Alle norske setninger trenger et subjekt, og subjektet må være plassert på rett sted i setningen, slik at vi forstår at det er et subjekt. Emil kysser Kari. Kari kysser Emil. Her er det plasseringen av subjektet som forteller oss hvem som handler, i dette tilfellet hvem som kysser. Det er bare i imperativsetninger vi kan droppe subjektet. Sitt! Kom! Les! Når vi ikke har et handlende subjekt (Kari eller Emil) setter vi vanligvis inn det. Det snør. Slike det-setninger er ofte vanskelige.

Setninger som som mangler setningsledd, kan være vanskelig å forstå.

(Fritt etter: Greek, M., Jonsmoen, K.M. & Nilsen, I.M. (2014). Studer med norsk som andrespråk. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 14-15.)