trekke inn din egen fagforståelse og kommentere andres, er de mest utfordrende. De krever god fagkunnskap, faglig oversikt og faglige prioriteringer. Vi skal nå se på noen få, men sentrale benevninger brukt i ulike oppgaver, og vi skal ta utgangspunkt i oppgaveformuleringa ovenfor og i noe så hverdagslig som et ”skjørt”.

Definere:

En definisjon er en nøyaktig forklaring av betydningen av et ord, et begrep eller et fenomen. I Bokmålsordboka (www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html) blir for eksempel ”skjørt” definert som ”kvinneplagg som henger løst fra livet og nedover”. Skal du definere et ord, et begrep eller et fenomen, skal du gi en nøyaktig beskrivelse av det slik at det ikke kan blandes sammen med noe annet. Målet er klarhet, og derfor kan det være nødvendig med en tydelig avgrensing fra andre ord og begreper, eller andre måter å forstå et innhold på.

Det finnes mange oppfatninger av hva det palestinske problemet er, og dermed også ulike oppfatninger av veien mot en løsning. Jeg vil her legge til grunn en forståelse av begrepet ”det palestinske problem” som synonymt med konflikten mellom Israel og Palestina. (Fra en studentbesvarelse)

Som nevnt er noen oppgaveformuleringer så tematisk omfattende at du må avgrense omfanget av arbeidet ditt. Du gir din tolkning av oppgava ved for eksempel å lage ei problemstilling, og på den måten definerer du hva du har tenkt å gjøre.

Temaet er meget komplekst, men jeg har valgt å belyse viktige elementer som jeg ser på som sentrale i dempingen og løsningen av det israelsk-palestinske problemet, noe som dermed vil gå på bekostning av dybden i drøftingen av de enkelte elementene. (Fra en studentbesvarelse)

Beskrive:

I sted kom jeg med en definisjon av ”skjørt”. Hvis jeg nå skal beskrive et bestemt skjørt, kan den beskrivelsen være slik:

Skjørtet er sydd av et olivengrønt silkestoff, er i størrelse 40, er 67 cm langt og har klokkeform.

Når du beskriver, gjenskaper du noe med ord, du prøver å tegne det verbalt, og du har ofte et ”utvendig”, distansert og nøytralt perspektiv. Du prøver for eksempel å gjengi en situasjon eller et emne innenfor et fagfelt.

I tiden etter utbruddet av den andre intifadaen har partene kommet lengre og lengre bort fra hverandre. Tilliten fra israelske myndigheter overfor palestinernes leder, Yassir Arafat, og de palestinske selvstyremyndighetenes evne til å trygge israelsk sikkerhet er ikke lengre til stede, vil mange med rette påstå. Israel har brukt sikkerhetsargumentet som bærebjelke i sin militære intervensjon, ”Operation Defensive Shield”. En operasjon som blir hevdet å skulle sette en stopper for det israelske styresmakter ser på som terror, og for å hindre palestinske overgrep mot sivile israelere.  (Fra en studentbesvarelse)

I en beskrivelse etterstreber du nøyaktighet og objektivitet. Det betyr at din tolkning eller din opplevelse av det du beskriver, skal holdes utenfor. En beskrivelse har derfor mye til felles med et referat.

Arafat har etter dette i en artikkel i New York Times presisert at palestinerne må være realistiske i forhold til respekten for Israels demografi. Samtidig presiserer han at Israel må være realistiske når det gjelder løsningen på den palestinske konflikten. Det kan ikke finne sted noen løsning hvis en ikke finner en legitim løsning på flyktningproblemet. Og han trekker fram at dette spørsmålet har kraft i seg til å velte en framtidig permanent fredsløsning (Arafat 2002). (Fra en studentbesvarelse)

Gjøre rede for:

I tekstutdraget nedenfor får leseren en beskrivelse av de ulike posisjonene Israel og Palestina hadde under Oslo-prosessen, og i tillegg blir det gitt grundige forklaringer på hvorfor utgangspunktene var så forskjellige. Beskrivelsene, begrunnelsene og forklaringene blir til sammen en redegjørelse.

Andre forhold som trekkes fram som eksempler på problemene ved Osloprosessen er at det ikke var en avtale mellom likeverdige partnere. Palestinerne hadde alt å miste og ingen flere kort i ermet. Israel fortsatte okkupasjonen og er en del av verdens sterkeste militærmakter. Noen hevder forhandlingen strandet fordi de to parter søkte å nå mål som var i direkte konflikt med hverandre. I tillegg trekkes det fram at hver enkelt av de to parter la ulike narrativer til grunn for dialogen om en fredsavtale. Selv om ønsket om fred var reelt for begge parter var de dømt til å feile i sin søken etter en løsning på det israelsk-palestinske problemet, fordi israelerne ikke kunne forstå palestinernes ønsker, traumer og håp. (Fra en studentbesvarelse)

Redegjøre, gjøre greie for, greie ut – alle disse formuleringene betyr det samme. Når du gjør rede for noe, legger du begrunnelser og forklaringer til beskrivelsen. Kanskje er det lettere å få øye på det i en tekst med et enklere innhold. La oss ta skjørtet igjen:

Skjørtet er omsydd fra en olivengrønn silkekjole som ble kjøpt på grunn av det spesielle stoffet på Frelsesarmeens utsalg i Kirkegata februar 2005. Det var min bestemor, Sigrid Plassen, som sydde den om. Skjørtet er sydd i størrelse 40, men ettersom det har strikk i livet, kan det passe til flere størrelser. Det er 67 cm langt og har klokkeform, noe som var moderne på 1980-tallet.

Vurdere:

Fargen på skjørtet har blitt noe solbleket, det ser en når en sammenlikner stoffet på utsiden med innsiden på linningen. Håndverksmessig er skjørtet sydd på en god måte, sier skredder Jørgen Olafsen. Hvorvidt skjørtet har størrelse 40, kan diskuteres fordi strikken er så tøyelig at det kan passe størrelsene 38 til 44. Skjørtet er 67 cm langt og sydd i en klokkeform, noe som var moderne på 1980-tallet, men som ifølge dagens mote også er aktuelt i år i kombinasjon med skinnjakker. Hvis dette plagget blir kombinert med plagg fra vår tid på en estetisk måte, kan det fortsatt brukes. Imidlertid har skjørtet begrenset varighet ettersom stoffet har falmet noe og blitt slitt. På grunn av skjørtets historie har det et særpreg som ikke kan kjøpes for penger.

Når du vurderer noe, trekker du dine og andres synspunkter inn i teksten. Disse synspunktene skal være begrunnede. Du foretar en redegjørelse av synspunktene for deretter å overveie dem, før du fatter en beslutning, gir en bedømmelse eller gir en konklusjon.

[…] De hevder at ”Defensive Shield”-operasjonen heller skaper økt frustrasjon og grobunn for videre voldelige angrep fra palestinerne mot israelere og dermed ikke tjener israelsk sikkerhet, slik målsettingen var og er. Kun en politisk løsning er etter min og andres mening mulig. Når en derfor snakker om å dempe konflikten vil jeg her si at en militær vei ikke er farbar. En må igjen inn på det politiske sporet for å kunne dempe konflikten og bevege seg mot en mulig løsning. (Fra en studentbesvarelse)

Drøfte:

Vurdering og drøfting har mye til felles. I de fleste tilfeller må du drøfte for å foreta en vurdering. Vanligvis er fagtekster drøftende. Når du drøfter, reflekterer du rundt et emne, og du får fram det flerdimensjonale ved det. Du trekker fram flere ulike synspunkter og redegjør for dem. Det handler om å få fram ulike perspektiver og alternativer og å se disse i forhold til hverandre. La oss ta utgangspunkt i definisjonen av ”skjørt” og drøfte den.

I Bokmålsordboka (www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html) ble ordet ”skjørt” definert som ”kvinneplagg som henger løst fra livet og nedover”. Denne definisjonen er upresis, fordi vi ser at flere og flere menn bruker skjørt. Det har blitt en mote blant menn, og menns skjørtbruk har lange tradisjoner. Et eksempel på det er den skotske kilten. Definisjonen har likevel et poeng fordi majoriteten av menn i vår del av verden er ikledd benklær.

Det at skjørtet henger løst fra livet og nedover er ikke entydig sant. Skjørt har ulike snitt. Noen skjørt er trange og tettsittende andre vide. Ikke alle henger ned fra livet. Seleskjørt er kjent for mange, og noen har så bred linning at den går helt opp til bysten, slik som beltestakken fra Telemark, andre henger fra hoftekammen og ned.

I en drøfting kan du ta opp ulike emner som belyser temaet. I det svært enkle eksemplet ovenfor er temaet skjørt, mens de emnene som blir tatt opp, er skjørtebrukere og skjørtemodeller. Nedenfor har jeg trukket ut formuleringer fra en studenttekst som viser en drøftende, diskuterende holdning. Disse formuleringene er uthevet.

En del formuleringer slik som ”Det finnes mange oppfatninger av …” viser at folk har ulike meninger, forståelser og sannheter. Den som drøfter, må redegjøre for noen av de dominerende oppfatningene og sannhetene som finnes, for på den måten å få fram meningsmangfoldet og gi et helhetlig og nyansert perspektiv.

Enkelte mener at en i nye forhandlinger er nødt til å avklare sentrale spørsmål tidlig i prosessen og enes om opprettelsen av to stater allerede ved forhandlingenes start (Baskin, 2002).

Når en henviser til andres meninger slik som i utdraget ovenfor, må en i en drøfting ta med begrunnelsen for hvorfor folk mener det de mener. Det å vise alternativene og begrunnelsen for dem er en del av tekstens argumentasjon. At teksten er drøftende viser seg også i valg av ord og uttrykk:

Det har blitt trukket fram […]

På den måten kunne en fra begynnelsen av hindret at partene skled fra hverandre og at tilliten stadig ble svekket og nye steg på vei mot sluttforhandlinger ble utsatt og stanset (Baskin, 2002)

 Andre forhold som trekkes fram som eksempler på problemene ved Osloprosessen er […]

Noen hevder at forhandlingene strandet fordi de to partene søkte å nå mål som var i direkte konflikt med hverandre. I tillegg trekkes det fram at […].

Selv om ønsket om fred var reelt for begge parter […]

Det samme kan hevdes var tilfellet […]

Manglende resultater etter Osloavtalen og fremdeles ingen sluttstatusforhandlinger er etter enkeltes meninger et bevis for […].

Dette er en tanke som er […]

Det er kanskje ikke overraskende […], men som […]

Kanskje må en […]

Ord som for eksempel ”likevel”, ”men”, ”til tross for” viser motsetninger og divergerende standpunkt. Ved å sette meningene opp mot hverandre får en vist ytterpunktene og spennet i diskusjonen.

Det er kanskje ikke overraskende at utviklingsutfordringene på Vestbredden har ført til økt vold som ofte beskrives som terrorisme, men som av de fleste palestinere sees på som en kamp for politisk frihet (Allan 2000;s.62). For mange …

Skal en kunne starte en ny prosess[…] For å dempe konflikten og skape en løsning må ny tillit bygges. En måte å gjøre dette på er[…] Kanskje må en klare …

Det å vise usikkerhet eller moderasjon er vanlig i en drøfting fordi du ikke alltid kan slå noe fast med sikkerhet. Hvis sannheten var klar, hadde det ikke vært noe å drøfte.