På norsk er preposisjonene egne småord eller deler av uttrykk, og de står ofte før et substantiv eller et pronomen: Lærerne snakket både om og til studentene. Preposisjoner kan gi informasjon om hvordan noe befinner seg i forhold til noe annet, når hendelser finner sted eller hvem som eier noe: Sprøyta ligger i skapet. Jeg svømmer mye om sommeren. Det er bilen til Lars.

Preposisjonene kan også angi abstrakte forhold.  Hun ble stiv av skrekk. Ikke alle språk har preposisjoner. Finsk har for eksempel postposisjoner, ord som står etter substantivet. Bruk tid på å se hvordan preposisjonene brukes. Her er det lett å gjøre feil.

(Hentet fra: Greek, M., Jonsmoen, K.M. & Nilsen, I.M. (2014). Studer med norsk som andrespråk. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 14.)