Voldsprogrammets høringssvar i Justiskomiteen

6. desember møtte Voldsprogrammets leder Svein Mossige til høring i Justiskomiteen på Stortinget om opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Voldsprogrammet har levert et høringsnotat til planen.

– Vi ønsker å gjøre en mer omfattende utforskning av vold og seksuelle overgrep som finner sted mellom unge jevnaldrende, fortalte Mossige til komiteen. – Både fordi svært mange overgrep finner sted i denne aldersgruppen, og fordi noen av dem som begår seksuelle overgrep starter sin «overgriper-karriere» her og fortsetter med det i voksen alder.

Han understreket også ønsket om og viktigheten av forskning på tiltak, med et særlig fokus på barnehus. Har de tiltak som iverksettes, den ønskelige effekten, og hvordan kan de forbedres?

Svein Mossige. Foto: Benjamin Ward, HiOA
Svein Mossige. Foto: Benjamin Ward, HiOA

Høringsnotat

fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Aksershus – Høring i justiskomiteen tirsdag 6. desember 2016 om Stortingsproposisjon 12S – Opptrappingsplan mot vold og overgrep  (2017-2021).

Ved leder for Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved NOVA, professor Svein Mossige.

Det er viktig at satsingen på å bekjempe vold og overgrep fortsetter og styrkes, slik opptrappingsplanen legger opp til.  For at satsingen skal være målrettet og effektiv må den være kunnskapsbasert. Det er derfor av stor betydning at forskning som kan bidra til et solid kunnskapsgrunnlag inngår som en viktig del av arbeidet fremover.

Viktig med kontinuitet og langsiktighet

I opptrappingsplanen fremheves det at Regjeringen vil videreføre forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner og trappe opp forskningsinnsatsen etter 2019. I et forskningsfelt som tradisjonelt har vært fragmentert og sårbart er dette av meget stor betydning. Kontinuitet og langsiktighet er viktige forutsetninger for at forskningen om vold og overgrep skal kunne bidra med en kunnskap som er holdbar, etterprøvbar og relevant for vårt samfunn.

NOVAs forskningsprogram (2014-2019) gir muligheter for å utforske og belyse vold og overgrep i nære relasjoner gjennom samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter. Programmet startet opp i 2015 med ni prosjekter som belyser voldens omfang og utvikling, kulturelle forståelser av vold og overgrep og underliggende årsaker, samt forskning om ulike tiltak og systemer i offentlig og frivillig regi.  I dag har programmet økt fra 9 til 15 prosjekter. To stipendiater med hvert sitt doktorgradsprosjekt er ledd i vårt arbeid med å styrke voldsforskningsmiljøet.

Gjennom vårt forskningsprogram vil vi frembringe teoribasert og praksisnær forskning som skal komme politiske myndigheter, offentlig forvaltning og tjenestene til gode. Å bygge opp et forskningsmiljø med kompetanse og kunnskap er viktig med sikte på å sikre et robust voldsforskningsmiljø i Norge (som NOVA vil representere i samarbeid med NKVTS). Dette tar tid og krever forutsigbarhet. En videre satsning på forskning på dette feltet er derfor helt avgjørende.

Fremdeles er mange spørsmål uavklarte. Vi trenger å vite mer om voldens utvikling, om samfunnets måter å håndtere volden på, og om forhold ved individ, familie, jevnaldrende og levekår med betydning for at voldsutøvelse finner sted. Vi trenger kunnskap om vold i majoritet- og minoritetsmiljøer. Slik kunnskap gjør oss bedre i stand til å håndtere vold og overgrep.

Følge med på utviklingen – blir det mer eller mindre vold?

Et viktig spørsmål er om det blir mer eller mindre vold, og hva som virker inn på at slike endringer finner sted. Dette kan gi forvaltningen og politikere viktig informasjon om man er på riktig vei i de tiltak som man setter i verk. NOVA var det første forskningsmiljøet i Norge som gjennomførte en nasjonal omfangsundersøkelse av vold og overgrep mot unge. Nå har vi gjort to omfangsstudier, i 2007 og i 2015 av omfanget av volds- og overgrepserfaringer blant 18-19-åringer. 2015-studien viser en nedgang i den milde volden fra foreldre, mens den grove volden fra foreldre er stabil over tid. Dette kan bety at tiltak som er satt i verk overfor den milde volden i form av for eksempel veiledningsprogrammer, virker. Tiltakene når imidlertid ikke den grove volden.

For å vite mer om hvordan volden utvikler seg over tid, trenger vi undersøkelser som gjentas med jevne mellomrom og bruk av samme spørreskjema. Ved en videreføring av forskningsprogram om vold i nære relasjoner etter 2019, vil en ny kartlegging være sentral – for å følge utviklingen når det gjelder foreldrevold.

Mer forskning om barnehusmodellen

Vi trenger mer kunnskap om hva som virker i samfunnets måter å håndtere volden på. Et meget viktig, men lite utforsket tiltak, er Statens barnehus, rettet mot barn og unge mistenkt utsatt for vold eller overgrep. Det befinner seg i skjæringspunktet mellom strafferettsapparatet, barnevern og helse og har rukket å bli landsdekkende i Norge med 11 barnehus. Modellen er implementert i de fleste nordiske land og i ferd med å etableres i en rekke europeiske land. Modellen holdes også frem som et forbilde for «child friendly justice» innen Europarådet og EU-systemet.

I utviklingen, utformingen og evalueringen av barnehusmodellen blir forskning på tiltaket viktig. Forskning på tiltaket inngår i NOVAs voldsprogram. Styrking av voldsforskningen bør omfatte en videre forskning på et så viktig tiltak som barnehusmodellen.

Bærekraftige voldsforskningsmiljøer

I det siste har vi sett at flere store seksuelle overgrepssaker hvor mange barn er blitt utsatt for alvorlige overgrep. Internettovergrep fremstår som et omfattende problem, og systematisk mishandling er et fenomen vi inntil nå ikke har greid å bekjempe. En systematisk utforskning av omfang og alvorlighet i slike saker krever en bredde i voldsforskningen og at det bygges opp voldsforskningsmiljø som er bærekraftig over tid.

Forskning på vold i nære relasjoner bør derfor omfatte midler til rekrutteringsstillinger til etablerte miljøer – slik at man får langsiktighet i forskningen. Målrettede tiltak hos beslutningstakerne krever soliditet og bredde i det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget. Et sterkt samfunnsvitenskapelig forskningsmiljø på voldsfeltet i samarbeid med forskningsmiljøer og praksisfeltet vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for videre politikk- og tiltaksutvikling når det gjelder vold og overgrep mot barn og unge.