Slik håndterte barnevernet koronavåren 2020

Gutt som speiler seg i vindu. Foto: colourbox.com

Ny forskning fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA dokumenterer barneverntjenestens erfaringer fra første fase av pandemien.

Da samfunnet på mange måter stengte ned den 12.mars 2020 og barnehager, skoler, fritidstilbud og hjelpeinstanser ble stengt, var det stor oppmerksomhet rundt situasjonen for utsatte barn. Koronapandemien medførte nye utfordringer for barneverntjenesten.

I en ny studie fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA har forskere undersøkt hvordan barneverntjenesten ivaretok arbeidet med vold og overgrep under den første fasen av koronapandemien. De har intervjuet ledere ved 20 barneverntjenester om perioden fra 12.mars til juni/juli 2020.

Prioriterte saker om vold og overgrep

Forskerne fant at barneverntjenestene var proaktive, og at de gjorde en stor innsats for å ivareta driften. Barneverntjenestene gjennomførte blant annet en risiko- og sårbarhetsanalyse for å avklare hvilke familier som hadde størst utfordringer og som derfor måtte prioriteres. Denne prioriteringen førte til at saker om vold og overgrep i flere tilfeller ble tettere og raskere oppfulgt enn i en normalsituasjon.

Prioriteringene var basert på et «trafikklyssystem» hvor sakene fikk grønn, gul eller rød kode etter sakenes alvorlighetsgrad. Vold og overgrep ble kategorisert som røde.

– På grunn av dette fikk familier som ønsket hjelp, tettere og raskere oppfølging enn i en normalsituasjon. Det handlet også om at flere eksterne møter ble avlyst og at de fikk bedre tid til å følge opp familiene, sier vitenskapelig assistent Siri Berg Tveito i et intervju med Fontene.no.

Antallet bekymringsmeldinger varierte

Hvorvidt koronasituasjonen førte til flere bekymringsmeldinger til barnevernet, varierte mellom de ulike tjenestene. Noen av tjenestene fikk flere meldinger om vold, noe lederne så i sammenheng med at familier i større grad ble isolerte som følge av den generelle «nedstengingen» av samfunnet. Andre barneverntjenester mottok ikke meldinger om vold og overgrep i den nevnte perioden.

Lederne av barneverntjenestene som fikk færre bekymringsmeldinger knytter dette til at barnehage, skole og fritidstilbud holdt stengt, og at det var færre voksne som fulgte med på barna. I et intervju fortalte en av lederne om at barneverntjenesten hadde fått meldinger som følge av at skolene hadde vist en film om vold og overgrep for elevene, der barna også fikk informasjon om barnas alarmtelefon:

«Skolen har kjørt et eller annet der, vi har ikke fått noe informasjon om bakgrunnen for det, men de har gjort det, og i den forbindelse kommer det jo selvfølgelig frem i gitt aldersgruppe om episoder, kanskje flere episoder som har skjedd i hjemmet under stengningen, sånn som slenging i gulvet, hardt, avstraffing … stå stille på rommet en time stiv som en stokk, roping, skriking … Og det man på et vis så for seg kunne skje da vi satt her i den første uka, det kommer jo nå da, det har jo skjedd, ikke sant.»

Konsekvensene av hjemmekontor

For å ivareta sin kritiske samfunnsfunksjon og forhindre intern smitte i barnevernet, hadde tjenestene perioder med redusert oppmøte på kontoret. De ansatte i barneverntjenestene håndterte hjemmekontor ulikt, og dette ble blant annet påvirket av praktiske fasiliteter, fartstid i tjenesten og familiesituasjon.

Forskerne erfarer at tjenestene som praktiserte hjemmekontor før pandemien, hadde et fortrinn ved at overgangen til mer hjemmekontor ble enklere. Hjemmekontorsituasjonen bidro dessuten til at mange ansatte fikk jobbet konsentrert og kommet à jour med skrivearbeid.

– Flere barnevernstjenester har under pandemien kommet fram til kreative løsninger som de vil videreføre i en normalsituasjon. Noen vil la ansatte jobbe på hjemmekontor innimellom når de skal gjøre ferdig skrivearbeid, og flere ledere har gjort seg gode erfaringer med at det fungerer. Flere har også hatt samtaler med ungdom ute eller på digitale plattformer, og har funnet ut at dette er arenaer ungdommer trives i. Lederne sier at det kan bli et supplement til slik de jobber til vanlig, sier Tveito til Fontene.no.

Digital og utendørs oppfølging

For å imøtekomme smittevernreglene har samtaler med familier og foreldreveiledning ofte blitt gjennomført digitalt eller utendørs. Her er det flere gode erfaringer som barneverntjenestene vil ta med seg videre i sitt ordinære arbeid. Lederne fortalte at den digitale kompetansen til familiene varierte, og at noen ikke behersket digital veiledning.

Ifølge lederne som ble intervjuet påvirket ikke pandemien terskelen for omsorgsovertakelse og plassering av barn. Derimot fortalte flere at samværet mellom barn og foreldre etter omsorgsovertakelse enten ble utsatt, avlyst eller gjennomført digitalt. Dette skyldtes blant annet at tjenestene var usikre på om det var forsvarlig grunnet smittevernhensyn.

Forskerne fant også at det ble gjennomført færre akuttplasseringer i denne perioden. For å unngå at tjenestene var avhengige av flytransport ved akuttplasseringer, ble det rekruttert egne lokale beredskapshjem.

Les hele intervjuet med Siri Berg Tveite på Fontene.no.

Kilde:

Tveito, S.B. (2021). Barnevern i krisetid. Barneverntjenestens arbeid med vold og overgrep under koronapandemiens første fase. NOVA Notat 1/21 (fagarkivet.oslomet.no)