Studenter som har fått masterstipend fra Voldsprogrammet, la nylig fram resultatene sine på et seminar på NOVA. Her finner dere temaene de har skrevet eller skriver om, og også lenker til noen av oppgavene som er levert.
Barns erfaringer med Statens barnehus (pdf) (uni.oslomet.no)
– en kvalitativ studie.
Jørn Thomas Martinsen, Nord Universitet
Forskningsspørsmålet i oppgaven er: Hvordan beskriver barn sine erfaringer med
Statens barnehus? Studien er gjennomført med kvalitativ tilnærming der datainnsamlingen ble gjennomført med fire kvalitative intervjuer av barn, fra tre ulike barnehus i Norge.
Studien viser mangler i informasjon til barn i forkant av tilrettelagt avhør. Det viser seg at
dette bidro til at informantene følte seg nervøs og gruet seg til avhør på Statens barnehus. Det var videre mangler på informasjon til barn om hvem som følger avhøret fra bisitterrommet og
at dette ble en belastning for flere av informantene. Videre har barna ulike erfaringer på hvilken hjelp og oppfølging de fikk på barnehuset. Erfaringene varierer fra å få tilbud om oppfølging rett etter avhør, til å ikke møte noen terapeut etter avhør.
Det senmoderne offeret. En empirisk studie av ofre for stalking i lys av det senmoderne samfunnet (duo.uio.no)
Ingrid Forbregd, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Oppgaven søker å gi en bedre forståelse av hvordan det oppleves å være et offer i en senmoderne kontekst. Det har blitt gjennomført kvalitative intervjuer med personer som har blitt utsatt for stalking. Gjennom disse intervjuene har det blitt sett nærmere på hvordan stalkingutsatte forstår relasjonen mellom seg selv og stalkeren, og hvilken hjelp og annerkjennelse de ønsker å få fra samfunnet rundt dem.
«Fra plagsomt til forbudt» Myndighetene definerer lovbruddet stalking
Merethe Clausen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Temaet for oppgaven er stalking, det vil si en persons vedvarende forfølelse av en annen, sett i et myndighetsperspektiv. I oppgaven diskuteres det hvordan stalking defineres av henholdsvis lovgiver og lovanvender(politiet), og dette sees i lys av kriminiologisk tenkning om risiko. Oppgaven er ikke levert.
Straffeideologi i endring? En studie av vår tids straffeideologi, slik den kommer til uttrykk i kriminalpolitisk utvikling på voldtektsfeltet (duo.uio.no)
Julie Terjesen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Via lovforarbeider blir den kriminalpolitiske utviklingen på voldtektsfeltet analysert for å undersøke hvordan straffeideologi kommer til uttrykk. Finner vi en utvikling mot en hardere kriminalpolitikk, slik det har blitt hevdet om andre vestlige land? Hvilke særpreg medfører den nordiske konteksten og seksuallovbrudd som felt?
Krisesentrenes møte med mangfoldig voldsproblematikk – de ansattes erfaringer
Ina Storkjørren, Sosiologi, Universitetet i Oslo
Oppgaven handler om hvordan krisesenteransatte forstår og erfarer vold mot etniske minoritetskvinner som brukere på krisesentre. Oppgaven belyser utfordringer knyttet til deres arbeid i en flerkulturell kontekst. Leveres høsten 2016.
Barnevernansattes møte med vold- og overgrepsutsatte barn mellom 0-3 år
Ronja Vatnehol Flem, Master i kliniske hjelperelasjoner, Høgskolen i Molde
Dette er en kvalitativ studie av hvordan ansatte i kommunale barneverntjenester har erfart at barn mellom 0-3 år som har opplevd vold og/eller overgrep har blitt ivaretatt etter at de kom i kontakt med barneverntjenesten. Funnene viser at å avdekke vold og overgrep når barnet er under tre år, er særlig vanskelig da informantene erfarer det som utfordrende å forstå barna på grunn av deres mangel på verbalt språk, samtidig som at symptom og tegn som peker direkte på vold og overgrep er få og svake. Informantene opplever også ofte et press med mange saker og for lite tid til å håndtere dem på en tilfredsstillende måte.
Barnevernets rutiner ved oppstart av saker med mistanke om vold (pdf) (uni.oslomet.no)
Runhild Kjelsrud Gaare, Master i barnevern, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Tema for denne oppgaven er barnevernets fremgangsmåte i oppstart av saker der det er bekymring for vold i familien. Hensikten med studien har vært å se på sammenhengen mellom barnevernets fremgangsmåter slik det fremstår i det praktiske arbeidet, og hva det legges vekt på i de akutte beslutningene. Problemstilling i studien har vært: «Hvilken betydning har fremgangsmåten i oppstart av voldssaker for akutte beslutninger i barnevernet?»
Studien har en kvalitativ tilnærming der seks ansatte i ulike kommunale barneverntjenester er intervjuet. Studien viser at barnets stemme er sentral i oppstartsfasen, og at det legges betydelig vekt på barnets uttalte forklaring i de akutte vurderingene.
Å bli bekymret – en kvalitativ studie av hvordan helsesøstre, førskolelærere og lærere forholder seg når de blir bekymret for barn
Kristin Holstad, Mastergrd i kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper, Høgskolen i Molde
Masteroppgaven er en kvalitativ studie av hvordan helsesøstre, førskolelærere og lærere forholder seg når de blir bekymret for om barn lever i vanskelige livssituasjoner. Dette er fagpersoner som har en viktig rolle når det gjelder forebygging og intervensjon. De møter barn tidlig i livet og følger dem opp over tid. Dette gir dem en unik mulighet til å oppdage om barn lever i vanskelige livssituasjoner. Målsetningen med studien er et ønske om økt kunnskap om hvordan disse fagpersonene forholder seg når de blir bekymret.
«Hvordan kunne du?» Mentaliseringsevnens betydning for menns utøvelse av vold mot kvinner
Hilde Bateman, Masterprogrammet Psykososialt arbeid med selvmord, rus, vold og traumer, Universitetet i Oslo
Studien er en litteraturstudie hvor hovedformålet var å undersøke hva forskningslitteraturen sier om det empiriske grunnlaget for å benytte teori om mentaliseringsevne i forståelsen av og arbeidet med menn som utøver vold mot kvinnelig partner. Et annet viktig mål for studien var å drøfte hvilken betydning en mentaliseringsbasert forståelse kan få for de behandlingstiltak og psykososiale intervensjoner som tilbys voldsutøver.