FFI: Putins angrep påvirker framtidas sikkerhetsorden

Foto: FFI

Denne saken ble først publisert på FFI sine sider.

Torsdag 20. oktober arrangerte Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) konferanse om Ukraina-krigen og dens konsekvenser for europeisk sikkerhet.

Opptak av hvert enkelt foredrag fra konferansen ligger samlet her (nederst på siden). En publikasjon med tekster basert på innleggene kan lastes ned her

Russlands angrep på Ukraina er et vendepunkt i etterkrigstidens Europa. Ingen kjenner ennå det endelige utfallet. Men forskningsbasert kunnskap kan gi en pekepinn om utviklingen, og hva som nå står på spill.

Kan forskning peke på veien videre for den europeiske sikkerhetsordenen? Det knyttet seg stor interesse til FFIs Ukraina-konferanse. Den fant sted på Thon-hotellet på Lillestrøm 20. oktober.

De åtte innlederne brakte med seg en rekke perspektiver. FFIs direktør Kenneth Ruud startet med å vise til hvor tett krigen også er på Norge. Geografisk er avstanden fra Ukraina til Oslo ikke veldig ulik distansen til hans forrige arbeidsplass, i Tromsø. Så nær oss er konflikten.

Søreide maner til samhold

Konferansen bar tittelen «Ukraina-krigen og den europeiske sikkerhetsordenen».

Ine Eriksen Søreide leder Stortingets utenriks- og forsvarskomite. Den tidligere utenriksminister understreket i sin innledning hvor viktig det er at Europa står samlet mot den russiske aggresjonen. Hun pekte på hvordan sabotasjeaksjoner, droner og ulike nettbaserte virkemidler alle er former for angrep som blir brukt for å skape kaos, på måter som går klar av Natos artikkel 5. 

– Vi må ikke bare stå forent. Vi må også snakke åpent om alle forsøk på å underminere stater og regjeringer, sa Søreide. Hun pekte også på hvordan de politiske endringene i det vestlige Europa nesten øyeblikkelig inntrådte etter Putins angrep i slutten av februar, med Tysklands endrede holdning til både militær hjelp og endring i energipolitikken som eksempel.

Regimet er i spill

Russiskfødte Pavel K. Baev er forsker ved Prio. Han sa at Russland ikke kan vinne denne krigen. Strategiene har ikke fungert. Putins regime er i spill.

– Hvert tap gir gjenlyd i Moskva, og har sin politiske pris. Når krigen er over, vil det være lett å bygge opp igjen Ukraina. Men hva med Russland? Nye ledere der må forhandle både med Vesten og Ukraina, sa Baev.

Realpolitik og Zeitenwende

Professor Sven Biscop leder «Europa i verden»-programmet ved Egmont. Dette kongelige instituttet for internasjonale relasjoner ligger i Brussel. Han snakket om hvilke strategier Europa og spesielt EU må se på i en verden med flere sterke aktører, ikke minst Kina. Biscop tok avstand fra «høytflyvende retorikk om menneskeretter og demokrati».

– Det kreves også av EU at unionen må samarbeide med autoritære stater. EU kan med fordel tenke ut fra det tyske begrepet Realpolitik og deres Zeitenwende, sa Biscop.

Ordet ble brukt av Olof Scholz i hans tale i den tyske Forbundsdagen bare tre dager etter Putins invasjon. Det handler om Tysklands sikkerhets- og utenrikspolitikk, og det tidsskiftet som nå er inntrådt. 

Gassnekt feilet

Nick Sitter er professor i politisk økonomi ved Universitetet i Wien, og arbeider også ved BI i Oslo. Han tok for seg utfordringene som knytter seg til europeisk energisikkerhet.

Han pekte på at Russlands forsøk på å splitte Europa ved hjelp av blant annet stengning av gasskraner er mislykket.

– EU-landene begynte å finne andre kilder til gassleveranser. De forsterket infrastrukturen for gass, påskyndet utviklingen av alternativ energi og satte inn sparetiltak. Putins nærmeste allierte i EU er Ungarns Victor Orban. Han ble totalt isolert. Til og med de russofile italienske populistene og deres ytre høyre-partier måtte distansere seg fra Putin.

Ukraina må selv yte mye

FFIs Tor Bukkvoll er sjefsforsker, og en som kjenner både Ukraina og Russland godt. Han snakker begge lands språk. Han tok for seg spørsmålet om Ukrainas framtidige status: EU-medlem eller ikke?

– Et medlemskap vil hjelpe landet til å få det samfunnet de ønsker seg. Men det krever at de selv må gjøre mye. De må få bukt med sin egen korrupsjon, manglene i rettsstaten og den ineffektiviteten som har preget landet siden de fikk sin uavhengighet, sa Bukkvoll.

Om selve krigen:

– En ukrainsk seier vil bli den første spikeren i kista for det autoritære og imperialistiske Russland.

USAs-politikere tror mer på Nato

Forsker Vårin Alme ved FFI tok for seg USAs rolle i samband med krigen, og hva resultatet av ulike politiske hendelser på den andre siden av Atlanteren kan være. To symbolske avstemninger om utvidelse av Nato (les: Sverige og Finland) i Representantens hus kan likevel gi en indikator på stemningen: I april var 63 av 394 representanter mot å utvide av alliansen. I august var det bare 18 «nay». 

Kreativ motstand

Ukrainske Liliia Oprysk er førsteamanuensis i jus og forsker ved Universitetet i Bergen.

Hun ga flere eksempler på hvordan den ukrainske motstanden arter seg i praksis, og hvordan hjulene holdes i gang i landet. For eksempel drives det såkalt crowdfunding for å skaffe soldatene våpen. For sivilbefolkningen er det ved hjelp av frivillige opprettet databaser der en kan hente sine personlige dokumenter, dersom de fysiske papirene går tapt under angrep eller ved flukt.

Oprysk ga uttrykk for at bare en total seier er akseptabelt for Ukraina. Det inkluderer at regionene i øst gjenerobres, og at også Krym igjen blir en del av landet.

Selv om pilene peker mot et russisk nederlag, er det fortsatt mye tid og mange store spørsmål som gjenstår. FFIs konferanse var likevel en anledning til å sette flere viktige temaer rundt krigen på dagsordenen.

Sjefsforsker Bjørn Olav Knutsen var hovedansvarlig for arrangementet, i kraft av at han er kompetanseansvarlig for sikkerhetspolitikk ved FFI.

– Vi ønsket et vidt perspektiv på europeiske sikkerhetsspørsmål. Det er spesielt viktig siden den gamle sikkerhetsordenen i Europa nå ikke eksisterer lenger, sa Knutsen.

Han tilføyde:

– En ny slik orden er ennå ikke synlig.

Leave a Reply