Jeg har opplevd et søledam-, jord og såpeskum- sted, sammen med sytten barn og fem studenter ved HIOA har jeg lekt i søledammer med hele kroppen. Det fikk meg til å tenke mye på hverdagslivet for de yngste i barnehagen. Er barnehagen moden for de yngstes glede og spontanuttrykk?
Hvis vi fester blikket på ettåringens ressurser, – det de kan som er deres måter å være, bli til i verden, så gir blikket vårt noen tilbakemeldinger: Vi ser glede, spontane og improviserende øyeblikk akkurat nå!
Derfor har jeg skrevet mye om improvisasjon og lek på bakken uteog på gulvet for å tydeliggjøre et pedagogisk areal i det fysiske miljøet.
Når jeg snakker om mobile verksteder for barn, er det for å flytte fokus fra oss til forflytninger både i form av materialer i traller og barn som løper: de som liker å balansere, bøye og sitte på knær. De undersøker verden rundt seg for første gang! Det å sanse den første snøen, første vannpytten og bære den første pinnen….
Å forberede seg på ettåringer handler om å skape rom for det sansende og kroppslige i formingen. Kasser på hjul eller bøtte med akkurat det du trenger, kan settes på trehjulsykkelen eller på ei trille; f eks plastelina-verkstedet på hjul! Å gå selv eller frakte med seg til stedet der leken pågår – er en stor selvstendighetsjobb! I Verktøykassa – inspirasjon og ideblad for barnehagen nr. 4, 2015, skrev jeg om studentprosjektet «sølepytt & såpeskum». Der kan man lese fem studenters kritiske refleksjoner omkring samspill og posisjoner i barnehagen. Det handler også om å respektere ettåringen gjennom å tilrettelegge på måter der de kan få vise styrke og er verdensmestre i å hente, helle, bære, plaske og løpe!
