KRONIKK: Det er velkjent at omfangsstudier av vold og overgrep gir et svært godt grunnlag for å sikre kunnskapsbasert politikkutforming.
Av Cecilie Daae, direktør ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) og Guro Ødegård, direktør ved NOVA, OsloMet.
Regjeringen lanserte nylig sin opptrappingsplan mot vold mot barn og vold i nære relasjoner. Vi reagerer sterkt på at planen ikke har med noen tiltak for å sikre forskning på omfang. Det er velkjent at omfangsstudier av vold og overgrep gir et svært godt grunnlag for å sikre kunnskapsbasert politikkutforming.
Verdens helseorganisasjon (WHO) og UNICEF har anerkjent vold som et globalt folkehelseproblem. Norge er gjennom Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (også kjent som Istanbulkonvensjonen) forpliktet til å overvåke forekomsten av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
For å møte denne forpliktelsen, må det gjennomføres solide, gjentakende, representative forekomststudier om vold og overgrep i den norske befolkningen. Hvordan slik forskning kan sikres bør være et nasjonalt anliggende.
Krever kapasitet og kompetanse
Det å vedlikeholde store datasett og å følge utviklingen på feltet framover med nye datainnsamlinger, krever helhetlige grep. Fremfor alt handler det om å sikre en institusjonell infrastruktur. Vi trenger forskningsmiljøer som har nødvendig kompetanse og kapasitet til å gjennomføre slike studier, med de mange etiske utfordringene dette innebærer, samt systemer for sikker lagring og deling av data.
På andre politikkfelt sikres forskningsinfrastruktur gjennom faste oppdrag. Et nærliggende eksempel er NOVAs Ungdata-undersøkelse, som nettopp har til hensikt å framskaffe et godt kunnskapsgrunnlag for lokal og nasjonal folkehelsepolitikk overfor ungdom, og at forskere har tilgang til data om denne livsfasen og dermed kan bidra til utviklingen av ny kunnskap.
Dette krever en bevissthet om behovet for forskningsinfrastruktur og en tydelig prioritering i nasjonal politikk og finansiering.
Vi ønsker oss en diskusjon om hvordan forskningsinfrastrukturen på vårt område kan sikres bedre enn det Opptrappingsplanen legger opp til.
Tilbakeskritt for forskningen
Prosjektfinansiering – slik myndighetene nå legger opp til, ved å kanalisere midler til forskning om vold og overgrep til Norges forskningsråd – er ikke nok. Uten støtte til infrastruktur er vi på vei tilbake til den situasjonen som beskrives i forrige opptrappingsplan mot vold og overgrep (Stortingsmelding 15 (2012-2013)), der det ble etterlyst omfangstudier som fulgte utviklingen på feltet.
Hvorvidt og hvordan NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) og NOVAs tidsserier kan videreføres er nå opp til forskningsmiljøene selv og hvilke søknader som når opp i den skarpe konkurransen i Norges forskningsråd. Vi risikerer med andre ord at forskningen igjen blir mer ad-hoc-preget. Når myndighetene etterspør representative data som også omfatter ulike minoritetsgrupper, blir mangelen på satsing på infrastruktur for omfangsforskning ytterligere problematisk.
Gjennom pålitelige omfangsstudier, som inkluderer ulike minoritetsgrupper og livsfaser, kan Norge også i det videre oppfylle sine forpliktelser og sikre berørte av vold og traumer et bedre liv.
Allerede rigget for formålet
Både NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har over tid bygget opp mye kompetanse om hvordan omfangsstudier om vold og overgrep kan gjennomføres. Det har blitt mulig gjennom ulike former for prosjekt- og miljøstøtte: NKVTS gjennom sin studie av voksenbefolkningen (gjennomført i 2014 og 2021/2022), UEVO-studien (gjennomført i 2019 og 2020) og NOVA gjennom UngVold-undersøkelsen (gjennomført i 2007, 2015 og 2023).
Vi trenger kontinuitet i omfangsforskningen
Selv uten å skjele til de dramatiske hendelsene vi har sett i starten av dette året med hensyn til partnerdrap og vold i nære relasjoner, vet vi at vi har en uønsket utvikling på dette feltet. Det blir blant annet gjort grundig rede for i Regjeringens nylig lanserte Opptrappingsplan, med referanser nettopp til de befolkningsstudiene NKVTS og NOVA har gjennomført. Men planen inneholder overraskende nok ingen tiltak for å sikre at denne forskningen videreføres.
Vi hadde ikke vært der vi er i dag, og hatt de diskusjonene vi har, om det ikke hadde vært for disse og andre omfangsstudier om vold og overgrep. Denne forskningen har bidratt med oppdatert kunnskap om vold og overgrep som fenomen, hvordan voldsbildet utvikler seg over tid, hvilke grupper som er i større risiko for å bli utsatt, og hvordan slike opplevelser påvirker helse og tilknytning til skole- og arbeidsliv. Vi har ikke råd til å ikke videreføre dette arbeidet.
Først publisert på forskning.no (10. februar 2024)