På samling to gikk vi igjennom ulike språklige trekk ved en refleksjonslogg. Dette var noe av det vi snakket om.
TID, SITUASJON OG ET TYDELIG JEG: I denne uken opplevde jeg at en sykepleier tvang en pasient med demens til å ta medisiner.
BESKRIVELSE AV SITUASJON: Pasienten ville ikke ta medisinene sine i hele piller. Jeg sa til sykepleieren at de andre sykepleierne pleier å knuse pillene og blande dem inn i syltetøy for så å gi dem til pasienten. Det ville sykepleieren prøve. Men sykepleieren klarte ikke å knuse alle pillene og hun stod over pasienten i over fem minutter og gjentok at pasienten måtte svelge. Hun matet også pasienten med eplejuice og kaffe.
BEGRUNNELSER: Jeg satt der å ville si at ifølge autonomiprinsippet har pasienten rett til selv å bestemme (Nortvedt, 2012, s. 132). Pasienten ropte: ”jeg vil ikke, jeg vil ikke” og sa at hun ikke klarte å svelge pillene, men sykepleieren fortsatte og dytte innpå med syltetøy og prøvde å få pillene lengere ned i halsen med en skje.
SPØRSMÅL, TENKTE TILFELLER OG ALTERNATIVER: Da tenkte jeg hva ville jeg ha gjort? For det første ville jeg ikke ha tvunget pasienten til å svelge noe hun ikke vil, fordi pasientene har rett til å uttrykke sin mening om situasjonen/fordi pasienten har rett til å bli hørt. For det andre …