Bruk av verb er viktig på norsk. Verb er ord som beskriver en handling, tilstand eller tilstandsendring. Verbene kan bøyes i tid. På norsk vil verbene knytte handlingen, tilstanden eller tilstandsendringen til fortid, nåtid eller framtid. Dette er vanlig i flere språk, men i norsk kan vi tidsbestemme handlingen på mange måter. Mange med norsk som andrespråk blander preteritum og perfektum i fortid.

• Preteritum: Jeg leste artikkelen i går.  Det er bestemt tid i fortid (i går) og svarer på spørsmålet: «Når leste jeg? I går.»
• Perfektum: Jeg har lest artikkelen. Det er ubestemt tid i fortid (vi vet bare at artikkelen er lest, men ikke når) og har virkning for nåtida, for eksempel: Jeg trenger ikke å lese artikkelen nå fordi jeg allerede har lest den.

Når vi skal uttrykke framtid bruker vi «skal» sammen med infinitiv. Dette gjelder hovedsakelig i forbindelse med handlinger vi kan bestemme over. Jeg skal komme klokka sju. Jeg skal bake bursdagskake senere i dag. «Komme til å» bruker vi når vi ikke kan kontrollere handlingen, eller i forbindelse med følelser. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje i kveld. Jeg kommer til å gråte av glede.

Infinitiv er en ubøyd verbalform som kan ha en substantivisk funksjon i setningen. Å gå er fin trim. Infinitiv brukes i norsk ofte sammen med modale verb (skal, må, bør, vil, kan). Da bruker vi ikke infinitivsmerket «å». Du bør gå på forelesningen. Du må levere oppgava innen fristen. I norsk bruker vi altså infinitiv uten infinitivsmerke i sammensatte verbformer (vil lese, skulle lese). Noen setninger må ha to verb fordi det ene verbet ikke kan stå alene. I slike setninger skal vi bruke «å». Jeg liker å lese teori. Jeg ønsker å lære mer norsk. Jeg pleier å delta i en kollokviegruppe. I tillegg brukes preposisjonsuttrykk med infinitiv; Jeg måtte løpe for å rekke bussen, Jeg fikk hjelp til å skrive, Jeg rakk toget uten å løpe.

Passiv er en vanskelig verbform på norsk fordi den uttrykkes på mange måter. Passiv blir uttrykt med hjelpeverb (bli, være, få) og s-passiv. Posten blir levert klokka åtte. Posten leveres klokka åtte. Det er ikke vanlig å bruke passiv i muntlig tale, men svært vanlig i skriftlige tekster der en ønsker å vektlegge selve handlingen og ikke hvem eller hva som utfører handlingen.

Vær aktiv og ta en passivoppgave Passiv brukes fire steder i avsnittet ovenfor, og én gang i denne setningen her. Klarer du å finne alle eksemplene?

I de fleste språk er det uvanlig med verb med partikler, det vil si at verbet har en preposisjon eller et adverb som forlegg eller tillegg. Partikkelverb i norsk kan være splitta, sammensatt eller begge deler. De verba som er begge deler, kan ha ulik betydning.

• Å høre til (splitta) eller tilhøre (sammensatt). Den sekken hører til/tilhører meg.
• Sette av eller avsette. Jeg satte av Nils i krysset. (Nils gikk ut av bilen i krysset).  Butikksjefen avsatte Nils. (Butikksjefen sa opp Nils).
• Han klarer ikke å komme på (huske) hva han skal si. Han rekker ikke å komme på (delta på) festen. 

(Hentet fra: Greek, M., Jonsmoen, K.M. & Nilsen, I.M. (2014). Studer med norsk som andrespråk. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 10-12.)