For den som nettopp har reist seg etter åle -og krabbetida, er det nye livet som «det oppreiste mennesket» et kroppslig mysterium! Å slippe fingeren du har holdt i eller møblene du har støttet deg til og å gå selv på nye steder er å gå inn i ny fase i et barns livsverden Jeg har nylig fulgt et barn i ett år fra posisjon; liggende på magen og vifte med bein og armer, strekke overkroppen som en svane, holde yogastillingen – til å ake og åle seg fremover, over til å krabbe, gå og danse på knærne, før barnet vaklende reiste seg, tar de første skritt og løper i nedoverbakker, klatre opp og ned trapper og løper så bena går som trommestikker. Påfallende er gjentagelsene i kroppsspråket og rytmene som oppstår når ettåringen igjen og igjen utforsker kroppens ressurser.
Alt dette lærte hun å mestre før hun fylte ett år. I en alder av ett år og ti måneder, løper hun foran meg på tur, hun oppdaget alle detaljer rundt seg for første gang i livet. Vannpyttene, brosteinene, trappene, kumlokkene. Alt er nytt og spennende! Anja løper på grusveien mens hun ler rått eller hviner spontansang og gledeslyder. Bare hun vet hva som er så innmari morsomt. Jeg løper etter eller på siden for å kunne fange henne opp om hun skulle snuble. Å selv løpe, bli med på vannpyttvassing, – er å lytte aktivt når en har med toåringer å gjøre! Noen ganger i nedoverbakken finner jeg hånda hennes eller tar tak bak på trøya, og vi løper sammen mens latter runger i gata. Beina går som trommestikker mens hun ler utfordrende til meg eller mumler syngelyder jeg ikke klarer tyde. Hoiing og nynning, kombinert med ord som «oj» og «håm,håm», gjentas sammen med peking og håndbevegelser. «Håm, håm! Oj, oj! Bana! Beby! Mann!» roper hun da hun ser folk i enden av gata. På trampolinen løper hun barbeint i ytterkanten mens hun gliser fra øre til øre. Beina prikker i underlaget, tipp, tipp, tipp! Skiftende i leie kommer sangstrofer fra mørkt til lyst, melodien kan gjenkjennes som «Bæ, bæ, lille lam» , «Her kommer Pippi Langstømpe» eller «Postmann Pat». Hun har et stort behov for arealer for å utforske nyervervede løpe – og balanseressurs og ikke minst noen som lytter og svarer når hun kommuniserer ut ord som f eks.»Hamme» fordi hun utforsker «samme»s betydning!
Å gå selv, krabbe eller krype ute i rom og arkitektur, eller hente vann, ark og pensel, skyve en mat – eller utstyrstralle i et trygt innemiljø gir de yngste barna rom for medvirkning. Dette er en del av danning i lek og læring og gjennom «det å gå selv» kan mange fagområder bli aktive. Til de yngstes utforskning med kropp og sanser, har vi ikke ett areal å miste, derfor bør vi i barnehagen sjekke om vi har ubrukte arealer både inne og ute.
Overmøblering i barnehagen, kan skape døde arealer og ta plass fra den lovpålagte arealnormen på 5,5 m2 inne for barn under tre år. Å gå selv ute i rom og arkitektur, eller hente vann, ark og pensel, skyve en mat – eller utstyrstralle i et trygt innemiljø gir de yngste barna rom for medvirkning. Dette er danning i lek og læring og gjennom «det å gå selv» kan mange fagområder bli aktive. Vi har ikke ett areal for nygåernes utforskning å miste!
