Trygghet er helt sentralt i formgivende og biledskapende prosesser med og for barn,- derfor må vi selv ut på gulvet i formgivende material-lek. Det er en myte at det kun er i dans, bevegelse, drama og musikk at vi må danse og svinge oss.
Å bryte med rådende diskurser om forming i barnehagen og å fornye formgivende materialprosesser på de yngstes premisser, handler ofte om små forflytninger av fokus fra «sitte ved bord» – måter til fysiske måter ute og inne. Nygårerne (1 – 2 år) er kroppslige og bør bli møtt med et personale som tar i bruk store kroppslige bevegelser i samspillet (Haugen m.fl.2005; Heft,1988). I bygge -, forme – og tegnelek kan det fysiske miljøet gis lys og form: gulv, hyller og vegger kan kles med papir som tåler en trøkk og få en aktiv funksjon i barnas utforskning. Jeg bruker ordet lek bevisst for å koble det til formingslek ,et begrep fra 1960 – 80 årenes formingsforståelse der formings – og pedagogikklærerne Eva Balke, Kisten Baardson og Gudrun Hilts (Bleken m.fl. 1990)var ledende i å utforme innholdet i barnehagelærerutdanningens forming. Å fornye formingslek betyr å legge til noe (Fønnebø,2014, Holm,2007) Nyere forskning knyttet til ett og toåringer, har gitt mer kunnskap om deres sanselige og kroppslige ressurser (Johannesen & Sandvik 2012;Haugen,Løkken & Røthle,2005,Fredriksen,2013)
Alle årstider har ute-gulv og innesteder som kan bli til pedagogiske arealer.Store snø -eller sandflater eller papirflater for spor og streker der mestring, selvstendighet og glede kan vokse frem. Min bekymring som førte til at jeg skrev boken Kunstneriske bevegelser i barnehagen i 2014 og serien Kunstneriske hendelser i (Verktøykassa, 2015) Handler om de yngstes kunstneriske muligheter, om rom for å gi de yngste armsleng nok til å bruke hele seg i de formgivende og andre skapende prosesser. «Å snakke dem opp»,- ikke ned: som bare sårbare og små, – men kompetente og iderike som har mye å lære meg, noe jeg har erfart i formlek med ett og toåringer.
Når voksne skal skape atmosfære for lekende rabbel – kan en vei å gå være å rableleke selv -» ute på gulvet» og kjenne på geometrisk glede over former og mønstre – for som improvisasjonsforkjemperen Terje Melaas (2012) sier om voksne i barnehagen, de er litt annerledes enn andre voksne som ikke jobber i barnehagen – fordi deres profesjonsutøvelse handler om å leke og improvisere sammen med barn
kilder:
Fredriksen, B.(2013) Begripe med kroppen -barns erfaringer som grunnlag for all læring, Oslo. Universitetsforlaget.
Fønnebø, B.(2014) Kunsneriske bevegelser i barnehagen- de yngstes bildeskaping, formgiving og verksteder. Oslo. Cappelen Damm Akademisk.
Haugen,S,,Løkken,G., og Rothle,M(2013)Småbarnsmpedagogikk.GFenomenologiske og estetiske tilnærminger.Oslo.Cappelen Damm Akademiske.
Heft, H.(1988)Affordances of childrenss environments. Childrens environments quarterly 5(3) s 29-37.
Holm, A.M.(2007) Baby-art o-3 års billedskabende utfoldelse. Herning: Av form.
Johannnesen,N & Sandvik,N.(2012) Små barn og medvirkning-noen perspektiver. Oslo. Cappelen Damm Akademisk.
Melaas, T.(2012) Improvisasjonsblikket i barnehagen. Støtte til lekende samspill. Oslo. Kommuneforlaget.
