Ord som beskriver et substantiv, kalles adjektiv. Adjektivene bøyes i kjønn (det vil si etter det substantivet adjektivet står til) og tall, og kan gradbøyes.

• En flink gutt, den flinke gutten, flinke gutter, alle de flinke guttene.
• Ei flink jente, den flinke jenta, flinke jenter, alle de flinke jentene.
• Et flinkt barn, det flinke barnet, flinke barn, alle de flinke barna.
• Flink – flinkere – flinkest.
• Jeg er flink, han er litt flinkere enn meg, men du er den flinkeste av oss alle.

Adverb er ofte underordnet et verb, et adjektiv eller et annet adverb, og sier noe om grad, måte, sted eller tid. Han går fort.

Norsk har mange adjektiv og bruker ofte adverb. Ikke alle språk har dette til felles med norsk. Kanskje bruker en student med norsk som andrespråk for få adjektiver og adverb når vedkommende snakker og skriver norsk, eller kanskje bruker han/hun dem feil. Da kan språkmakker og studenten sammen studere dette fenomenet i grammatikkbøkene og finne eksempler på bruk i ulike tekster.

(Hentet fra: Greek, M., Jonsmoen, K.M. & Nilsen, I.M. (2014). Studer med norsk som andrespråk. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 13-14.)