NOVA: Det er store mørketall i de offentlige registrene, viser Nasjonal trygghetsundersøkelse, de færreste anmelder lovbruddene de utsettes for.
En av tre ble utsatt for et lovbrudd i 2020, et tall som er langt høyere enn det som kommer frem i landets offisielle politistatistikk, ifølge en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA og OsloMet.
Rapporten er basert på funn i Nasjonal trygghetsundersøkelse, som kartlegger uro og lovbrudd nordmenn utsettes for.
32,2 prosent svarer at de ble utsatt for lovbrudd i perioden, mens tilsvarende tall i politistatistikken antyder at kun 3,4 prosent av landets 16–84-åringer var utsatt for lovbrudd.
– Mens politistatistikken kun viser lovbrudd som er meldt til politiet, måler Nasjonal trygghetsundersøkelse også det som ikke er politianmeldt. Det betyr at det er store mørketall i de offentlige registrene, sier Mette Løvgren, NOVA-forsker og prosjektleder for Nasjonal trygghetsundersøkelse, og fortsetter:
– Så de aller fleste som opplevde et lovbrudd i 2020, har altså ikke anmeldt det.
Hun mener derfor at Nasjonal trygghetsundersøkelse gir god pekepinn på det reelle omfanget av ulike typer uro og lovbrudd i samfunnet.
De unge er mer utsatt for lovbrudd enn eldre.
Mette Løvgren
Dette ble flest utsatt for
Unge er mer utsatt for lovbrudd enn eldre, kommer det frem av undersøkelsen. Mellom kjønnene, derimot, er forskjellen i hyppighet liten, selv om typen lovbrudd varierer.
– Menn er mer utsatt for tyveri, ran og innbrudd, mens kvinner er mer utsatt for seksuell vold, sier forskeren.
Tyveri, innbrudd og ran var den kategorien lovbrudd flest ble utsatt for i 2020, ifølge Nasjonal trygghetsundersøkelse. Nesten en av fem svarte at de var rammet av dette.
Vold er en annen type lovbrudd som mange utsettes for. Åtte prosent svarte at de var offer for minst en voldshandling – og den vanligste arenaen for dette var i egen bolig, ifølge undersøkelsen.
– Av de ulike formene for voldshandling, var det lugging og klyping som var vanligst. De grovere voldshendelsene ble oftere politianmeldt enn de andre voldshendelsene, samtidig oppga bare en av fem at de politianmeldte hendelser der de var blitt banket opp, forteller Løvgren.
Kvinner mest utsatt for seksuell vold
I undersøkelsen kommer det også frem at kvinner i alderen 16–24 år er mest utsatt for en seksuell voldshendelse. Beføling av egne eller andres kjønnsorganer mot sin vilje var det vanligste lovbruddet i denne kategorien.
Gjerningspersonen er oftest en venn eller bekjent, og også denne formen for lovbruddet skjer som oftest i privat bolig.
Bare en av fem politianmeldte hendelser der de var blitt banket opp
Mette Løvgren
Digital seksuell vold, som i undersøkelsen omfatter blant annet å dele eller ta bilder og video mot noens vilje, var det to prosent av respondentene som var blitt utsatt for. Igjen er det unge kvinner som er mest utsatt, opplyser Løvgren.
– En av syv kvinner i alderen 16–19 år opplevde dette i 2020, sier hun.
Opplevd hatkrim
Rundt fire prosent av de som deltok i Nasjonal trygghetsundersøkelse svarte at de hadde blitt utsatt for hatkriminalitet i løpet av året. Ifølge Løvgren er det er særlig personer med innvandringsbakgrunn som opplever å bli utsatt for dette, men også personer med nedsatt funksjonsevne.
– Mer enn hver tredje person med innvandringsbakgrunn svarte at han eller hun har opplevd trusler eller trakassering som var hatkriminalitet. Det er mye mer enn det offentlige registre viser, sier hun.
Homofile, lesbiske eller bifile er særlig utsatt for trusler eller trakassering.
– I motsatt ende finner man de heterofile. De er sjeldnest utsatt for hatkriminalitet, sier hun.
– Vi må gjøre undersøkelser jevnlig
Løvgren er ikke overrasket over de store mørketallene som Nasjonal trygghetsundersøkelse avdekker, for tilsvarende er funnet i tidligere undersøkelser – både i Norge og i utlandet.
– Det er mange grunner til at det er mørketall, blant annet kan det hende at et offer ikke alltid vet at hendelsen han eller hun er utsatt for, er et lovbrudd, som i bildedeling. Men det kan også skyldes en eksisterende kultur om å ikke anmelde hendelser, selv om man vet at de er lovbrudd.
Hun mener Nasjonal trygghetsundersøkelse et viktig virkemiddel for å klare å holde oversikten over det reelle omfanget av uro og lovbrudd i samfunnet. Gjennom denne får man et solid kunnskapsgrunnlag som kan bidra til å utvikle effektive tiltak og politikk som forebygger fremtidige lovbrudd.
– Nasjonal trygghetsundersøkelse må gjennomføres jevnlig, slik at vi kan følge utviklingen og se hvordan forekomsten av lovbrudd henger sammen med samfunnsendringer og tiltak som iverksettes, sier hun.
Referanse
Løvgren, M., Høgestøl, A. og Kotsadam, A. (2022). Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020. NOVA-rapport 2/22. Oslo: NOVA/OsloMet (oda.oslomet.no)
Les mer om prosjektet
- Nasjonal trygghetsundersøkelse (oslomet.no). Prosjektet skal gi kunnskap om uro og utsatthet for lovbrudd i Norge.
Om undersøkelsen
Nasjonal trygghetsundersøkelse kartlegger uro og selvopplevd utsatthet for lovbrudd i den norske befolkningen.
24 163 personer mellom 16 og 84 år svarte på et elektronisk spørreskjema. I skjemaet ble deltakerne spurt om utsatthet for ulike hendelser som lommetyveri, vold eller trakassering. De fleste hendelsene vil alltid utgjøre lovbrudd, mens andre hendelser kan utgjøre et lovbrudd, avhengig av omstendighetene. Deltakelse i undersøkelsen var frivillig.
Mens offentlig statistikk viser omfanget av anmeldte lovbrudd, viser Nasjonal trygghetsundersøkelse også viser forekomsten av lovbrudd som ikke ble politianmeldt. NOVA ved OsloMet, Frischsenteret og Ideas2evidence står bak Nasjonal trygghetsundersøkelse.
Artikkelen ble først publisert på oslomet.no